Innlegg

Viser innlegg fra 2015

Vinklubb hos svoger, blindsmaking

Bilde
Vin 1, -04 La Bernardine Chateauneuf-du- Pape, ChapoutierRød, lys pluss, orangebrune innslag.  Middels nese. Ren bringebær og kirsebærfrukt med et anstrøk av animalitet. Ørsmå fatrester. Litt mentol og kaffe.  Middels munn. Kraftige og lett bitre halvgrove tanniner. Rødbærsfrukt med lett modning. OK syre i bakkant. Lett ubalansert mot det tørre.  Antar -99 eller -05 Barbaresco. 
Vin 2, 2000 Grand Corbin-Despagne Mørk rød mot karmosin. Tett minus. Klar.  Stor nese, aromatisk, svovel/gummi som forsvinner, stor candy modne bringebær, konsentrert.  Lett munn, nesten sviende syre, fine og tørre tanniner mot det bitre. Slank rødfrukt med lett modning. Lett ubalansert på den tørre siden. OK lengde.  Antar Bordeaux tidlig 2000. 
Vin 3, -05 Hermitage Domaine du Colombier Mørk rød, tett minus, klar.  Middels nese. Syrlig fruktig og fyldig. Mineralsk mot stein.  Middels pluss munn. Konsentrert frukt, stor steinmineralitet. Balansert. Lang.  Antar -05 syrah, Cornas eller Hermitage. 
Svaret:

1999 Barbaresco Moccagatta Riserva, Produttori del Barbaresco

Bilde
Relativt mørk i glasset, tett minus, mørk rød med et tydelig brunskjær. Besnærende å se, det skifter i fargespillet.

Maskulin og kompleks nese. Solvarm og litt slitt tjærebredd vegg. Treverk. Krydret, mot kanel og kardemomme. Modnet kjøtt. Pen modning.
Middels munn, tørre og tydelige tanniner. De er ikke ubehagelige, men er kraftig til stede. Pen syre og elegant kirsebærfrukt som kommer litt i bakgrunnen av tanninene. Svakt ubalansert mot det tørre. Klar matvin. Jeg mener å huske denne med mer frukt, og i fin balanse. Middels lang avslutning hvor tanninene dominerer. Mer ungdommelig i munnen. Fortsatt på vei opp for meg, om da ikke frukten er på vei ut bakdøren.
Vi får se hva som skjer i kombinasjon med côte de boeuf om noen timer. .......... og det som skjedde var at vinen løftet seg i møtet med maten. Meget god match. Allikevel anbefales det ikke å lagre denne vinen særlig mye lenger.


Girardin, Drouhin og Fontodi

Bilde
Vinklubb hos John
2010 Bourgogne Terroir Noble Rouge, Vincent Girardin Rød, lys pluss, klar Middels nese. Frisk og fruktig. Integrert fat som med litt luft blir litt mer tydelig.  Middels munn. Fruktig, med god struktur. Middels fine tanniner. Pent tørrende. Ganske lang. Lite drag mot det grønne. Mørke syrlige kirsebær.  God vin.
2012 Gevrey-Chambertin, Joseph Drouhin Lys rød mot rosa, lys pluss, klar.  Middels nese. Jordlig mineralitet. Fin Gevrey-frukt. Med luft tydelig fat som ødelegger noe.  Middels munn. Frisk av stor syre, syrlig og litt tynn frukt som er noe tom eller flat på midten. Fine tanniner tørrer pent. Lett ubalansert mot det syrligtørre. Middels lengde. Frukt av rips og lyse kirsebær.  Litt for enkel munn, med litt tynn frukt som antagelig er forsøkt dekket med fatbruk. Vet ikke om dette er noe å spare på. 
2010 Chianti Classico, Fontodi Rød, lys pluss, klar.  Støvete og litt lukket nese. Urter mot salvie. Mørk frukt bak. Treverk.  Middels pluss munn. Fruktig med god struktur. Røde …

Rypebryst, kalvefilét fylt med rype, og dessert med molter

Bilde
Lett vill middag i går, bursdagsmiddag for M-I, med de sedvanlige gjestene i dette årvisse laget. 

Pannestekt rypebryst på spinat. Valnøtter varmet i moltesirup. Balsamico og moltesirup som dressing. Tyttebær. Meget smakfull start med full smaksbredde. Vinvalget falt på en 1995 Riesling Grand Cru Geisberg Vendange Tardive fra Kientzler. Strålende kombinasjon.

Ytrefilet av kalv, skåret opp, fylt med en blanding av kokt rypekjøtt, medisterfarse og urter, og rullet sammen. Stekt i ovn til 62 grader før litt hvile. Tilbehør er selleri og potetpuré iblandet smørstekt traktkantarell, og servert i uthulet ring av spiralloff som ble gnidd med olivenolje, hurtig ovnsstekt og så gnidd med hvitløk og flaksalt. Pannestekte persillerøtter og grønne bønner. En meget smakskraftig, men ikke så tung saus basert på kraft fra de kokte rypeskrogene, med fløte, urter, sitron og smør. Vinfølge var Alain Graillot sin La Guiraude Crozes-Hermitage fra 1999 i magnum. Crozes med litt modning er perfekt til ryp…

1999 La Guiraude Crozes-Hermitage, Alain Graillot (magnum)

Bilde
Rød, tett, mørk minus, litt skyet av meget fint bunnfall idag. Hoveddelen av flasken ble drukket i går. Har stått i åpnen karaffel.



Elegant og kompleks rhone-nese. Konsentrert frukt av krekling, blåbær og bjørnebær, med en bakstreng som nærmer seg syrlige kirsebær. Nydelig miks. Røkt bacon, bålplass, animalitet. I går til maten var det lett å kjenne at animaliteten er i form av rypekjøtt.
Meget elegant og middels munn. Konsentrert og syrlig rødfrukt, her mest bjørnebær og syrlige kirsebær. Meget fine tanniner tørrer pent, stor og rolig syre balanserer all frukten. Lekker og sømløs vin, så rik, men allikevel så elegant. Meget bra laget. Lang og svakt syrlig avslutning. Til tross for begynnende tegn på modning er denne på et tidlig stadium. Takler lett 10 år til.
At noen valgte å selge to magnum av denne på siste auksjon på Vinmonopolet er en lykke for meg. Jeg hadde bare tilbake til 2004 i kjelleren.

2002 Pommard, Nicolas Rossignol

Bilde
Rød med lett orangepreg. Lys pluss og klar.


Middels pluss nese rett fra åpning. Dyp og rød candyfrukt mot modne hagebringebær, og et streif av vanilje. En liten sødme i frukten. Regelrett lekker nese. Med litt luft trekker frukten nærmere mørke modne kirsebær i tillegg til bringebær.
Middels munn. Stram med pen struktur. Tanninene er tydelige, bitre og finkornete. Syren frisk og leker utover. Konsentrert, ren og slank frukt føles som om den er integrert i strukturen, kikker frem på tusen steder. Avslutningen er middels lang og det bitre fra tanninene kommer litt for tydelig frem.


Synd med tanninene. Ikke første gang de ødelegger en ellers nydelig vin. Jeg liker tanniner, men de skal bidra, ikke ødelegge for resten. Hva gjorde Rossignol feil her? Hele klaser uten nødvendig modning? Den var så god når den kom at jeg kjøpte en kasse, måtte til Bergen for å få tak i den. Fire igjen nå. De siste gangene har jeg servert den til middager med gjester. Husker at jeg ikke har vært fornøyd, men…

Hjemmebakt brød, oppskrift på KK's grovbrød

Bilde
Det er ikke mye som matcher hjemmebakt brød. Jeg testet meg for mange år siden frem til en oppskrift som gir saftig, grovt, smakfullt og mettende brød. Med etpar skiver av dette på skolematen, var M-I fornøyd. Om det en dag var tomt og vi måtte kjøpe et brød på Meny, så ble hun sulten før skoledagen var over.


Tidligere laget jeg den i to deiger. Med Kenwood Major Premier klarer jeg nå alt i en blanding.


Deigen får heve på kjøkkenbenken til dobbelt størrelse, under plast.

Litt hard elting med hendene etter hevingen.

Nydelig struktur med de forskjellige grovere komponentene.

Det blir tre deigdeler på ca 1,4 kg hver. De rulles og trykkes så ut i hver sin form, som jeg har smurt med Rørossmør. Etterheves her til de når over kanten på formen, som regel en halvtime.

40 minutter midt i ovnen på 210 grader og varmluft er passe. Avkjøles på rist.
Når de er avkjølt pleier jeg å skjære dem i skiver, ca 15mm tykke, og fryse ned i plastpose. Da kan jeg på kvelden ta ut det jeg trenger til nistepa…

Le Benjamin i Oslo, suverent brasserie

Bilde
Dette er nok mitt favoritt spisested i Oslo. Det er koselig, det er ujålete med store smaker, akkurat som et fransk brasserie skal være. Ikke minst er det et meget hyggelig vertskap.

Vi startet med en meget god Mersault fra Comtes Lafon. For en intensitet og konsentrasjon. Vibrant levende.

Til Mersault'en fikk vi margbein med salsa verde og ansjos. Dette er lekkert, smakene smyger seg rundt deg. Jeg har aldri tørket beinpiper så nøye med toast før.

Til hovedretten en produsent jeg er meget glad i, Ganevat fra Jura.

Denne fra 2005, tilgjengelig på polet, er en blanding av tre røde druer. Smal, konsentrert, elegant, herlig struktur.

Hovedretten var kalvespyd bekledd med brissel, nyre og lever. Sautert spinat og potetpuré. Nydelig stekesjy til. Brasserie på sitt beste. Innmat regjerer !

Kremete og smakfull potetpuré.
Le Benjamin ligger nederst på Grünerløkka, rett over elven fra Jakobs kirke. Et annet stort pluss er at den fantastiske nye vinbaren Territoriet ligger rett rundt hjørn…

Pjoltergeist i Oslo, fantastiske smaker

Bilde
Torsdag denne uken fikk jeg omsider planlagt meg en middag på Pjoltergeist. Det har strømmet inn positive meldinger om dette spesielle stedet i den fortsatt rimelig obskure plassen Rostedsgate i Oslo.
Chef Atli Mar Yngvasson hadde komponert en spesiell meny, og hvilke smaker vi fikk stifte bekjentskap med. Hovedsaklig sjømat, men også kjøtt. Jeg var litt for ivrig på maten i starten, så bilder av de nydelige baconsvorene med passende dip, og den fantastiske kimchien finnes ikke. Kimchi, gjæret grønnsaksuppe var utrolig frisk, hadde god chilisnert og en fantstisk sylighet. Sommelier Sverre Bøyum var tett inne i vinvalgene, som traff perfekt.

Egon Müller sin 2008 riesling spätlese var det "tørre" valget til de første rettene. 

Noriruller med hummer og kongekrabbe. For en konsistens, myk, saftig, og hvilken smak. Dette er stort.

Kamskjell og kråkebolle med söl, en type tang. En utrolig vakker rett, hvor smakene overgår utseende. Kråkebollens nesten tomataktige intense fylde ma…

1958 Gattinara Spanna, Luigi Nervi

Bilde
Rød med stor overgang mot lys whiskey og et orange drag. Lys og klar.
Middels nese med kaffe og krem først. Så etter noen minutter en mer maskulin dreining til gammel tjærebredd vegg med noe kaffe og små rester av rødfrukt bak. Etter 15 minutter kommer uparfymert pipetobakk smygende og etter nær en time har florale toner erstattet kaffen. Etterhvert en kompleks og lett maskulin nese. Nydelig.
Middels munn. Meget elegant med fin struktur, tanninene er meget finkornete, syren leken. Syrlige kirsebær ligger fremst, et steinmineralsk preg ligger bak og et lite viff av kaffe svever over. Etter et kvarter er det en vakker liten sødme i frukten. Tørrer lekkert. Balansert, og avslutningen er meget lang.
Nebbiolo sin ballerina, Nervi i 1958. Dette er standardvinen, ingen riserva. Kraft og utholdenhet og stor eleganse. Perfekt gammel nebbe, perfekt flaske. Korken er et kapittel for seg, såvidt den fyller flasketuten og så kort som bare gamle nebber kan overleve. Ingen behov for Durand her.





2002 Barolo Vigna Rionda Riserva, Massolino

Bilde
Mørk rød, lys pluss, klar og vakkert silkete.

Middels nese med blomster, voks, tjære, te og mørke og modne kirsebær med candypreg.
Middels munn, slank og meget frisk syrlig frukt av lyserøde og umodne kirsebær. Finkornete, tørre og bitre tanniner. Balansert og den sitter rimelig lenge. Kirsebærkjerner og bitterhet i avslutningen. 

Den bærer preg av årgangen. Rimelig spartansk, minner mest om Grivot sine burgundere på tidlig 2000-tall. Meget ungdommelig og lite utviklet. Den var ment til pappardelle med oksehaleragu i morgen, ble litt usikker nå. Får se hvordan den utvikler seg.