2002 Pommard, Nicolas Rossignol

Rød med lett orangepreg. Lys pluss og klar.

Middels pluss nese rett fra åpning. Dyp og rød candyfrukt mot modne hagebringebær, og et streif av vanilje. En liten sødme i frukten. Regelrett lekker nese. Med litt luft trekker frukten nærmere mørke modne kirsebær i tillegg til bringebær.

Middels munn. Stram med pen struktur. Tanninene er tydelige, bitre og finkornete. Syren frisk og leker utover. Konsentrert, ren og slank frukt føles som om den er integrert i strukturen, kikker frem på tusen steder. Avslutningen er middels lang og det bitre fra tanninene kommer litt for tydelig frem.

Synd med tanninene. Ikke første gang de ødelegger en ellers nydelig vin. Jeg liker tanniner, men de skal bidra, ikke ødelegge for resten. Hva gjorde Rossignol feil her? Hele klaser uten nødvendig modning? Den var så god når den kom at jeg kjøpte en kasse, måtte til Bergen for å få tak i den. Fire igjen nå. De siste gangene har jeg servert den til middager med gjester. Husker at jeg ikke har vært fornøyd, men har ikke tatt notater.

De fire skal få ligge endel år. Ingen glede å drikke denne nå. Kanskje tanninene brytes ned før frukten forlater flasken. 

2004 Chassagne-Montrachet Vielles Vignes, René Lequin-Colin

Nydelig mørk rød, lys pluss og klar.

Diskret nese. Meget elegant, ren, stram og moden bringebærfrukt. Et lite viff av vaskepulver blandet med nesle kommer inn fra siden, og blir der.

Middels pluss munn. Konsentrert frukt som på nesen, samt litt modne, lyse kirsebær. Masse finkornete tanniner tørrer tydelig. God syre. Steinmineralitet. Balansert rett på den tørre siden. Relativt lang.

En vin med ungt uttrykk. Tanninene kan med fordel få flere år. Mineralitet og syre sørger allikevel for struktur nok. Frukten bør også holde. Ingen stor og kompleks vin, og vaskepulveret på nesen henger ved. Frukten hadde nok fortjent litt bedre vinmakerarbeid.

Den skal få prøve seg til kalv, i form av Wiener schnitzel.

SN; Heidsieck, Drouhin, Vietti og Ramonet

2000 Vintage Brut, Charles Heidsieck
Lys gul, lys, klar. Ivrige minimale bobler.
Middels pluss nese. Moden eplefrukt med snev av sitrus i bakgrunn.
Frisk, fruktig og tørr munn. Middels mousse. Ren og moden eplefrukt med lett sødme. Fin steinmineralitet. Det er nok noe dosage her, det kladder litt i munnen i avslutningen.
En behagelig champagne, men jeg vil gjerne ha lavere dosage.

1994 Amoureuses, Chambolle-Musigny, Joseph Drouhin
Lukket og svakt støvete nese. Antydning til mørk og klar frukt under. Lett fat.
Middels munn. Intens. Spillende syre. Ren kirsebærfrukt, leskende. Finkornete tanniner tørrer pent, middels pluss mengde. Lang.
Plutselig er nesen midt i Piemonte. Tjære. Støvete. Kirsebær. Barbaresco.
Denne er god, strammer seg mer og mer opp. Mye mørkere og renere enn en tilsvarende på Gamle Rådhus for tre år siden. Bare mindre tegn på aldring via litt maskulint neseriff.

1964 Barolo, Vietti
Rødbrun, lett skyet, lys pluss.
Ikke helt ren nese. Sopp. Kjøttkraft. Aceton.
Middels munn, uren frukt. God struktur.
Ingen god vin, det er en urenhet mot sopp som ødelegger.

1998 Bienvenue Batard-Montrachet, Domaine Ramonet
Orange, lys pluss, klar.
Våt ull, nøtter, sopp.
Middels munn, syrlig, endel gul frukt, tørrende. Sitrus og mineralitet. Balansert. Lang.
Tror denne bare har blitt gammel, ikke oksydert. Fortsatt drikkbar, og tar seg opp med lufting.

2012 Mersault Les Genevrières, Domaine Tessier

Lys gul, krystallklar og lys. 

Elegant og fruktig nese. Mandarin og appelsin, moden sitron. Ren. 

Fyldig og fruktig anslag, viskøs, tørrer godt. Syren gjemmes nesten bak all frukten som også bærer endel sødme. Stor steinmineralitet. Pakket med konsentrert frukt, tropisk, hint av appelsin. Balansert i all sin voldsomhet. Meget lang med god syre og frukt. 

En kraftplugg for kjelleren. Eller som erstatning for godteposen til barnetimen på lørdag. 

2002 Clos des Forets Saint Georges, Domaine de l'Arlot

Rød med vekslende orange og brunt skjær. Lys pluss og klar.

Middels nese. Sterke viff av balsamico rett fra åpning, men det forsvinner. Elegant frukt av søte, lyse moreller. En litt mørkere undertone mot lær.

Middels minus munn, syrlig anslag, tørre middels fine tanniner. Noget vill syre som ødelegger balansen. Frukten klarer ikke å dekke opp strukturen, det føles for tynt. Kanskje er frukten på vei ut bakdøren allerede. Den er lite konsentrert og blottet for den lille sødmen jeg foretrekker i røde burgundere. Relativt kort i tillegg, så er slaktet komplett.

Den går i karaffel så får vi se. Korken var helt fin. 

Det blir klassisk helstekt kylling her idag, så vi trenger noe passende. Om den ikke er bedre om en time blir den pensjonert og erstattes av en noe lenger opp langs åsen.

Etter en liten time åpner nesen med et kraftig maskulint preg. Begynnende kjøttkraft. Frukten er mer av mørke, modne og syrlige kirsebær. Litt syltevoks.

Den har tatt inn litt mer frukt, nok for tanninene, men ikke nok til å ta ned den ville syren. Fortsatt kort.

Dette blir ingen stor vin. Finner en annen til kyllingen.

2007 Mersault Les Perrières, Vincent Girardin

Gull mot gul, mørk minus, klar.
Stor kompleks nese, allehånde, anis, lett vanilje, fyldig ren og konsentrert frukt av gul moden plomme, litt sitrus. Etterhvert renere og lysere gulfrukt.
Fruktig munn i stort anslag. Kraftig og homogen syre, steinmineralitet. Syren er litt ubalansert. Ødelegger litt for den elegante og rene lyse gulfrukten. Lang avslutning med nydelig tørring og herlig frukt.
Uvant syresprell fra Girardin. Likevel en nydelig hvit burgunder. Hørte jeg oksydasjon? Nei, lenge siden jeg har hatt det.

2005 Pommard Vielles Vignes, Vincent Girardin

Etter en time i åpen flaske.
Vakkert candyrød, klar, svakt begynnende orange kant.
Mørke syrlige kirsebær, modne villbringebær og bringebærsukkertøy på nesen. Svakt fat og pirrende syre. Rik nese.
Intens, stram og stor munn med konsentrert frukt av modne villbringebær. Nydelig struktur med nok fine tanniner og stor syre. Balansert på den syrlige siden. Lang fruktigsyrlig avslutning.
Fortsatt ung i uttrykket. Dette er godt håndarbeid med godt druemateriale. De som ikke liker Pommard har et problem. Godt jeg har flere.

2011 Les Enseignères, Puligny-Montrachet, Vincent Girardin

Meget lys, gulgrønn, krystallklar.

Elegant nese, ren, klar. Umiddelbart litt lukket, og må kjeles med for å gi fra seg litt mer . Myk, fløyelsaktig allehånde, svak gul frukt bak.

Stor eksplosiv munn. Hvem hadde ventet dette etter den kjølige elegansen på nesen. Frisk, konsentrert frukt, sitrus, gule plommer, middels pluss syre. Pent integrert hint av fat i den lange fruktigsyrlige avslutningen. Lett, lys mineralitet mot slutten. Deilig tørring. Nydelig balansert vin på den fruktige siden idag.

Meget ung naturligvis. Likevel fantastisk drikke til litt filosofering på baktrappen i Vassfaret, med kveldssol og vid utsikt mot Raudfjell og Blåfjell. Miles Davis smektende trompet fra Kind of Blue med Flamenco Scetches ( alternative take) passer perfekt til vinen.