tirsdag 28. desember 2010

SN: 2006 Pinot Gris 360P Grand Cru Muenchberg, Domaine Ostertag


Tir Des 28, 2010



Dag 2 uten luft trukket ut, av Riedel Vinum Chianti fra kjøleskapstemperatur.

Lys, gullgul og krystallklar.

M+ nese. Tørket aprikos som forsvinner med litt virvling av glasset. Konsentrert gul frukt med tropiske tendenser. Melon, honning og svak sødme. Mineralitet.

Litt flat inngang i munnen. Medium fylde og medium syre. Konsentrert. Masse mineralitet mot skifer. Ren konsentrert gul frukt kommer i bakgrunnen. Lang mineralsk avslutning som er nesten sviende. Ungdommelig. Som vanlig i Alsace kunne jeg tenkt meg litt friskere syrespill. 

Det skrives at denne har hatt tid i 228 liters eikefat. Kjenner ikke noe til det. Biodynamikk og terroir kommer antagelig godt til uttrykk her. Ren, mineralsk og konsentrert er kjerneord.

88-91 poeng.







mandag 20. desember 2010

Umodne ungstuter med tilpasningsvansker

Når vi er på ett nivå hvor det diskuteres hvor mange sekunder av forsinkelsen til blomsterutdelingen Petter Northug er ansvarlig for, er vi på ville veier. Ikke vi, men Petter Northug. Han har lagt seg på en relativt kontroversiell linje i lang tid. At han vil styre sin tid forstår jeg godt. At han ikke vil følge normale retningslinjer som alle andre har jeg ingen forståelse for. Problemet er at når noen minutter forsinkelse blir en så stor sak, så viser det at han allerede har strukket strikken for langt.

Saken minner meg om en annen primadonna. Håvard Bøkko laget forrige sesong masse uro og irritasjon. Han sto til og med frem på TV og utbasunerte at han gir blaffen i alle andre, tenker bare på seg selv. I år er han merkelig stille. Det gikk kanskje ikke så bra alene, så da kryper man tilbake til fellesskapet for å få hjelp.

Idretten har bruk for enere. Enere som Marit Bjørgen, Andreas Thorkildsen, Ole Gunnar Solskjær, og alle de andre med normal folkeskikk og et ego som får plass i kroppen.

Northug og Bøkko har vi derimot ikke bruk for.

søndag 12. desember 2010

Restaurant La Fornace, San Vittorio Olona, Milano, kveld 2




Dagens Barbera, se smaksnotat i eget innlegg.


Dagens appetittvekker, nå med gravet laks. Vakker reddik.



Blandet salume, bresaola i parmesankurv, mortadella, skinke og pølser. I tillegg en skål med kraftig ansjos. 



Den eneste skuffelsen på La Fornace. Ravioli med gåselever og en ubestemmelig fruktig saus. Forferdelig struktur og smaksblanding, samt ulekkert visuelt. Kokken kom ut og ba om unnskyldning etter å ha fått den i retur.


Nydelig perlehøne rullade med grønnsaker. Sort trøffel med god aroma. Både visuelt og smaksmessig en vinner.


1990 Grappa riserva del Comte Ludivico de Spessa.


I 25 år har jeg reist til Italia på jobb og må ha forsøkt over 100 grappa. Alle har vært varierende grad av PY for min gane. Nå har jeg funnet en jeg liker. Meget kraftig, men med lite av den ettersmaken jeg ikke klarer. Laget på bordeaux-blanding (cabernet sauvignon, merlot og cabernet franc) og lagret på fat fra ponot bianco produksjon.


Dagen petit fours med noen nye varianter, bl.a. en nydelig lengst bort med fikenkompott på toppen.

Restaurant La Fornace, San Vittorio Olona, Milano, kveld 1

Onsdag og torsdag sist uke bodde jeg på Poli Hotell i San Vittorio Olona uten for Milano. I hotellet ligger en restaurant som har lang tradisjon, først som eget sted og de siste 5 årene i dette hotellet. 

Dette er onsdag kveld middag.

Bellavista 2004 Pas Opere ble drukket til samtlige retter.


Lekkert utvalg av brød og grissini.



Først en apetittvekker, bruschetta og granateple.


Andelever med ristet loff, vingele, syltet søt løk og syltet eple. Løken best til  andeleveren.


Sort tagliolini med hummer, frisk tomat og dill. Hummerkraft trukket inn i pastaen. Vanvittig smaksbombe.


"Tuna vertical" var navnet på retten. Vakkert tilbredt og utrolige smaker.


Først lå finhakket rå tunfisk med blåbær, bjørnebær og bringebær, med litt pistasj kjerner på toppen. Nammenam !


Perfekt stekt tunfisk på saus av tunfisk, gulrot og aubergine. Herlig !


Stekte tunfiskskiver mellom butterdeigflak. Granateple. Yummie !


Tuna Vertical ble servert på et stort glassfat. Virkelig lekkert !


Tredelt dessert. Tiramisu foran, Bonet Piemontese (en slags sjokoladepudding) til venstre, og Panna cotta al caffe til høyre. Alle like gode !


Petit fours i form av små julekaker og tilhørende sjokalade dipp. Til en espresso ble det nydelig.


Restauranten anbefales om du er i nærheten.

SN: 1990 La Bogliona Barbera d'Asti, Scarpa




Ved en middag på restaurant La Fornace i San Vittorio Olona utenfor Milano sist torsdag fant jeg på vinkartet denne vinen i årgangene 1988, 1990 og 1996. To flasker 1988 var døde og jeg ba kelneren prøve 1990. Den var perfekt. Åpnet noe slitent på nese og i munn, men tok seg opp til store høyder med lufting.

Den ble drukket over mer enn tre timer til diverse retter som skinker og pølser, ravioli med gåselever, og perlehønerullade med sort trøffel og grønnsaker.

Lys, vakkert rød med lite skjær av murstein. Klar.

M+ nese av moden frukt. Litt mørkere toner mot tjære. Litt krydder. Elegant. Friskere med litt luft.

Bløtt medium anslag. Moden rød frukt, M+ syre, balansert, meget lang. Herlig tørr avslutning med liten bitterhet. Friskere også her med luft. Røde kirsebær, om enn modne.

Forbausende kjølig stil. Etter over en time i bred karaffel er frukten til forveksling lik en burgunder på modningens rand. Friske fine bringebær. Lett, elegant, fantastisk syre. Munnen og nesen følges ad hele veien. Det begynner å gå opp for meg at dette kanskje er en av de perfekte vinene, som vi så sjelden finner. Nøt resten til Pink Floyd og Eva Cassidy på stereoen, med Italiensk som bakgrunn.

Nydelig farge etter nesten tre timer i karaffel


Lammerull, del 2

Da er lammerullen kokt. 


Rett ut av gryta og ned på et ark alufolie i pressen. Brukes folie for a hindre at kraft renner overalt når pressen skrues til. I tillegg dekker det til rullen gjennom døgnet som følger. Jeg skrur pressen ned til ønsket nivå, som for meg er 6-7 cm tykkelse på den ferdige rullen.


Pressen setter jeg i uteboden. Med en fryser i samme bod er det såvidt over frysepunktet.

Reinsdyr og Cornas

Igår hadde jeg en av de beste viltmiddag opplevelsene noengang. Selskap hos svoger og svigerinne. 

Svoger laget helstekt reinsdyr ytrefilet med champignon, spinat, ovnstekte halve mandelpoteter og en lett og kremet saus med einerbær.


Til maten fikk vi 2002 Clape Cornas. En dårlig årgang i nordlige Rhone, hvor Clape har laget en nydelig vin. Jeg smakte denne årgangen hos Clape i 2008, da gav den litt lite nyåpnet nede i vinkjelleren. Vi smakte med Olivier når faren Pierre-Marie kom med en flaske 2002 som svar på mitt tidligere spørsmål om modningstid på denne årgangen. Han mente den burde ligge litt til den gangen.


Nå er den åpen og meget elegant. Kompleks, balansert og lang, med nydelig kjølig frukt av bjørnebær og krekling. deilig middels syre og bra med tanniner. Det preget av knust svartpepper som ofte følger syrah druen i litt godt monn er totalt fraværende. En meget bra match til maten. Nå er jeg lykkelig for at jeg kjøpte de tre siste flaskene av denne på Briskeby for noen år siden.

Lammerull

Morgensyssel på landet i Jordbærstien. To lammeboger ble skåret ned igår og blandet med krydderet. Idag fylles en stor slagside med kjøttet og rullen syes igjen med tynn sterk tråd og en magnum stoppenål.

Jeg sjekker først med å legge kjøtt inn i slagsiden for å se hvor mye det er plass til. Justerer så litt på kantene til slagsiden og starter med tette sting fra en ende. Etterhvert som sømmen går fyller jeg etter med kjøtt og stapper litt for å få minst mulig luftlommer. Når den er ferdig sydd "elter" jeg den litt for å få en rimelig jevn rull.


Oppskrift

ca 1 kg nedskåret lammekjøtt, jeg bruker 2 boger, og lager små biter og remser.
1 stor slagside, du får den i kjøttdisken utbeinet.
4 ss finhakket løk
5 ss salt
3 ts sukker
3 ts malt ingefær
4 ts malt svartpepper
1 pose gelantinpulver (om rullen en stor, for å holde skivene hele)

Nedskåret kjøtt og de andre ingrediensene kan blandes sammen dagen før eller rett før du syr rullen. Kok opp en stor kjele med lettsaltet vann, gulrot, purre, løk, pepperkorn og etpar små biter frisk ingefær. Legg i rullen og kok den i ca. 2 timer.

Ta ut rullen og legg den direkte i press på et kjølig sted over natten. Om du ikke har presse så kan du bruke etpar trefjøler og noen bøker eller en jerngryte som vekt.

Dagen etter tar jeg ut sytråden fra rullen og skjærer den i passe biter. Pakkes i folie og plast før de legges i fryseren.

Serveres som pålegg i 3-4mm skiver med sennep.

lørdag 11. desember 2010

Forberedelser

Normalt starter forberedelsene til Jul med å lage lammerull, sylte og Videsæterkaker første søndag i advent. Det er nå 2 uker siden. Mye reiser og mye selskapeligheter har satt en stopper for normalen.

På vei hjem fra Gardermoen og Italia igår stoppet jeg på Centra Høvik og fikk kjøpt inn nesten alt jeg hadde behov for. Manglet bare litt skinkestek som blandingskjøtt i sylten. Så dag på samme sted, "Nei skinkestek har vi bare ferdigsurret i plast" kom det fra ekspeditøren i kjøttdisken. 99,- kiloen og mye plast uten å se råvaren. Jeg spør om jeg kan få kjøpt bare kammen på ribba som ligger i et berg bak glasset. "Jada" får jeg omsider etter litt sjekk, og erkjennelsen av at resten blir en tynnribbe. "En drøy kilo takk". På prislappen står det snaut 50,-, for ren filet med litt fettrand. Jeg undertrykte lysten til å spørre om kiloprisen på svin ytrefilet.

Idag er to lammeboger skåret ned til det som skal bli lammeruller imorgen. Buklist og kam skal bli sylte.

Kornnek er hengt opp i syrinen på terrassen. Tujaen har fått belysning. Fruen har stekt berlinerkranser og er igang med neste slag nå. Ikveld blir det hyggelig lag med to vennepar, hos ett av dem.

Om to uker er leiligheten full av familie og Julen i full gang. Vi er klar og nyter det!