2013 Brosseau Chalone Chardonnay, Copain

Gullgul, lys pluss, krystallklar.

Stor, frisk nese. Kraftig og ikke helt behagelig moden pære i starten. Diskret floralitet. Etter en liten time reduseres pæren og tilbake står en nydelig ren nøytral gulfrukt med en touch av pære bak. Floraliteten fortsetter.

Stor, frisk munn. Fyldig og kjølig frukt, viskøs og glatt. Ren, lekker og nøytral gul frukt. Nydelig fragmentert syre, nesten som finkornete tanniner i gammel nebbe, tørrer lekkert sammen med lys steinmineralitet. Balansert på den tørre siden. Lang kriblende avslutning.

Dette er godt, og i tråd med det nye vin-California. For meg et godt alternativ til Puligny-Montrachet 1ere til kontemplasjon på baktrappen i Vassfaret, uten sammenlikning forøvrig.

En artig sak med denne er at Chalon appellasjonen var den som brakte frem druene til chardonnay sensasjonen i Paris i 1976, i følge Copain. 2013 er en meget bra årgang.

2011 Blanc de noirs brut, Schramsberg Vineyards, California

89% PN, 11% C fra et utvalg vinmarker.

Julekule matt gull, lys pluss, klar. Små rolige bobler.

Litt gjerrig nese fra start, bare en touch av ingefær. Så fyldig moden sitrus med hint av modne markjordbær. Lett toast.

Ekspansiv mousse, opp som en løve ned som en skinnfell. Stor syre (britene ville kalt den tart) og mineralitet med tydelig bitterhet. Moden sitron og syrlige epler i en pen frukt. God konsentrasjon og fin balanse, deilig på den tørre siden i et lett fyldig og kremete oppsett. Lang ettersmak.

Schramsberg påstår at de slapp den første sprudlende BdN i USA i 1967. Meget behagelige 11,8% alkohol. Dette var en positiv overraskelse. Champagne må se opp. Både Italia, UK og USA servert sprudlende viner som er fullgode erstatninger. De har kanskje ikke toppene foreløpig, men du verden for noen charmerende viner av høy kvalitet de lager.

Le Benjamin i Oslo, suverent brasserie

Dette er nok mitt favoritt spisested i Oslo. Det er koselig, det er ujålete med store smaker, akkurat som et fransk brasserie skal være. Ikke minst er det et meget hyggelig vertskap.

Vi startet med en meget god Mersault fra Comtes Lafon. For en intensitet og konsentrasjon. Vibrant levende.

Til Mersault'en fikk vi margbein med salsa verde og ansjos. Dette er lekkert, smakene smyger seg rundt deg. Jeg har aldri tørket beinpiper så nøye med toast før.

Til hovedretten en produsent jeg er meget glad i, Ganevat fra Jura.

Denne fra 2005, tilgjengelig på polet, er en blanding av tre røde druer. Smal, konsentrert, elegant, herlig struktur.

Hovedretten var kalvespyd bekledd med brissel, nyre og lever. Sautert spinat og potetpuré. Nydelig stekesjy til. Brasserie på sitt beste. Innmat regjerer !

Kremete og smakfull potetpuré.

Le Benjamin ligger nederst på Grünerløkka, rett over elven fra Jakobs kirke. Et annet stort pluss er at den fantastiske nye vinbaren Territoriet ligger rett rundt hjørnet i Markveien, og Dr. Kneips vinbar ligger ikke langt ovenfor Territoriet igjen.

Husk å bestille bord, men om du er forbi så hender det at det er ledig i baren. En løksuppe der er ikke å forakte.

Pjoltergeist i Oslo, fantastiske smaker

Torsdag denne uken fikk jeg omsider planlagt meg en middag på Pjoltergeist. Det har strømmet inn positive meldinger om dette spesielle stedet i den fortsatt rimelig obskure plassen Rostedsgate i Oslo.

Chef Atli Mar Yngvasson hadde komponert en spesiell meny, og hvilke smaker vi fikk stifte bekjentskap med. Hovedsaklig sjømat, men også kjøtt. Jeg var litt for ivrig på maten i starten, så bilder av de nydelige baconsvorene med passende dip, og den fantastiske kimchien finnes ikke. Kimchi, gjæret grønnsaksuppe var utrolig frisk, hadde god chilisnert og en fantstisk sylighet. Sommelier Sverre Bøyum var tett inne i vinvalgene, som traff perfekt.

Egon Müller sin 2008 riesling spätlese var det "tørre" valget til de første rettene. 

Noriruller med hummer og kongekrabbe. For en konsistens, myk, saftig, og hvilken smak. Dette er stort.

Kamskjell og kråkebolle med söl, en type tang. En utrolig vakker rett, hvor smakene overgår utseende. Kråkebollens nesten tomataktige intense fylde matcher perfekt kamskjellets delikate fete sødme og tangens nær tobakkliknende bidrag.

Julian Haart sin riesling Piesporter følger Egon Muller. Vakker moselnese og stor eleganse.

Akkarsalat med grønnsaker. Akkurat passe tygg uten å være seig, og med fantastiske smaker.

Fritert akkar med söl-remulade var kjempesnadder.

Her gikk smaksløkene bananas. Konsistens, lukt, smak. Kongekrabbe med blomkålpuré og wonton chips.

Neste ut var skrei med vintertrøffel og savoykål. Nok en gang fantastiske smaker, perfekt tilbredt. Flakete skrei og kål med akkurat passe tygg.

Til skreien drakk vi Schiste fra Ganevat. Den trenger luft og blir fantastisk.

Cornas til kommende kjøttrett, 2009 fra Allemand. Strålende vin.

En liten hvilerett kalte Atli det. Iberico svinenakke i sprø salat. Yummie.

Entrecote ble servert med hele småpoteter. Potetene hadde nok vært kjølige og regnet til en annen rett. Poteter som varmes opp smaker ikke godt. Kjøttet derimot, med en bernaise-liknende saus var nydelig.

Vi avsluttet med fire oster, fulgt av to passende viner. Da var kvelden så sen at jeg måtte forlate åstedet for å rekke siste buss hjem.

Oppsummert, kjempehyggelig, kjempegodt, fullt hus, god musikk, fantastiske smaker og en kontroll på varmebehandling av råvarer som jeg ikke har opplevet før. Jeg kommer snart igjen !

SN; Heidsieck, Drouhin, Vietti og Ramonet

2000 Vintage Brut, Charles Heidsieck
Lys gul, lys, klar. Ivrige minimale bobler.
Middels pluss nese. Moden eplefrukt med snev av sitrus i bakgrunn.
Frisk, fruktig og tørr munn. Middels mousse. Ren og moden eplefrukt med lett sødme. Fin steinmineralitet. Det er nok noe dosage her, det kladder litt i munnen i avslutningen.
En behagelig champagne, men jeg vil gjerne ha lavere dosage.

1994 Amoureuses, Chambolle-Musigny, Joseph Drouhin
Lukket og svakt støvete nese. Antydning til mørk og klar frukt under. Lett fat.
Middels munn. Intens. Spillende syre. Ren kirsebærfrukt, leskende. Finkornete tanniner tørrer pent, middels pluss mengde. Lang.
Plutselig er nesen midt i Piemonte. Tjære. Støvete. Kirsebær. Barbaresco.
Denne er god, strammer seg mer og mer opp. Mye mørkere og renere enn en tilsvarende på Gamle Rådhus for tre år siden. Bare mindre tegn på aldring via litt maskulint neseriff.

1964 Barolo, Vietti
Rødbrun, lett skyet, lys pluss.
Ikke helt ren nese. Sopp. Kjøttkraft. Aceton.
Middels munn, uren frukt. God struktur.
Ingen god vin, det er en urenhet mot sopp som ødelegger.

1998 Bienvenue Batard-Montrachet, Domaine Ramonet
Orange, lys pluss, klar.
Våt ull, nøtter, sopp.
Middels munn, syrlig, endel gul frukt, tørrende. Sitrus og mineralitet. Balansert. Lang.
Tror denne bare har blitt gammel, ikke oksydert. Fortsatt drikkbar, og tar seg opp med lufting.

2012 Mersault Les Genevrières, Domaine Tessier

Lys gul, krystallklar og lys. 

Elegant og fruktig nese. Mandarin og appelsin, moden sitron. Ren. 

Fyldig og fruktig anslag, viskøs, tørrer godt. Syren gjemmes nesten bak all frukten som også bærer endel sødme. Stor steinmineralitet. Pakket med konsentrert frukt, tropisk, hint av appelsin. Balansert i all sin voldsomhet. Meget lang med god syre og frukt. 

En kraftplugg for kjelleren. Eller som erstatning for godteposen til barnetimen på lørdag. 

2011 Lyra Viognier, Sean Tackrey, California

Drukket 29.07.14

Gull, lys pluss, krystallklar.

Middels nese, fruktig. En anelse sødme over noe grønlig og litt sitrus. Melon gir sødmen, umodne gule plommer det grønlige og en touch av lime. Er det et viff av bålplass?

Fyldig munn. Konsentrert frukt, melon og moden pære, som er mer opptatt av å levere enn å flørte. God syre som er mer brysk enn lekende og god svakt bitter steinmineralitet med et saltstikk. Den virkelig angriper ganen langt utover. Balansert. Ettersmaken sitter i minutter, men om den er behagelig er en smakssak. Svakt kladdete fruktsødme dominerer.

Den er god på en varm terrasse om man liker litt opponering. Til maten derimot, som var grillet kveite, gulrot og rød paprika, kom alkoholen på 14,6 prosent frem. Litt ubehagelig alkostikk. Innrømmer at jeg måtte i kjøleskapet og hente resten av en Wechsler Riesling Westhofen som gjorde et perfekt innhopp. Lyra får vise seg utover kvelden, alene.

Sean Tackery sier " It is not a wine for puritans, oenological or otherwise, and bears little resemblance to most other white wines. Those whom it seduces will revel in the experience." Som amerikanere flest bruker han et stort språk, men at denne gir reaksjoner og ikke nødvendigvis bør prøves av "mainstream" drikkere, er nok riktig.

2012 Riesling Longuich Maximin Herrenberg Alte Reben Trocken, Carl Loewen, Mosel

Drukket 04.08.14

Gull, mørk minus, krystallklar.

Stor nese. Mørk sødme. Frisk lime. Modent eple. Konsentrert og dyp.

Middels pluss munn. Salt i inngangen. Stor struktur med homogen syre og mørk mineralitet. Konsentrert og ren frukt av eple og honningmelon. Lekkert tørrende, nydelig balansert. Meget tilstedeværende i munnen i flere minutter.

Vinen skiller seg ut. Saltet, den mørke mineraliteten. Nydelig håndarbeid. Denne vinmarken ligger langt vest i Mosel. Loewen tenker terroir og tradisjonell vinifikasjon uten for mye innblanding.
Skulle gjerne hatt en kasse og fulgt den i 24 år :)

En liten brannfakkel til slutt. Det hyles etter luftige og superelegante rieslinger. Jada, de er gode. Men de litt mer kropperte rieslingene fra Tyskland, Frankrike, Australia med flere er virkelig gode. Forskjellen er vel omtrent som forskjellen på Maemo sin totale eleganse målt opp mot et topp brasserie. Eller en anemisk toppmodell målt opp mot en ...... nei, dette er Rune R best på å ordsette, selv om han ikke er enig i vurderingen :)

2011 Les Chamois du Paradis, Jean Francois Ganevat

Drukket 15.08.14

Gullgul, lys pluss og klar.

Stor nese rett fra åpning. Flasken er helt i karaffel, et glass til å følge.
Frisk, ren, intens. Moden sitron, mandarin, smør og nøtter. Konsentrert.

Stor munn. Frukt, syre og mineralitet, i den rekkefølgen. For en vin! Lekker, konsentrert og kjølig frukt, nesten modne eggeplommer og lime. Perfekt balansert. Ung, frisk, ren. Lang avslutning med sitrus og lys mineralitet. Blindt hadde jeg gått til ung premier cru Mersault.

Etter tre timer er vinen akkurat lik. Flasken er tom. No chance for control.

2008 Stags Leap, Napa Valley Chardonnay

Gullgul, lys pluss, klar.

Ved åpning igår kraftig fløtekaramell, som i de gamle smørmalt dropsene, som overdøvet det meste annet. Ren frukt anes i bakgrunnen. Idag etter et døgn i åpen flaske i kjøleskapet er fløtekaramellen bare svakt tilstede. Frem kommer en lett toastet frukt nærmere en Mersault. Litt sitrus kanter pent sammen med ørlite popcorn.

Relativt friskt anslag, middels fylde, OK syre. Tørrer deilig. Kjølig gul frukt og litt mineralitet. Balansert. Middels lang avslutning.

Ikke værst til prisen, men jeg er lite glad i smørmalten og popcornet. Vi hadde Hirsch sin Sonoma Chardonnay fra -12 samtidig. Forskjellen var like stor som prisen, med Hirsch som en strålende elegant vin. Den er tom idag, så ingen notater.

2011 Sancerre Monte de Damnees, Pascal Cotat

Restemat her i Vassfaret. Fiskesuppe på rødspetter, pannestekt kveitefilét og De Cecco tagliatelle. 

Lys gul, lys og krystallklar. Funkler i glasset. 

Middels pluss nese. Moden til overmoden frukt av eple og pære. Ingen utagerende stil, men konsentrert og homogen. 

Stor minus munn. Sødme. Moden pære. Stor steinmineralitet som følger deg helt til du legger deg. Da er pærene fortsatt med, men mer normalt modne. Sødmen er dog fortsatt der og klusser med mineraliteten. 

Det er ikke sånn jeg vil ha en av mine favoritter. Fyldig frukt sammenliknet med det meste av Sancerre vi presenteres for på polet, jada, men hva skjedde med den sødmen? Trenger mange år kanskje, de 10-15 år gamle er gode nå. Litt i tvil her. 

Clape -05 var bedre til fiskesuppen med tagliatelle. 

2005 Riesling Auslese Graacher Himmelreich, Willi Schaefer

Rett fra åpning.
Gullgrønn, lys pluss og krystallklar.
Oj-nese. Hvor er friskheten? Tung vanilje, aner epler i bakgrunnen. Sødme.
Stor munn med høy viskositet. Innpakket frukt. God syre som tørrer lekkert bakover. Middels sødme, som kanskje er større enn jeg tror. Friske epler mangler, men anes under. Et mørkere slør ligger over og stenger. Har denne fått mye fat, eller er det en form for mørk mineralitet som skygger? Sødmen er stor. Så stor at den pakker inn frukt og syre. Den lekre syrlige tørringen i ettersmaken røper mye. Der er det også en god mineralitet.
Så, både grønnskjæret og den høye sødmen tyder på en vin som bør få mye mer tid. Det får den ikke her. Min eneste flaske, og den er halv. Fruen sier nam, og dett var dett.

2011 Derthona, Vigneti Massa

Lys gull med grønnskjær, krystallklar.
Elegant nese med nesten modne gule epler og sitrus. Lys mineralitet og litt timian og rosmarin.
Middels munn med mineraliteten fremst. I tillegg ren og elegant grønngul frukt. Syren er der, men forsvinner bak mineraliteten som gir en svakt besk bakgrunn. Balansert. Middels lang avslutning.

Nok en interessant vin fra Massa. 100% Timorasso, denne nydelige druen som nesten var borte fra kartet. Vinen er nærmere en mineralsk riesling fra Wachau enn noe annet jeg kan tenke på. I tillegg en litt bredere følelse. Denne må være meget anvendelig til mat. Fisk og skalldyr, fra rått til grillet og eventuelt med en fyldig saus.

2013 Mosel Riesling, Julian Haart

Lys gul med grønnskjær. Lys og krystallklar.

Frisk, fruktig og lett nese. Meget elegant. Grønngule epler, melon og våt skifer.
Friskt og elegant anslag. Lett umodne glassepler, lime, lett og lys mineralitet, strålende syre og snev av fruktsødme. Balansert. Meget lang, alle elementene leker seg utover i en pent tørr runddans, som ender som den gjorde på epleslang tidlig i august for 45 år siden.
10% alkohol, men den kjennes tørr. En rasepreget riesling. Min første fra produsenten, men det blir mer om jeg får tak i uten å sloss.

2011 Chardonnay, Luke Lambert, Yarra Valley

Grønngull, lys pluss og krystallklar.
Fruktig og frisk nese. Ren og lekker gul frukt med sitrus og lys mineralitet.
Fyldig munn, fruktig. God fragmentert syre som leker og tørrer lekkert. Sammen med lekker lys steinmineralitet gir den vinen meget passende stamme for å bære frukten. Den er ren med sterke innslag av eple og sitrus. Konsentrert. Totalen er en balansert, fyldig, ren, fruktig og frisk munn. Lang avslutning med full pakke hvor grønne epler leder an.
En nydelig chardonnay, veldig mye nærmere Burgund enn tradisjonell Australsk på denne druen. Meget godt laget vin. Behagelige 12,5%. Ja takk, mer som dette.

2012 Westhofen Riesling Trocken, Katharina Wechsler

Gulgrønn, lys, krystallklar
Elegant og ren, middels nese, lys eplefrukt, frisk.
Stor munn med fruktig og syrlig anslag. Stor syre leker friskt. Konsentrert frukt av modne glassepler (som de er før de oksyderer og blir melne). Moden lime. Deilig lys mineralitet. Antydning til fruktsødme. Frukten er så god i sin eleganse at den balanserer syre og mineralitet lett på den friske siden. Den sitter meget lenge.
En vakker vin. Den vil være perfekt til sushi og nydelig følge til mange sjømatretter. Og et meget bra glass når man bare vil ha en frisk munnfull vin.

2001 Zeltinger Sonnenuhr Riesling Auslese*, Markus Molitor

Lys pluss, gull og klar i glasset.
Middels nese, modne tropiske frukter, mango, appelsin, litt tørr vanilje. Friskt uttrykk.
Stor munn, fyldig moden frukt, bra sødme, lekende syre. Moden appelsin og modent James Greve eple. Pent tørrende. Hint av sitron. Balansert og lett viskøs. Meget lang.
Pent utviklet Mosel auslese som antagelig er på topp for de som liker dem med endel av sødmen i behold. Ingen hast, denne vil utvikle seg pent i mange år fremover.
Snadder på en lørdag!

2009 Riesling Kastelberg, Marc Kreydenweiss

Mørk minus, gullgul og klar i glasset.
Delikat middels nese, blomster, gul frukt og mineralitet. Frisk, homogen og ren.
Middels pluss anslag. Fruktig, mineralsk, ren, balansert, konsentrert, god syre som smyger seg frem utover sammen med den svakt bitre mineraliteten. Eple, sitrus, snev av melon. Stor munn. Meget lang avslutning. Denne er tørr.
Den har hatt godt av to dager med luften trukket ut. På onsdag var den konsentrert syrlig og mineralsk, som en søyle man bare kunne gå rundt. Idag åpner den opp og viser den nydelige frukten, renheten, den gode munnfølelsen. Ikke det som ofte ventes av en Alsace riesling, den går mer i retning av Nahe riesling. Meget bra vin. At den er biodynamisk bare øker gleden. Vinmarken er bratt, sydvendt og bare 6 ha. Her er det laget vin i flere hundre år og riesling Kastelberg i snart 200.

På en stor Alsace smaking i Oslo for noen år siden snakket nesten alle produsentene om at de skulle lage friskere viner. De som ble presentert da virket bare som om de hadde syrejustert eller ikke kjørt malo. Idag er situasjonen en annen. Det er flust med friske viner fra Alsace. Ofte relativt store viner, men fortsatt friske. Jeg liker utviklingen.

2010 Pie Franco Verdejo, Vinedos de Nieva

Mellomgul, lys, klar. Lett perlende i glasset.
Middels nese, moden frukt, fersken og litt sitrus. Ren.
Fyldig og fruktig munn, fersken, grapefrukt, lime. God syre og deilig mineralitet, konsentrert, balansert. Lett sødme. Sitter lenge.
Laget på 100% Verdejo fra 100 år gamle upodede stokker blandet med endel yngre utgaver.
For de som sverger til sylskarpe syredrevne viner er ikke dette løsningen. For de fleste andre er dette riktig så godt. For 200kr på polet er det bra.
Gjorde seg bra til pannestekt lysing med puré av jordskokk/hvitløk/sellerirot.

2012 Tenuta delle Terre Nere, Etna Bianco

Lys gul og krystallklar.
Lett og elegant nese med ren, lys og frisk gul frukt. Lys mineralitet.
Frisk og fruktig anslag som raskt får følge av en kraftig mineralitet i en svakt besk form, behagelig allikevel. Samme lyse rene frukt her, men konsentrert. Meget god syre. Den fyller munnen og lever lenge. Det er vanskelig å ikke ta en munnfull til. En nydelig laget vin med god balanse.
Laget på en miks av druer, med carricante som hoveddel med 65%, opptil 60 år gamle vinranker.