2006 Crozes Hermitage, Alain Graillot

Trodde jeg tok ut La Guiraude, men det var standarden. Halvmørkt i kjelleren. Luftet i karaffel 3 timer.

Mørk rød, dyp minus og krystallklar. 

Stor nese med konsentrert, frisk og dyp frukt av modne syrlige bjørnebær. Etterhvert også nydelig krekling og lett fruktsødme. Kaldt bål og timian. Begynnende animalsk preg med ustekt bacon. En touch av fat. Nydelig kompleks nese.

Sedvanlig elegant og ren munn. Konsentrert og kjølig frukt, også her bjørnebær blandet med krekling. God syre, fine og en tanke tørre tanniner. Pent balansert. Krekling og tørring følger med veldig lenge.

Jeg pleier å si at standarden er grei fra 7-8 år og La Guiraude fra 10-12 år. Denne har ved 10 år fortsatt ungdommeligheten inntakt, og substans nok til å utvikles videre i mange år.

1999 La Guiraude Crozes-Hermitage, Alain Graillot (magnum)

Rød, tett, mørk minus, litt skyet av meget fint bunnfall idag. Hoveddelen av flasken ble drukket i går. Har stått i åpnen karaffel.

Elegant og kompleks rhone-nese. Konsentrert frukt av krekling, blåbær og bjørnebær, med en bakstreng som nærmer seg syrlige kirsebær. Nydelig miks. Røkt bacon, bålplass, animalitet. I går til maten var det lett å kjenne at animaliteten er i form av rypekjøtt.

Meget elegant og middels munn. Konsentrert og syrlig rødfrukt, her mest bjørnebær og syrlige kirsebær. Meget fine tanniner tørrer pent, stor og rolig syre balanserer all frukten. Lekker og sømløs vin, så rik, men allikevel så elegant. Meget bra laget. Lang og svakt syrlig avslutning. Til tross for begynnende tegn på modning er denne på et tidlig stadium. Takler lett 10 år til.

At noen valgte å selge to magnum av denne på siste auksjon på Vinmonopolet er en lykke for meg. Jeg hadde bare tilbake til 2004 i kjelleren.

2005 Coudoulet de Beaucastel

Mørk rød silke i glasset. Rett og slett vakker. Dyp minus og klar.

Middels nese, men med så innsmigrende rød candy frukt at jeg ikke får tatt første slurken. Modne og mørke kirsebær med innslag av bjørnebær. Svar sødme kanter den meget elegante frukten. Konsentrert.

Middels munn, stram med fine tanniner, ren lekker frukt av mørke kirsebær,  litt vandig smak, leskende, god syre. Tanninene er kanskje litt mye trepreget. Mineralsk, tørr og fruktig langt utover i avslutningen. Ungt preg, ingen tegn til aldring. En stram og tøff vin, med masse frukt. Akkurat hva jeg ville ha til oksehaleraguen som snart skal lages på kjøkkenet. Farge og nese matcher det meste jeg har drukket med silkefarge og den reneste modne frukt. Det er herlig da med en munn som utfordrer på en måte man ikke venter. Gi denne 10-15 år så tanninene rundes litt, så er balansen perfekt. Tror det er nok frukt til å vente. Men, skal du ha den til tøff mat så kan du styre tøflene mot kjelleren.

30% Mourvedre og Grenache, 20% Syrah og Cinsault. De 30 hektarene ligger ved nordgrensen for Chateauneuf de Papes, over veien for Beaucastel-markene. Samme geologiske forhold. Hver drue holdes separat til etter malo. Miksen får 6 måneder i foudres før flasking.

Dette var bra!

SN; 2009 Sainte Epine, Hervé Souhaut, Saint Joseph, Nord Rhone

Mørk rød fløyel, innslag både av lilla og orange.

Stor og fruktig nese som ikke levner tvil om druen. Konsentrert og dyp frukt i store mengder. Bjørnebær, krekling og en nesten læraktig brun syrlighet. Under aner jeg biter av mørke og modne candy kirsebær. Jeg merker også et kaldt bål med en røkt skive sideflesk hengende over. Komplekst og lekkert!

Stor munn, fylde, frukt og tannin, i den rekkefølgen. Saftig kirsebærfrukt pakket inn i et teppe av en nesten kremete skogsbærblanding. Syren dukker først opp litt senere i lekker lekende versjon. Masse fine tanniner tørrer lekkert. Utrolig konsentrert, perfekt balansert og meget lang. 

Jeg vet av erfaring at denne blir superelegant om 5-8 år, men den er jaggu nydelig nå også. 

Saint Joseph, det glemte området, tvers over Dalen fra Hermitage, og endel oppover og nedover mot Cornas. Det er vel nesten bare Gonon sin fantastiske vin som er litt kjent herfra her hjemme. Etter sigende er alle plantene som brukes til denne vinen over 100 år. De får ett år på bunnfallet i brukte eikefat, etter en relativt naturlig tilnærming fra vinmark til fat. Bare hele klaser med stilker.

Drukket til klassisk trukket torsk med kokte poteter, gulrøtter og smeltet Rørossmør. Alldeles nydelig, så kan dere ha hvitvinen deres i fred til denne retten :)

2002 Clos des Forets Saint Georges, Domaine de l'Arlot

Rød med vekslende orange og brunt skjær. Lys pluss og klar.

Middels nese. Sterke viff av balsamico rett fra åpning, men det forsvinner. Elegant frukt av søte, lyse moreller. En litt mørkere undertone mot lær.

Middels minus munn, syrlig anslag, tørre middels fine tanniner. Noget vill syre som ødelegger balansen. Frukten klarer ikke å dekke opp strukturen, det føles for tynt. Kanskje er frukten på vei ut bakdøren allerede. Den er lite konsentrert og blottet for den lille sødmen jeg foretrekker i røde burgundere. Relativt kort i tillegg, så er slaktet komplett.

Den går i karaffel så får vi se. Korken var helt fin. 

Det blir klassisk helstekt kylling her idag, så vi trenger noe passende. Om den ikke er bedre om en time blir den pensjonert og erstattes av en noe lenger opp langs åsen.

Etter en liten time åpner nesen med et kraftig maskulint preg. Begynnende kjøttkraft. Frukten er mer av mørke, modne og syrlige kirsebær. Litt syltevoks.

Den har tatt inn litt mer frukt, nok for tanninene, men ikke nok til å ta ned den ville syren. Fortsatt kort.

Dette blir ingen stor vin. Finner en annen til kyllingen.

Leclerc Briant champagne

70% PN og 30% PM.

Modne vinterepler på nese, James Greve, og litt umodne Torstein som opptrer som svakt bitter mineralitet.
Delikat og beskjeden mousse, samme modne James Greve og her også moden Torstein, lekker bitterhet. Lang avslutning med herlig frukt og tørring.
Nydelig følge til litt småmat. Laks røket av Fredrik som tidligere drev Fredriks i Sandvika og Fiskeriets sjømatpaté med hummer. Laksen er meget delikat røket, og antagelig den perfekte gourmetlaks med et tygg midt mellom rå og normalt røket.

2011 Les Chamois du Paradis, Jean Francois Ganevat

Drukket 15.08.14

Gullgul, lys pluss og klar.

Stor nese rett fra åpning. Flasken er helt i karaffel, et glass til å følge.
Frisk, ren, intens. Moden sitron, mandarin, smør og nøtter. Konsentrert.

Stor munn. Frukt, syre og mineralitet, i den rekkefølgen. For en vin! Lekker, konsentrert og kjølig frukt, nesten modne eggeplommer og lime. Perfekt balansert. Ung, frisk, ren. Lang avslutning med sitrus og lys mineralitet. Blindt hadde jeg gått til ung premier cru Mersault.

Etter tre timer er vinen akkurat lik. Flasken er tom. No chance for control.

1983 Còte-Ròtie, E. Guigal, 1982 Corton Cuvée Docteur-Peste, Hospices de Beaune, Maison Bouchard Père & Fils, 1981 Chateau Latour

Vinklubb hos svoger 17.09.14

1983 Còte-Ròtie, E. Guigal
Rød, lys pluss, klar. Bred orange kant.
Middels pluss nese, kompleks, moden, svakt medisinskap, lett fjøs. Rød, moden og elegant frukt av skogsbær. Litt røket kjøtt.
Middels munn, frisk syre, middels grove tanniner. Elegant rød frukt. Balansert. Tørrer deilig. Lang avslutning.
En lekkert moden vin. Faktisk mindre aldrende enn jeg ventet. Lever fortsatt i mange år. Nydelig alene, antagelig nydelig til elegante kjøttretter.

1982 Corton Cuvée Docteur-Peste, Hospices de Beaune, Maison Bouchard Père & Fils
Orangerød, lys, klar. Bred lys orange kant.
Middels nese, lyst lær, voks, ren. Svakt en mix av mineralitet og visnede urter.
Middels munn. Elegant, lett syrlig, lys rød frukt. Fine tanniner tørrer pent. Balansert.
Moden, men fortsatt i god stand.

1981 Chateau Latour
Mørk rød, tett minus, klar. Liten orange kant.
Jordlig nese, støv, mint, en touch av grønt. Det jordlige viker etterhvert litt og en nydelig, ren og mørk frukt stikker frem. Et snev av maskulinitet.
Stor og konsentrert munn, massiv og elegant frukt, mineralitet. Fine og tydelige tanniner. Balansert og relativt stram i stilen. Deilig syre som bare er der. Det jordlige følger i munnen. Ingen sjarmør, men en stor følelse av at noe lurer rett rundt hjørnet. Litt som å se en bølge bygge seg opp.

1998 Clos de Beze, Armand Rosseau

Smakt i januar -14 på restaurant Klosteret i Oslo. Svoger fant ut at de hadde den på kartet, så vi kastet oss på bussen og tok vinen og noe passende mat. 

Lys rød, lys pluss, lett sløret

Stor fruktig nese. Herlig fruktsødme, konsentrasjon, lett vanilje. Jordbær, kirsebær, bringebær. Modne villbringebær. Friske urter, oregano, timian. 

Stort anslag. Syre og frukt, så tanniner. Stor struktur. Fantastisk konsentrert frukt, stram ren mørk kirsebær. Fine tanniner i godt monn, meget tydelig og behagelig. Syren leker. Intensitet. Lang avslutning med  komplett spekter.

Dette er sånn jeg liker mine røde burgundere. 

Litt utviklet. Lys og nesten naturfruktig i starten. Strammer seg opp i glasset og gjemmer noe av alderen. En time i karaffel viser renere og mørkere toner. Meget elegant vin med stor kraft og intensitet. 

2005 Cornas, Clape

Vinen Pierre-Marie Clape ved besøk i 2008 sa var et 50-års prosjekt. 

Mørk rød candy, tett minus, krystallklar. Svakt skjær av lilla. 

Middels nese. Saftige, mørke og modne villbær. Bjørnebær, krekling, blåbær. Potetskrell. 

Middels munn. Leskende, saftig og samtidig elegant. Dempet rød frukt med snev av bjørnebær. Konsentrert. Nydelige middels finkornete tanniner tydelig tilstede. Syren er der, den stikker seg ikke ut. Antagelig frukten som i all sin konsentrasjon og eleganse holder den nede. En perfekt balansert vin. Alt føles dempet og snilt. Lang avslutning i sømmede former. 

Clape i et nøtteskall. Kraft, eleganse og tradisjon. Auguste, Pierre-Marie og Olivier. Hvert år til Jul åpner de en flaske fra hvert år med samme sistesiffer som årets, og smaker og diskuterer utviklingen internt i familien. Mener å huske at eldste årgang i kjelleren var tidlig 60-tall. Julefryd!

2011 Sancerre Monte de Damnees, Pascal Cotat

Restemat her i Vassfaret. Fiskesuppe på rødspetter, pannestekt kveitefilét og De Cecco tagliatelle. 

Lys gul, lys og krystallklar. Funkler i glasset. 

Middels pluss nese. Moden til overmoden frukt av eple og pære. Ingen utagerende stil, men konsentrert og homogen. 

Stor minus munn. Sødme. Moden pære. Stor steinmineralitet som følger deg helt til du legger deg. Da er pærene fortsatt med, men mer normalt modne. Sødmen er dog fortsatt der og klusser med mineraliteten. 

Det er ikke sånn jeg vil ha en av mine favoritter. Fyldig frukt sammenliknet med det meste av Sancerre vi presenteres for på polet, jada, men hva skjedde med den sødmen? Trenger mange år kanskje, de 10-15 år gamle er gode nå. Litt i tvil her. 

Clape -05 var bedre til fiskesuppen med tagliatelle. 

2008 Chambolle-Musigny, Meo-Camuzet

Mørk rød med lillaskjær, dyp minus, klar.
Nydelig Chambolle nese, middels, elegant bringebærfrukt, begynnende candy, ren, god konsentrasjon. Snev av vanilje kanter frukten, uten å forstyrre. En touch av moden appelsin i inngangen.
Middels pluss munn, masse frukt. Mørke modne kirsebær og svakt bringebær. Nydelig struktur balanserer frukten, med en pen tørring og litt syrelek utover. En lekker fruktsødme er som icingen på en cupcake. Relativt lang avslutning med syrlig lek.

En nydelig village, men så er den fra Chambolle da :) fortsatt ikke særlig utviklet, men åpen og tilgjengelig fra korken gikk. Ørliten innstramming på nesen med luft, eller uforandret over to timer. Perfekt match til stek av dielam med ovnsbakte grønnsaker.

2002 Pommard, Jean-Marc Bouley

Vakkert mørk rød, lys pluss, klar.
Middels nese, bringebær candy, ren. Etter noen minutter demper den seg noe.
Middels munn, stram og syrlig, relativt slank. Røde kirsebær, umodne bringebær. Fine tanniner pent tilstede. God syre og endel mineralitet. Balansert på den syrlige siden. Middels lang avslutning. Litt eleganse, men kanskje noe enkel. Vi får se med litt mer luft.
Den skal følge klassisk fransk helstekt kylling med poteter og sauterte gulrøtter og petit pois.

2009 Riesling Kastelberg, Marc Kreydenweiss

Mørk minus, gullgul og klar i glasset.
Delikat middels nese, blomster, gul frukt og mineralitet. Frisk, homogen og ren.
Middels pluss anslag. Fruktig, mineralsk, ren, balansert, konsentrert, god syre som smyger seg frem utover sammen med den svakt bitre mineraliteten. Eple, sitrus, snev av melon. Stor munn. Meget lang avslutning. Denne er tørr.
Den har hatt godt av to dager med luften trukket ut. På onsdag var den konsentrert syrlig og mineralsk, som en søyle man bare kunne gå rundt. Idag åpner den opp og viser den nydelige frukten, renheten, den gode munnfølelsen. Ikke det som ofte ventes av en Alsace riesling, den går mer i retning av Nahe riesling. Meget bra vin. At den er biodynamisk bare øker gleden. Vinmarken er bratt, sydvendt og bare 6 ha. Her er det laget vin i flere hundre år og riesling Kastelberg i snart 200.

På en stor Alsace smaking i Oslo for noen år siden snakket nesten alle produsentene om at de skulle lage friskere viner. De som ble presentert da virket bare som om de hadde syrejustert eller ikke kjørt malo. Idag er situasjonen en annen. Det er flust med friske viner fra Alsace. Ofte relativt store viner, men fortsatt friske. Jeg liker utviklingen.

2003 Granit 60 Vielles Vignes, Vincent Paris

Vakkert mørk rød sukkertøy, dyp minus, klar.

En av de største nesene jeg har kjent. Den strømmer opp av glasset, rett fra start. Ingen tvil om druetype her. Akkurat modne ville bjørnebær, konsentrert, svart pepper. Litt gasbind. Etterhvert demper den seg litt og gir en elegant og ren frukt, med de andre elementene svakt i bakgrunnen.
Stort fruktig anslag. Overflod av konsentrert, ren bjørnebærsfrukt og krekling stabiliserende under. Masse fine tanniner og meget god syre balanserer frukten. Herlig tørring. Frisk munn med stor dybde. Frukten inntar candymodus og en viss eleganse tross sin voldsomhet. Den leker i munnen i flere minutter.

Virkelig ! Dette er stor vin. Det er ingen rene aldringstegn å finne. Den har nok beveget seg litt på de 11 årene, men sakte. Det står 14,9%, men det kjenner jeg ikke. Hverken som varme eller sødme.

Katz'en Bulles, Audrey et Binner, Alsace

100% Pinot Gris, 100% utuklet :) bruskork, 14% alko
Orangegul, uklar.
Stor nese, fersk frukt, svak sortpepper, fersken, modent James Greve eple. Frisk, ren.
Middels munn, fruktig, frisk og nydelig tørrende. Svak til minimal mousse, masse minimale bobler. Herlig rå fersken, svak sødme, ren og tydelig frukt. Meget godt balansert. Middels avslutning med frukt og litt mineralitet.
Fruen sa fruktchampagne med en gang. Etter det har jeg løpt som et pisket skinn mellom kjøleskapet og glasset hennes. Hun er vant til champagne hver fredag. Ingen champagnelikhet her, men du verden så godt. Perfekt match til Fiskeriets skalldyrpaté på lett salte kjeks. OK til rå laks og kamskjell blanding.
Jeg skulle ønske at flere var villig til å prøve viner som denne, samtidig som dere fortsetter med de klassiske områdene. Det kalles å ha et åpent sinn. Kjøpt på Vikapolet.

2004 Chateau Gombaude-Guillot, Pomerol

Mørk rød med rosa kant. Dyp minus. Klar.
Stor nese. Den første halvtimen mye maskuline stallkrydre, lær, svette, sigar, sjokolade. Deretter lekker, mørk og ren frukt, blå plomme og litt solbær, blyant, et ørlite grønt drag, streif av vanilje.
Middels munn. Gode fine tanniner og god syre. Syrlige blå plommer. Mineralsk mot metall. Balansert, med middels lang avslutning og pen tørring. Relativt elegant og leskende.
Et ungt uttrykk etter litt luft på denne nå, både i øyne, nese og munn. Økologisk sertifisert når denne ble laget, idag biodynamisk. 85% Merlot og 15% Cabernet Franc. Famileeiet i mange generasjoner, drives idag av Claire Laval.
Tror denne blir bra til braisert svinenakke med ratatouille variant. ... og det ble den :)

1998 Chateau Langoa Barton

3. cru, og søstervin til 2. cru Leoville Barton som ligger sydvendt der Langoa ligger nordvendt. Felles eier som jobber klassisk. Begge da i Saint-Julien på Bordeaux sin vestbredd. Begge vinene lages i kjelleren til Langoa, etter sigende på identisk måte.
En av de vakreste vinene jeg har sett i et glass. Som flytende mørk rød silke, med bare en smal vandig kant. Dyp minus, klar.
Fra nyåpnet flaske og for lav temperatur er det en meget beskjeden nese. Kanskje det er min vikende influensa? Aner mørk, ren og elegant frukt.
Elegant munn med ren, rød frukt og tørre fine tanniner. Jeg må sjekke om jeg har fått med med 2010 årgangen som jeg kjøpte samtidig. Det er ingen tegn til de 15 årene denne har under korken. Her får jeg bare vente på mer temperatur og luft. Hyttetemperaturen er 13 grader og stigende. Jeg klarte ikke vente. Lammeskanken svetter i jerngryten, og der blir den tre timer til. 6 timer er passe. Steinsopprisotto blir tilbehør.
Neste dag, luktesansen tilbake.
På nese nydelig mørk frukt, mest mot mørke syrlige kirsebær, og pen solbær bak. Svak montol. Intens, med svakt fatkrydder.
I munnen utsøkt frukt, så ren og klar. Samtidig konsentrert og elegant. Meget bra struktur som balanserer frukten. Tørre fine tanniner bidrar i den lange avslutningen. Lett fatkrydder i bakgrunnen.
Dette er en nydelig, klassisk vestside Bordeaux. Forbausende ung i uttrykket.

2007 Mersault Les Perrières, Vincent Girardin

Gull mot gul, mørk minus, klar.
Stor kompleks nese, allehånde, anis, lett vanilje, fyldig ren og konsentrert frukt av gul moden plomme, litt sitrus. Etterhvert renere og lysere gulfrukt.
Fruktig munn i stort anslag. Kraftig og homogen syre, steinmineralitet. Syren er litt ubalansert. Ødelegger litt for den elegante og rene lyse gulfrukten. Lang avslutning med nydelig tørring og herlig frukt.
Uvant syresprell fra Girardin. Likevel en nydelig hvit burgunder. Hørte jeg oksydasjon? Nei, lenge siden jeg har hatt det.

2005 Pommard Vielles Vignes, Vincent Girardin

Etter en time i åpen flaske.
Vakkert candyrød, klar, svakt begynnende orange kant.
Mørke syrlige kirsebær, modne villbringebær og bringebærsukkertøy på nesen. Svakt fat og pirrende syre. Rik nese.
Intens, stram og stor munn med konsentrert frukt av modne villbringebær. Nydelig struktur med nok fine tanniner og stor syre. Balansert på den syrlige siden. Lang fruktigsyrlig avslutning.
Fortsatt ung i uttrykket. Dette er godt håndarbeid med godt druemateriale. De som ikke liker Pommard har et problem. Godt jeg har flere.