2004 Chateau Gombaude-Guillot, Pomerol

Mørk rød med rosa kant. Dyp minus. Klar.
Stor nese. Den første halvtimen mye maskuline stallkrydre, lær, svette, sigar, sjokolade. Deretter lekker, mørk og ren frukt, blå plomme og litt solbær, blyant, et ørlite grønt drag, streif av vanilje.
Middels munn. Gode fine tanniner og god syre. Syrlige blå plommer. Mineralsk mot metall. Balansert, med middels lang avslutning og pen tørring. Relativt elegant og leskende.
Et ungt uttrykk etter litt luft på denne nå, både i øyne, nese og munn. Økologisk sertifisert når denne ble laget, idag biodynamisk. 85% Merlot og 15% Cabernet Franc. Famileeiet i mange generasjoner, drives idag av Claire Laval.
Tror denne blir bra til braisert svinenakke med ratatouille variant. ... og det ble den :)

1998 Chateau Langoa Barton

3. cru, og søstervin til 2. cru Leoville Barton som ligger sydvendt der Langoa ligger nordvendt. Felles eier som jobber klassisk. Begge da i Saint-Julien på Bordeaux sin vestbredd. Begge vinene lages i kjelleren til Langoa, etter sigende på identisk måte.
En av de vakreste vinene jeg har sett i et glass. Som flytende mørk rød silke, med bare en smal vandig kant. Dyp minus, klar.
Fra nyåpnet flaske og for lav temperatur er det en meget beskjeden nese. Kanskje det er min vikende influensa? Aner mørk, ren og elegant frukt.
Elegant munn med ren, rød frukt og tørre fine tanniner. Jeg må sjekke om jeg har fått med med 2010 årgangen som jeg kjøpte samtidig. Det er ingen tegn til de 15 årene denne har under korken. Her får jeg bare vente på mer temperatur og luft. Hyttetemperaturen er 13 grader og stigende. Jeg klarte ikke vente. Lammeskanken svetter i jerngryten, og der blir den tre timer til. 6 timer er passe. Steinsopprisotto blir tilbehør.
Neste dag, luktesansen tilbake.
På nese nydelig mørk frukt, mest mot mørke syrlige kirsebær, og pen solbær bak. Svak montol. Intens, med svakt fatkrydder.
I munnen utsøkt frukt, så ren og klar. Samtidig konsentrert og elegant. Meget bra struktur som balanserer frukten. Tørre fine tanniner bidrar i den lange avslutningen. Lett fatkrydder i bakgrunnen.
Dette er en nydelig, klassisk vestside Bordeaux. Forbausende ung i uttrykket.

1989 Chateu Taillefer, Pomerol

Mørk rød, klar, begynnende bruning. Etter en stund i karaffel har den farge som mørk cognac med rødskjær.

Middels nese, sigarkasse, begynnende modning, med luft litt mer modning, men fortsatt godt på rett side. Jern og rød frukt kommer etterhvert.

Fruktig munn, middels syre, middels tanniner av den finkornete og lett bitre typen. Frukten begynner å få aldringspreg, men viser frisk, syrlig, rød plomme. Balansert og lang avslutning med pen tørring.

En relativt elegant østside Bordeaux med god nok struktur og fruktighet til å takle den tiltenkte entrécôte kammen med bernaise og poteter, alt laget på grillen. 

2001 Chateau Certan de May, Pomerol

Ren, mørk rød, dyp minus, mursteinsfargen er iferd med å ta sakte over, klar.

Stor kompleks nese, lær, skogbunn, friske modne solbær, grønn paprika, modne røde plommer. 

Middels anslag, overraskende elegant med tanke på den rike nesen. Ren frukt av røde plommer som øker på med luft,  lær, litt rått kjøtt. Tydelige, perfekte tanniner, middels grove. Middels syre. Balansert. Meget lang avslutning med god tørring.

Pomerol gir meg stadig stor glede til bra pris. Nå er ikke dette noen billigvin med sine 490,- på polet, men i forhold til mange andre Bordeaux viner er det bra. Med sin druemix på Merlot 70%, Cabernet Franc 25%, Cabernet Sauvignon 5% lever den godt etter 12 år. Den er nydelig moden, men er sikkert klar for 10 år til før drikking blir nekrofili. Det finnes ukjøpte skatter på polet, men denne er det nær tomt for.