Pjoltergeist i Oslo, fantastiske smaker

Torsdag denne uken fikk jeg omsider planlagt meg en middag på Pjoltergeist. Det har strømmet inn positive meldinger om dette spesielle stedet i den fortsatt rimelig obskure plassen Rostedsgate i Oslo.

Chef Atli Mar Yngvasson hadde komponert en spesiell meny, og hvilke smaker vi fikk stifte bekjentskap med. Hovedsaklig sjømat, men også kjøtt. Jeg var litt for ivrig på maten i starten, så bilder av de nydelige baconsvorene med passende dip, og den fantastiske kimchien finnes ikke. Kimchi, gjæret grønnsaksuppe var utrolig frisk, hadde god chilisnert og en fantstisk sylighet. Sommelier Sverre Bøyum var tett inne i vinvalgene, som traff perfekt.

Egon Müller sin 2008 riesling spätlese var det "tørre" valget til de første rettene. 

Noriruller med hummer og kongekrabbe. For en konsistens, myk, saftig, og hvilken smak. Dette er stort.

Kamskjell og kråkebolle med söl, en type tang. En utrolig vakker rett, hvor smakene overgår utseende. Kråkebollens nesten tomataktige intense fylde matcher perfekt kamskjellets delikate fete sødme og tangens nær tobakkliknende bidrag.

Julian Haart sin riesling Piesporter følger Egon Muller. Vakker moselnese og stor eleganse.

Akkarsalat med grønnsaker. Akkurat passe tygg uten å være seig, og med fantastiske smaker.

Fritert akkar med söl-remulade var kjempesnadder.

Her gikk smaksløkene bananas. Konsistens, lukt, smak. Kongekrabbe med blomkålpuré og wonton chips.

Neste ut var skrei med vintertrøffel og savoykål. Nok en gang fantastiske smaker, perfekt tilbredt. Flakete skrei og kål med akkurat passe tygg.

Til skreien drakk vi Schiste fra Ganevat. Den trenger luft og blir fantastisk.

Cornas til kommende kjøttrett, 2009 fra Allemand. Strålende vin.

En liten hvilerett kalte Atli det. Iberico svinenakke i sprø salat. Yummie.

Entrecote ble servert med hele småpoteter. Potetene hadde nok vært kjølige og regnet til en annen rett. Poteter som varmes opp smaker ikke godt. Kjøttet derimot, med en bernaise-liknende saus var nydelig.

Vi avsluttet med fire oster, fulgt av to passende viner. Da var kvelden så sen at jeg måtte forlate åstedet for å rekke siste buss hjem.

Oppsummert, kjempehyggelig, kjempegodt, fullt hus, god musikk, fantastiske smaker og en kontroll på varmebehandling av råvarer som jeg ikke har opplevet før. Jeg kommer snart igjen !

2012 Riesling Longuich Maximin Herrenberg Alte Reben Trocken, Carl Loewen, Mosel

Drukket 04.08.14

Gull, mørk minus, krystallklar.

Stor nese. Mørk sødme. Frisk lime. Modent eple. Konsentrert og dyp.

Middels pluss munn. Salt i inngangen. Stor struktur med homogen syre og mørk mineralitet. Konsentrert og ren frukt av eple og honningmelon. Lekkert tørrende, nydelig balansert. Meget tilstedeværende i munnen i flere minutter.

Vinen skiller seg ut. Saltet, den mørke mineraliteten. Nydelig håndarbeid. Denne vinmarken ligger langt vest i Mosel. Loewen tenker terroir og tradisjonell vinifikasjon uten for mye innblanding.
Skulle gjerne hatt en kasse og fulgt den i 24 år :)

En liten brannfakkel til slutt. Det hyles etter luftige og superelegante rieslinger. Jada, de er gode. Men de litt mer kropperte rieslingene fra Tyskland, Frankrike, Australia med flere er virkelig gode. Forskjellen er vel omtrent som forskjellen på Maemo sin totale eleganse målt opp mot et topp brasserie. Eller en anemisk toppmodell målt opp mot en ...... nei, dette er Rune R best på å ordsette, selv om han ikke er enig i vurderingen :)

2005 Riesling Auslese Graacher Himmelreich, Willi Schaefer

Rett fra åpning.
Gullgrønn, lys pluss og krystallklar.
Oj-nese. Hvor er friskheten? Tung vanilje, aner epler i bakgrunnen. Sødme.
Stor munn med høy viskositet. Innpakket frukt. God syre som tørrer lekkert bakover. Middels sødme, som kanskje er større enn jeg tror. Friske epler mangler, men anes under. Et mørkere slør ligger over og stenger. Har denne fått mye fat, eller er det en form for mørk mineralitet som skygger? Sødmen er stor. Så stor at den pakker inn frukt og syre. Den lekre syrlige tørringen i ettersmaken røper mye. Der er det også en god mineralitet.
Så, både grønnskjæret og den høye sødmen tyder på en vin som bør få mye mer tid. Det får den ikke her. Min eneste flaske, og den er halv. Fruen sier nam, og dett var dett.

2010 Riesling Trocken, Siefersheimer Heerkretz (1'er), Weingut Wagner-Stempel, Rheinhessen

Gull med tydelig grønnskjær. Krystallklar. Lys pluss.

Middels nese, ren, kompleks, lime, moden ananas, appelsin, sitrus sirup. Svak lys mineralitet. Etterhvert hvit fersken.

Frisk og fruktig inngang i munnen. Stor syre som er godt på den grønne siden. Lime, umoden fersken, litt tropisk frukt, nydelig mineralitet. Konsentrert og balansert på den syrlige siden. Den sitter lenge og kiler lekent.

2010 kommer tydelig frem i denne meget friske utgaven. Høy syre, god frukt. Ingen kosevin for de syreskye, men herlig å analysere over litt tid for de interesserte. Spennende utfordring matmessig. Limemarinert hvitfisk som kveite, med litt finhakket kapers til mineraliteten, er det første som faller meg inn.

2011 Viesslinger Bruck Riesling, Veyder-Malberg, Spitz/Wachau

Gullgul, meget lys, krystallklar.

Middels pluss nese. Meget elegant. Lys frukt, lys mineralitet, snev av anis, lett sødme. En vakker blanding av en lekker Mosel kabinett og en skarp Wachau smaragd.

I munnen middels anslag. Svak sødme. Konsentrert elegant gul frukt. Lekende sitrussyre som tørrer deilig, lyse mineraler spiller i trekant med fruktsødmen og syren. Intet umiddelbart syreangrep, den bare er der i fullt monn. Meget elegant og perfekt balansert. Meget lang, med stigende mineralitet. Munnen er bergtatt i minutter. Også her en nydelig miks av Mosel kabinett og en skarp Wachau smaragd.

 Det ligger noe å lurer under, en ren mineralitet og rasesyre, pakket inn i babyfett fra Mosel. Nydelig nå, men dette tror jeg fortsetter å være det lenge, bare i en annen drakt etterhvert.

Litt av forklaringen på det jeg nettopp har smakt finner jeg på baketiketten på den elegante langhalsede flasken. Glimmerskifer grunn i steinterrassene 400 m.o.h. i Wachau, nærmere bestemt Spitzer Graben, den kjøligste vinmarken i området. Gamle vinstokker og mye håndarbeid.

Jadda!!

1981 Riesling Tiefenthal Gedersdorf, Mantlerhof, Østerrike

Mørk gul mot gull, klar.

Konsentrert nese, modne gule plommer, honning og litt tørket frukt. Mineralitet fra stein.

Fyldig munn, stor mineralitet, stor syre, konsentrert elegant moden gul frukt. Meget velkomponert, balansert og meget lang. Tørrer pent. Den gleder meg rundt i munnen i minutter. Vakker gammel riesling som leverer så så det holder.

Korken forsvant rett ned i flasken ved første uvørne berøring. Overføring til karaffel. Den tåler det, vi får se hva som skjer utover kvelden.

Fargen tilsier påskevin :) Østerrike er et fantastisk land for hvite viner. Mange lagrer utrolig godt med fantastiske resultater, og de er tilgjengelige i Norge. Arne Ronold var i mange år en slags ambassadør for disse vinene. Det gjorde han rett i.

God Påske !