2013 Brosseau Chalone Chardonnay, Copain

Gullgul, lys pluss, krystallklar.

Stor, frisk nese. Kraftig og ikke helt behagelig moden pære i starten. Diskret floralitet. Etter en liten time reduseres pæren og tilbake står en nydelig ren nøytral gulfrukt med en touch av pære bak. Floraliteten fortsetter.

Stor, frisk munn. Fyldig og kjølig frukt, viskøs og glatt. Ren, lekker og nøytral gul frukt. Nydelig fragmentert syre, nesten som finkornete tanniner i gammel nebbe, tørrer lekkert sammen med lys steinmineralitet. Balansert på den tørre siden. Lang kriblende avslutning.

Dette er godt, og i tråd med det nye vin-California. For meg et godt alternativ til Puligny-Montrachet 1ere til kontemplasjon på baktrappen i Vassfaret, uten sammenlikning forøvrig.

En artig sak med denne er at Chalon appellasjonen var den som brakte frem druene til chardonnay sensasjonen i Paris i 1976, i følge Copain. 2013 er en meget bra årgang.

2011 Blanc de noirs brut, Schramsberg Vineyards, California

89% PN, 11% C fra et utvalg vinmarker.

Julekule matt gull, lys pluss, klar. Små rolige bobler.

Litt gjerrig nese fra start, bare en touch av ingefær. Så fyldig moden sitrus med hint av modne markjordbær. Lett toast.

Ekspansiv mousse, opp som en løve ned som en skinnfell. Stor syre (britene ville kalt den tart) og mineralitet med tydelig bitterhet. Moden sitron og syrlige epler i en pen frukt. God konsentrasjon og fin balanse, deilig på den tørre siden i et lett fyldig og kremete oppsett. Lang ettersmak.

Schramsberg påstår at de slapp den første sprudlende BdN i USA i 1967. Meget behagelige 11,8% alkohol. Dette var en positiv overraskelse. Champagne må se opp. Både Italia, UK og USA servert sprudlende viner som er fullgode erstatninger. De har kanskje ikke toppene foreløpig, men du verden for noen charmerende viner av høy kvalitet de lager.

2011 Lyra Viognier, Sean Tackrey, California

Drukket 29.07.14

Gull, lys pluss, krystallklar.

Middels nese, fruktig. En anelse sødme over noe grønlig og litt sitrus. Melon gir sødmen, umodne gule plommer det grønlige og en touch av lime. Er det et viff av bålplass?

Fyldig munn. Konsentrert frukt, melon og moden pære, som er mer opptatt av å levere enn å flørte. God syre som er mer brysk enn lekende og god svakt bitter steinmineralitet med et saltstikk. Den virkelig angriper ganen langt utover. Balansert. Ettersmaken sitter i minutter, men om den er behagelig er en smakssak. Svakt kladdete fruktsødme dominerer.

Den er god på en varm terrasse om man liker litt opponering. Til maten derimot, som var grillet kveite, gulrot og rød paprika, kom alkoholen på 14,6 prosent frem. Litt ubehagelig alkostikk. Innrømmer at jeg måtte i kjøleskapet og hente resten av en Wechsler Riesling Westhofen som gjorde et perfekt innhopp. Lyra får vise seg utover kvelden, alene.

Sean Tackery sier " It is not a wine for puritans, oenological or otherwise, and bears little resemblance to most other white wines. Those whom it seduces will revel in the experience." Som amerikanere flest bruker han et stort språk, men at denne gir reaksjoner og ikke nødvendigvis bør prøves av "mainstream" drikkere, er nok riktig.

2008 Stags Leap, Napa Valley Chardonnay

Gullgul, lys pluss, klar.

Ved åpning igår kraftig fløtekaramell, som i de gamle smørmalt dropsene, som overdøvet det meste annet. Ren frukt anes i bakgrunnen. Idag etter et døgn i åpen flaske i kjøleskapet er fløtekaramellen bare svakt tilstede. Frem kommer en lett toastet frukt nærmere en Mersault. Litt sitrus kanter pent sammen med ørlite popcorn.

Relativt friskt anslag, middels fylde, OK syre. Tørrer deilig. Kjølig gul frukt og litt mineralitet. Balansert. Middels lang avslutning.

Ikke værst til prisen, men jeg er lite glad i smørmalten og popcornet. Vi hadde Hirsch sin Sonoma Chardonnay fra -12 samtidig. Forskjellen var like stor som prisen, med Hirsch som en strålende elegant vin. Den er tom idag, så ingen notater.

1997 Ridge Montebello

I disse USA vintider er det på sin plass å kalibrere løkene med noe av det bedre derfra. 

Mørk, mørk rød, tett og antatt klar. Som flytende fløyel i glasset. 

Stor nese av mørke røde modne og lune bær og en lekker kanting med mint. Konsentrert, dyp og elegant. 

Stor munn. Først masse konsentrert og kjølig frukt fra modne mørke kirsebær og moreller i lekker miks. Så kommer syre og tanniner i perfekt balanse med den store frukten. Nydelig kombo av tørring og syrekiling mens fruktsødmen fyller munnen. Perfekt. Meget lang avslutning. 

Dette er så godt at de ca 1.200 polet tok på auksjon for Montebello er å anse som billig. Spesialpolene har også hatt bl.a -94 på magnum til litt over 2.000. 

Når det er +3 ute, det sludder seriøst, snøen la seg så vidt i formiddag og jeg har bedrevet vedhogst idag her på hytta i Vassfaret, da er dette manna fra himmelen foran peisen. Den skal få se en pizza om etpar timer. 

2008 Vine Hill Vineyard, Russian River Valley, Kistler, USA

Grønngul, klar, lys pluss.

Konsentrert gulgrønn frukt, sitrus, frisk, ren og mineralitet i retning petroleum.

Middels anslag. Fruktig og en kraftig, homogen syre. Konsentrert, dyp frukt. Melon, sitrus, gul plomme. Pent tørrende utgang. Også her en god mineralitet, nå mot mørk stein. Balansert vin som blir værende i munnen lenge, med en svak sødme i frukten.

En kraftpakke av en hvitvin, som ventet fra USA, men uten eikepreg og overekstraksjon. Ikke av de mest eøegante fra Kistler. Nydelig vin med et langt liv foran seg.