Nytt besøk på Hotel t'Lansink i Hengelo, Nederland

Hans van Galen fornekter seg ikke. Et rask besøk i Hengelo førte med seg noen nye retter.
Først ut er kamskjell med bacon. Kamskjell både stekt og rå. Nydelige smaker, perfekt balanse både i smak og struktur.
Hovedretten er fisk og skalldyr med risotto og hummersaus. Himmelsk! Fullt på høyde med de beste i Oslo. To hvitfisk, kamskjell og hummer. Alle elementene er så perfekt tilberedt og lever perfekt sammen. Til og med riktig "tygg" i risottoen.
Desserten ble soufflé på rabarbra, luftig og smaksrik. Perfekt til en -10 riesling auslese fra Rheinhessen. Til forretten var det -11 riesling trocken fra Schäfer-Fröhlich, og til hovedretten Taiitinger rosé champagne. Et vidunderlig måltid på hotellterrassen under eiketrærne i rundt 30 grader varme. Jeg kommer igjen.

Tuidorphotel t'Lansink, Hengelo, Holland

Et lite og meget hyggelig hotell i denne lille byen nær grensen til Tyskland. Ligger idyllisk til i CT Storklaan.
Til min store glede er det Lars van Galen fra det Hollandske kokkelandslaget som leder kjøkkenet her. Fantastisk mat. Før vår treretter med sjøkrepstimball med bernaise, kalv med oksehale og portvinssaus, og 8 modne oster, fikk vi 5 småsmaker. Best av de fem var aspagessuppe shot. Liten men hyggelig vinliste ga -11 tysk riesling og -00 rød Lalande de Pomerol til rundt 40€ hver.
Med godt sommervær, langbord på terrassen og flere svarttroster som holdt konsert, ble det en herlig kveld etter hektisk jobb.

Skyline, Manhatten

Nedlagt jernbanelinje på vestsiden av Manhatten. Nå gjordt om til tursti som går over 17 kvartaler.

This e-mail and any attachment are confidential and may be privileged or otherwise protected from disclosure. It is solely intended for the person(s) named above. If you are not the intended recipient, any reading, use, disclosure, copying or distribution of all or parts of this e-mail or associated attachments is strictly prohibited. If you are not an intended recipient, please notify the sender immediately by replying to this message or by telephone and delete this email and any attachments permanently from your system.

Hummertur til Koster

Hvert år inviteres vi med gode venner til et feriehus på Sydkoster. Målet er et nydelig hummermåltid på lørdagen og hyggelig samvær hele helgen.

Vi tar kosterbåtene ut til Kilesand og derfra er det bare to hundre meter å gå. Huset ligger nydelig til bare 67-70 meter fra sjøen på østsiden av øyen.

Inne venter min favorittkrok. Tenk deg at vind og regn pisker rundt hushjørnet, i disse stolene er det lunt og godt.

Vi spiller mye kort her, Seven games, og denne innebygde verandaen er ferfekt til det.

Utenfra på kvelden ser den sånn ut.

Lørdag formiddag går vi ned til Kyrkosund, hvor Henry hummerfisker holder til. 

Tidligere var Erling vår faste leverandør, men han døde desverre i 2005. Erling tok oss med ut for å trekke teinene, en stor opplevelse for bloggeren.

Nå kommer Henry inn fra dagens fisketur.

Rundt bryggen hans er det nett med levende hummer. Vi har bestilt noen uker før og får de store fine vi vil ha, mellom 2 og 3 kilo som regel.

Det er mye diskusjon om hannen eller hunnen er best. Hipp som happ, men mer klør på hannen og mer hale og kanskje rogn på hunnen. Her er to hanner til venstre og en mørk hunn til høyre.

Lykkelige hummerelskere på vei hjem med middagen i poser.

 Vi må skjerpe apetitten. Koster er en fin øy å gå tur på. Været er på vår side lørdag, så det blir en fin tur.

Jeg har en mistanke om at dette kanskje er hagtorn, men vet ikke.

Nyper er det mye av. En gang skal jeg lage marmelade.

Det er et rikt dyreliv her.

Disse har vi møtt tidligere år også. Ikke lett å stå stille når de kommer i lett trav mot trådgjerdet for å hilse på. De er stooore.

Størst er allikevel denne karen som var veldig fornøyd med selskap, og epler fra en slang borte i gata. Må være bryggerihest. Jeg har aldri sett en finere hest, og så massiv.

Etter turen blir det Bollinger og kaviar kanapeer.

Hummeren skal kokes på stedet. 0,5 dl grovsalt per liter vann og koketid 12 minutter for den første kiloen, 8 minutter for den neste halve og 5 minutter for hver av de neste halve kiloene.

Vær raskt på med lokk, av og til setter de ikke pris på badet og slår lynraskt med halen. Badehåndkle takk.

Etter koking legger jeg dem raskt på rygg på en plate. Kraften skal forbli inne i skallet.

Når den bare er litt lunken deler vi dem i to på langs, plukker ut paven, og nyter resten med årgangs champagne, majones og loff.

En liten bønn til slutt. Det er omtrent tre like mengder kjøtt i en hummer. Hale, klør og kropp. Forskjellig struktur. Inne i skallet er det også mye fett og løs skummelt utseende glede i kroppen. Skrap det ut og bland med kjøttet. Masse god smak. I knutene der beina festes er det store mengder nydelig kjøtt. Bruk fingrene, knekk knutene og plukk dem rene.

Jeg har sett altfor mange som plukker it halen, spiser tom kloen, og lar resten ligge. Vandalisme med en dyr råvare, som for tiden koster 400 SEK per kilo.

Ta også vare på alt skallet. Det kan bli nydelig hummerkraft med litt bearbeiding. Hvordan kan du for eksempel se her; http://kjoekkentjeneste.blogspot.com/2011/11/hummerkraft-versjon-20.html

En tur til Porto og Vila Nova de Gaia

Onsdag til søndag hadde vi, to mat og vininteresserte svogere, fra vi dro fra Oslo til vi returnerte dit. Det meste av onsdag og søndag gikk til reise, bortsett fra noen timer sent på onsdag.

Vi skulle smake portvin og se stedene den blir produsert. For å gjøre det klart med en gang, dette er nesten vanskeligere enn å besøke gode vinprodusenter i Burgund.

Porto og Vila Nova de Gaia ligger på hver sin side av Douro elven, nede ved havet. Portvinshusene ligger hovedsaklig i Vila Nova de Gaia, rett overfor det jeg tror er gamlebyen i Porto. Alt dette befinner seg innenfor 3-400 meter langs elven nedenfor den vakre stålbroen på bildene nedenfor.

Tog på det øverste planet og biler nederst. Fotgjengere på begge. Som de ingeniører vi er er dette et interessant byggverk.

Porto vil jeg huske den stablede byen. Jeg har vel aldri sett så mye relativt moderne bygninger og konstruksjoner klatre oppover og bortover. Gamle sansteinsbyer i Italia, ja, med dette var spesielt.

Da er vi over broen og på Gaia siden.

Vårt første blikk på Sandeman var pittoresk, men det skulle vise seg å være bare fasaden. her kommer vi ikke inn. ned til det famcy på kaien må vi da.

Rundt i Gaia er det koselige steinsatte gater og nesten stier.

Første stopp ble Taylors. Etpar glass hører med til omvisningen. Hvitt og LBV tror jeg det var.

Verdens største portvinsfat. 100.000 flasker LBV. Den ligger 4-6 år på dette fatet og er nå av årgang 2006 tror jeg. Skulle tappes i år.

Mengden fat er imponerende.

Etter en hyggelig og OK omvisning betalte vi for å smake noe litt bedre. Dette er virkelig snadder. 30 og 40 års Tawny. Meget delikate. De beste på turen skulle det vise seg. De andre var tyngre og søtere.

Taylors har egen restaurant hvor en lunch med utsikt over Porto på andre siden av elven passer godt. meget bra sted.

Breiflabb lar seg høre.

Meget god tørr hvit Douro vin.

Fra terrassen utenfor restauranten er det nydelig utsikt over Gaia og Porto.

Offley var et trist besøk, men med vanvittige mengder vin, så vi gikk raskt heller helt opp til Grahams. En meget hyggelig og kyndig guide tok imot oss. Et meget profft sted Symington familien har laget. Allikevel uten det store kommers preget vi fant andre steder.

Symington eier mange merker.

Meget store kjellere også her.

Og store fat.

Familens private kjeller ligger her bak mange begitrede avlukker. Dette var de elste.

Utenfor kjellerene ligger en stor smaksplass med mengder av bord og en liten butikk i tillegg til den lange baren. Flere smaksmenyer tilgjengelig. Jeg gikk for Tawny igjen. Meget bra, men 40 års litt i kraftigste laget kanskje. De mente det nok var begrunnet i at hoveddelen av denne var fra 1961, en meget kraftig årgang.

På vei tilbake fra Grahams droppet vi innom Sandeman. Glattslikket og kommersialisert. 

Det ble 40 års Tawny igjen. Joda nydelig vin, men litt for søtladen og dårlig balanse.

Denne lille kneipen var alt Noval hadde å by på. nede på kaiene, ikke langt fra Sandeman sitt show.

Mye rart kunne kjøpes, men til stive priser.

Følte meg snytt når jeg fikk 40 års Tawny som om den var rappa fra minibaren. nydelig også her, men litt plump.

Fra hotellet vårt litt oppe i bakken i Porto, med nydelig utsikt mot potvinshusene i Gaia. Taylor ligger akkurat rett til høyre for det store hvite komplekset.

Oppsummering;

Vintage serveres for smaking bare i 2000, 2003, 2007, og etpar steder 1994. Ingen eldre.

Alle prøver å overstrømme deg med den enkle hvite portvinen, som de anbefaler med isbiter og soda.

Alle prøver a dytte på deg enkel ruby eller LBV og 10 års Tawny.

Veldig mange markedsfører mest sine tørre viner, hvite, rosè og røde.

Smakingene var stort sett dønn kjedelige.

Omvisningene var dønn kjedelige.

Innenfor døren til Burmeister laget de et annet merke, og skulle du smake noe måtte du gå ned til et tredje merke som hadde alle tre.

Mange produsenter har ikke åpent for besøkende.

Gaia og Porto er hyggelig å spasere i, men det meste er turistifisert selvfølgelig.

Drar vi hit igjen? Antagelig ikke. Been there, done that.

Vi hadde store forhåpninger da vi dro opp i dalen. Hadde bestilt rom hos Quinta de la Rosa, rett utenfor Pinhao. Vi hadde en løselig avtale med Niepoort, men den gikk i vasken. Generelt sagt er det ikke mye å se i dette området. Dalen selvfølgelig, vinranker i terrasser. Ellers fint lite. Negativ? Nei realistisk.

Skal du besøke Douro dalen må de ha faste avtaler med de få som tar imot.  Kveldene blir lange uansett. Dette område er ganske enkelt ikke for turisme.  På den positive siden er soloppgangen fra terrassen på Quinta de la Rosa.

Et sted som er vedt å besøke i Porto er La maison des Porto, en meget hyggelig portvinsbar, med masse smakemuligheter.

Gi dere selv en kosestund med -52 golden white port fra Dalva.

Hjemmesiden er her; http://www.lamaisondesporto.com/pageLibre0001000e.html . Den ligger sentralt ett kvartal opp fra elven på Portosiden.