Smaking av moden vin, alle over 20 år

Flight 1, Chateau Beaucastel 1990, 1989, 1988 og 1986
3 som luktet stall og en som var nærmere tørt høy. For meg som ny relativt uerfaren Beaucastel smaker overraskende slanke og elegante. Alle med bra struktur. 1986 med markant kraftigere tanniner enn de andre, som var litt beskjedne på det området.
1986 min favoritt, med 1990 som nummer to.

Flight 2, Produttori del Barbaresco Riserva, 82 Paje, 78 Rio Sordo og Rabaja og 71 Montestefano
Nok en gang en nydelig flight med PdB sine viner. Rundt bordet ble det mumlet om hvor det ble av Chateau Beaucastel. Smak og behag, men jeg er enig. PdB overskygget Chateau Beaucastel.
Rio Sordo klar vinner hos meg. Eleganse, frukt, balanse og stor struktur. Paje som nummer 2, ikke så elegant, men kraftig med mørkere frukt. Rabaja nummer 3, litt snillere enn de to første, litt krydder og streif av fruktsødme. Montestefano fremsto som litt for gammel for meg. Tobakk, slank, stram.

Flight 3, Piemonte blandet, 47 Borgogno Barolo Riserva, 61 Borgogno Barolo Riserva, 71 Gaja Barbaresco, 79 Gaja Barbaresco San Lorenzo og Gaja standard Barbaresco.
Kveldens vin er 1947 Barolo i toppform. Jeg har smakt denne før, men i betydelig mindre oppegående utgave. Balansert, stram, utrolig lang, og med en herlig nese av bl.a. svart hard liquirizia de Calabria fra Barone Amarelli for kjennere :) 61 Barolo nummer 2. Litt mindre uttrykksfull enn en flaske for et år siden. Allikevel trøffel, lakris og roser. God struktur. 71 Barabresco nummer 3. God vin, men litt tynn frukt etter min smak. Stor struktur og nese. 79-utgavene passerer jeg i relativ stillhet, fortest standard og litt etter San Lorenzo. Ødelegges av tanninene.

Flight 4, 1986 blandet, Penfold Bin 707, Cos D'Estournel og Ducru Beaucaillou
Penfold på sidelinjen min ganske så raskt. Brent el-kabel, selleri, paprika og lass med solbærfrukt. Uelegant. Ducru Beaucaillou åpnet med frisk skrellet gulrot, var innom kork og endte opp helt OK, stram, smal, en god del tannin, lang avslutning og litt for tørr for meg totalt sett. Cos D'Estournel ble for meg den beste av disse tre. Mocca, litt fatkrydder, lang og litt grønt i avslutningen.

Flight 5, Bordeaux, 91 og 66 Chateau Mouton Rothschild, 1983 Chateau Rauzan Gassies og 1966 Gran Vin de Leoville du Marquis de Las Cases.
Klarer ikke helt å bestemme meg for om hvem av de to 66'ene som vinner heatet. Antagelig Mouton med krydret syrlig kjøttbuljong uten buljongen etterhvert, litt grønt, stor nydelig struktur og tørr avslutning som ble tørrere med luft. Las Cases med kokt kaffe, paprika og litt søt vanilje langt oppe. Fortsatt litt lys rød frukt. Balansert og lang. 91 Mouton meget elegant, men for tynn. Rauzan Gassies stram, smal, mørk og lang med urter og litt mye middels.

Flight 6, 89 Hugel Tokay Pinot Gris, 83 Trimbach Gewürztraminer VT og Leon Beyer Tokat Pinot Gris VT, 71 Langweth von Zimmern Rauenthaler Baiken Riesling Auslese.
Klar seier til Riesling auslese. Fantastisk vin med ananas og tørket frukt i en meget elegant og slank fremtoning. Trimbach meget slapp med altfor lav syre for meg. Beyer nesten det samme og for lite frukt. Hugel med stor nese med masse sjø og skjell. Tørket frukt og lang. Glatt følelse. En OK nummer 2.

Flight 7, 88 Chateau Climens, 86 Chateau Lafaurie Peyraguey og 57 Tokay Aszu Essencia.
Lafaurie Peyraguey best hos meg. Stor munnfølelse, nydelig struktur, kompleks, lang. Tørket frukt og innsmigrende gul frukt. Climens litt lukket, stor struktur, mye syre og lang, ble nummer 3. Plass nummer 2 tok en meget intens Tokay med karamell fra knekk, kjøttkraft, god syre, kaffe og herlig lengde.

Kveldens kommentar: Rune under flight 3 da 1947 ble diskutert mot 1971; «Du kan ikke sammenlikne en moden vin med en fatprøve»