mandag 28. mars 2011

Artisjokk, verdens beste kongle ?


Artisjokk eller artiskokk (Cynara cardunculus) er en flerårig tistel og grønnsaksplante av artisjokkslekten (Cynara) i kurvplantefamilien (Asteraceae). Planten blir opp til 1,5 m høy, og har 50-80 cm lange, sølv-grønne blader.
Blomstene er purpurrøde eller lilla-røde. Den spiselige knoppen høstes fra sitt feste innerst ved roten av støttebladene og er 8-12 cm i diameter.
Artisjokk er opprinnelig i Maghrebområdet, kanskje også i sørlige Europa, Middelhavet og i Midtøsten, hvor den ble plantet i jordbruk for 5-10 000 år siden. Grekerne dyrket dem under navnet kaktos. De ble også dyrket i Italia og senere Frankrike i middelalderen. (Wikipedia)


Mitt første møte med denne tistelen var i et slott i Bordeaux i 1985. En gjeng som alle representerte Amri ventiler rundt i verden var på opplæring. Vi var innlosjert i slottet og middagene ble inntatt i et stort kjøkken i kjelleren. Utrolig stemning rundt langbordet inntil en stor kongle og en skål med noe brunt og surt dukket opp. Min første artisjokk. Jeg husker ikke mer fra kvelden, men husker at jeg kjøpte min første flaske Bordeaux dagen etter. I Saint Emilion, 1975 årgang fra første vingård på gangavstand på venstre hånd nordover ut av byen.

Nå er jeg gift med en halvt fransk Solveig. "kongler" spiser vi regelmessig, og vinaigrette nyter jeg på både purre, grønn salat og artisjokk.

Skjær av stilken helt innerst. Kok så artisjokken med litt salt og sukker fra 30 minutter på små (som liten appelsin) til en time på de store. Bladene skal løsne lett når den er ferdig. Legg dem så opp ned i et dørslag og la renne av og kjølne litt.

Lag vinaigrette av olje, Dijon sennep, vineddik, salt og pepper.

Artisjokken serveres litt varm med vinaigrette og godt brød. Ta av ett og ett blad, dypp i vinaigrette og trekk den nederste delen ut mellom tennene. Du skraper av det spiselige med tennene. Noen ganger er det bare litt nederst, andre nesten halve bladet. De innerste bladene kan nesten spises hele.


Når alle bladene er tatt av står du igjen med artisjokkhjertet. På toppen er det en tett krans av "hår" som du fjerner. Resten nytes.


Nydelig som forrett, lunch, eller som del av tapasmiddag.

søndag 27. mars 2011

Kje, nydelig geitekjøtt !

 Nå er det kje-kjøtt å få tak i, ferskt, smakfullt og magert.

Lengst syd i Europa er det vanlig med kje på menyen. Vi har spist det flere ganger og nytt det like mange. Når det først er tilgjengelig her hjemme er vi ikke sene å be.

Et halvt kje rekker til 3-4 middager for 2 personer. Det veier ca 3 kg. Vi lar låret være en middag, bogen en annen. Rygg, ribber og nakke lot vi denne gangen bli en middag.



Denne gangen kuttet vi ribbene av og delte rygg og nakke i tre deler. De to bitene rygg og nakken brunes godt i olje i en panne. Så legges de på vent.


Når ribbene er smurt inn med en blanding av olivenolje, hvitløk, løk, rosmarin og salvie, settes de i en langpanne eller på rist med folie i stekeovn på drøyt 200 grader. Vi liker både kje og lammeribber godt stekt. De har endel hinner og fett som gir en ubehagelig tyggeopplevelse om turen i ovnen blir for kort.

Rygg og nakke legger vi nå i en gryte med litt kraft i bunnen, og litt løk og hvitløk. Der får de surre til kjøttet er passe. Nakken har som ribbene behov for litt mer tid enn ryggen med filetene.


Smørstekte små delikate poteter er godt følge.


Ikke så godt bilde av ribbene, men de er nå sprø utenpå.


En løk og tomatsalat med frisk basilikum passer glimrende til.


Vinfølget ble en rød Chassagne-Montrachet det store året 2005. Vinen er som ventet lett og frisk. Nydelig følge til kjeet.


Dessert har vi sjelden, men ost oftere. Blandt et stort antall norske oster fant vi to faste på Meny på CC-Vest, forøvrig en fantastisk matbutikk. Den som er hvit utenpå er Grotteost fra Hitra med 1 års lagring. En fantastisk, aromatisk ost som minner litt om en god Tomme de Savoie. Den andre er fra Holtefjell fra Eiker Gårdsysteri med 3-6 måneders lagring. Også en nydelig ost, men kom ikke opp på nivå med Grotteosten.



lørdag 26. mars 2011

SN: 2005 Chassagne-Montrachet Vielles Vignes, Rene Lequin-Colin


Luftet en time i karaffel.
Rød med ørlite orange skjær. Klar. Lys pluss.
Middels nese, meget elegant, floral som voks og roser.
Middels munn, fruktig, slank, mineralsk av stein. Ren moden frukt mot villbringebær og røde kirsebær. Middels pluss syre og middels fine tanniner. Balansert og elegant. Mangler litt konsentrasjon. Behagelig tørr avslutning.
84-86 poeng

Ridge Vineyards, smaking i Oslo Mars 2011

Eric Baugher er Vice President i Ridge og vinmaker for Monte Bello. Han hadde tatt turen til Norge og DN Vinklubb arrangerte smaking på ConSenzo i Oslo. Jeg drikker minimalt amerikansk vin. Min smakspreferanse går mot rene og klare viner. Overdrevent eikebruk og vill ekstrahering passer meg dårlig, spesielt om det ender opp ubalansert. Det meste jeg har smakt fra USA har dessverre vært sånn, med unntak av Drouhin sine Oregon Pinot Noir. I en privat smaking ifjor i Oslo smakte vi både Pinot Noir, Cabernet/Merlot og Zinfandel. Særlig Zinfandel’ene var ille, men det var dårlig generellt. Dette til tross for store navn som Bergström, Dominus, Phelps, Mondavi, Dalla Valle, Ravenswood, Dashe og Turley.

Ridge har jo gjordt det godt i konkurranse med Bordeaux og de sier selv at de vil ha naturlige viner med minst mulig intervensjon. Produksjonen er stort sett biodynamisk og de tenker grønt i det meste. Jeg øynet et håp og det ble innfridd. De to hvite er nydelige viner, men ødelegges av fatbruken. Zin fra Lytton Springs er gode, men mangler litt konsentrasjon. Zin fra Geyserville derimot er nydelige, rene friske, med en utrolig frukt. Annerledes enn alt annet jeg har smakt av Zinfandel.  I Santa Cruz fjellene på halvøya utenfor San Francisco hvor Monte Bello ligger fant jeg ikke bare en fantastisk rødvin, jeg fant også det lille jeg som oftest savner ved klassifiserte Bordeaux. Den lille ekstra fylden, vinen som byr på seg selv.

2006 Monte Bello Chardonnay 
SN: 2009 Ridge Chardonnay Estate
Meget lys gul, klar.
Sigarkasse,  litt ren eik, klar chardonnay.
I munnen overskygger eiken frukten. Frisk med middels (+) syre, balansert.
81-82 poeng

SN: 2008 Ridge Monte Bello Chardonnay
Lys gul, klar.
Popcorn på nesen, klar chardonnay, ren eik.
Middels munn med mineraler, god frukt som også her skjemmes litt av fatbruken. Middels syre. Balansert.
83-84 poeng
Frukten i begge disse er nydelig. Klar, ren og konsentrert. Synd den ødelegges av fatbruken.
2008 Lytton Springs 
SN: 2008 Ridge Lytton Springs Zinfandel
Rubinrød, lys pluss og klar.
Middels pluss nese med ren klar kirsebærfrukt. Så noe popcorn også her. Samme som i chardonnay’ene. Skjemmende.
I munnen middels fylde i fruktig anslag. Middels pluss tannin og middels syre. Litt lite konsentrasjon. Balansert på den let tørre siden. Lang, tørr og mineralsk avslutning.
82 poeng.

SN: 2004 Ridge Lytton Springs Zinfandel
Rød, tett, klar.
Middels nese med svakt moden og ren frukt. Ørlite grønt preg. Svakt duft av ung vintage portvin.
Middels fruktig og tørt anslag. Middels tannin og middels syre. Modne røde kirsebær. Kanskje i overkant tørr.
86 poeng.
2008 Geyserville 
SN: 2009 Ridge Geyserville Zinfandel
Mørk rød, lys pluss og klar.
Middels nese med rene konsentrert kirsebær.
Middels munn, fruktig, blyant, kirsebær, ren og konsentrert. Middels syre og tannin. Et ørlite snev av popcorn i bakrunnen.
89-91 poeng

SN: 2008 Ridge Geyserville Zinfandel
Mørk rød, lys pluss og klar.
Middels pluss nese, litt søtlig mørk frukt, ren.
Middels munn, fruktig, ren, frisk, mørke kirsebær, balansert, mineralsk, lang.
91-92 poeng

SN: 2004 Ridge Geyserville Zinfandel
Rød, lys pluss, klar.
Middels nese, dyp, svakt søte mørke kirsebær, mineralsk som knust skifer.
Middels pluss munn, ren og klar frukt av mørke kirsebær, middels pluss bade syre og tannin. Lang.
91 poeng

SN: 2008 Ridge Cabernet Sauvignon Estate
Rubinrød, lys pluss og klar.
Middels minus nese. Rød klar frukt, ørlite fat og litt grønn paprika.
Middels munn, frisk, klare røde bær. Stram og mineralsk mot metal. Lang.
88 poeng.

SN: 2007 Ridge Santa Cruz Cabernet Merlot (58/42%)
Rød med mørk rosa skjær. Tett og klar.
Middels minus nese. Ren frukt av plomme og kirsebær. Litt fatkrydder og vanilje.
Gemte å notere munnen her.
88 poeng.
2006 Monte Bello 
SN: 2008 Ridge Monte Bello
Bare Cabernet Sauvignon og Merlot dette året da Cabernet Franc ikke modnet.
Rød, tett minus og klar.
Diskret elegant nese, rød frukt, ørlite popcorn.
Middels pluss munn, fruktig, middels pluss syre og middels (pluss) tannin. Litt fat, mørke kirsebær, ren, lang, konsentrert, balansert. Kanskje litt tynn ?
88 poeng

SN: 2007 Ridge Monte Bello
Rød, tett, klar.
Diskret elegant nese, rød frukt, litt popcorn.
Middels pluss munn, fruktig, middels syre og middels pluss tannin. Mørke røde kirsebær, mineralsk, lang. Ubalansert tørr.
88-89 poeng

SN: 2006 Ridge Monte Bello
Rød, tett minus, klar.
Middels nese, konsentrert, ren, røde kirsebær.
Middels munn, middels syre og middels pluss tannin. Mørke røde kirsebær, konsentrert, mineralsk, lang og tørr. Denne har konsentrasjon nok til å bære tanninene.
91-93 poeng

SN: 2000 Ridge Monte Bello
Rød med svakt begynnende orange, tett minus, klar.
Middels pluss litt utviklet nese, animalsk, litt grønn paprika, ren, konsentrert. Noe fat.
Middels munn, fruktig, middels syre og tannin, balansert, konsentrert. Modne kirsebær. Lang.
89-92 poeng

SN: 1997 Ridge Monte Bello
85 cab/8 mer/3 cabfrank
Mørk rød, tett og klar.
Middels pluss nese. Mørke røde modne kirsebær. Litt grønn paprika, meget delikat.
Denne var så god at jeg bare noterte middels munn og fruktig. Dagens beste !
93-94 poeng

SN: 1994 Ridge Monte Bello
Mørk rød, tett minus og klar.
Middels stor, godt utviklet nese. Konsentrert, sopp og hint av buljong.
Middels pluss munn, mørke røde modne kirsebær. Middels syre og tannin. Fyldig frukt, lang og tørr.
Dette året hadde de problemer i blendingen. Ekstra Cabernet Sauvignon ble tilsatt senere.
88-89 poeng.


En meget hyggelig kveld. Som alltid prikkfritt arrangert i meget passende lokaler. God plass, god tid og god mat. Når jeg i tillegg kom inn i en ny verden av Amerikansk vin, så var dagen perfekt.

fredag 18. mars 2011

Puristisk middag !

Idag sto råvarene i høysetet. Som så mange ganger før besøkte jeg Fiskeriet i Sandvika. Endte med østers, levende sjøkreps og ei rødspette. 

Fredagene er spesielle, uken er slutt, roen strømmer på, vi siger ned ved bordet på kjøkkenet. Radio, Dagsnytt 18. Så TV. Maten lager vi litt etter litt. 2002 Champagne fra Agrapart, Blancs de Blancs extra brut, ledsaget oss gjennom skalldyrene. Nydelig i all sin mineralitet. I starten som å få munnen full av tørt skum med smak av kritt.


Østers er best naturelle. Disse hadde litt mindre tygg enn de forrige. Kraftig saltsmak og denne fantastiske mineralske østerssmaken med en litt fet følelse. Smaken lever og lever.


To sjøkreps var det. Inspirert av dagens Bustikkas stykke om nettopp våre råvarer, fra nettopp vår pusher, valgte vi å ta èn naturell og èn med urter, hvitløk og olje. Begge stekt i ovn. 6 minutter ved 200 grader var perfekt. Budstikka sa 4 minutter.


Den første uten noe som helst var ganske enkelt himmelsk. Aldri har vi brukt så lang tid på en sjøkreps. Smattet, plukket, dyppet surdeigsbaguetten fra Kanel i kraften som samlet seg i skallet. En utrolig delikat smak. Masse skalldyr, masse sødme, overraskende salt og en utrolig delikat bløt tekstur i kjøttet som vi plukket ut i små biter med en gaffel. Perekt med Agrapart champagnen.


Neste sjøkreps ble nesten en nedtur i all sin fantastiske smak. De to halvdelene fikk en passe liten dose olivenolje med hvitløk og urter. Samme tid i ovnen. Nydelig tekstur igjen. Nydelig kraft i kroppen som brødet kunne dyppes i. Nytelse ! Allikevel kom den ikke helt opp til den helt rene. Den sitter i munnen ennå :)

Champagnen var tom. Siste rett er rødspettefileter med rekesaus.


 Valget faller på en chardonnay Arbois fra Tissot i Jura. Det viser seg å være et perfekt valg.


Vi velger å fortsette purismen. Fire fileter får et dryss tørket estragon og noen dråper Selvapiana olivenolje. 


6 minutter i ovnen igjen, 200 grader. For noen dager siden kokte jeg kraft på rekeskall. En av de frosne posene tines og lages til saus med bare litt fløte som tilsetning. Meget kraftig. Ingen salt, ingen pepper. No nothing. Bare litt saus mellom filetene på tallerkenen. Rødspetten er utrolig delikat i kjøttet. Løs, saftig, nesten mineralsk i smaken, ren nydelig flyndre. Sausen overdøver ingenting, bare kanter fisken vakkert.



Vi er overveldet. En rekke utrolig rene gode smaker, hvor råvarene får spille fritt. Vi savnet ikke potet, ris, pasta eller salat overhodet.

Purismen lever !

SN: 2002 Champagne L'Avizoise Blanc de Blanc Extra Brut Grand Cru, Agrapart



Gullgul, krystallklar, masse små rolige bobler.


Medium nese, overmodne gule litt melne epler i starten, etterhvert modne glassepler. Frisk og ren.

Middels, fruktig anslag. Medium (pluss) syre. Medium pluss tett mousse, tørr. Nesten i overkant mineralsk som i kalk/kritt. Kakaopulver. Modent gult eple. Meget lang avslutning. På grensen til ubalansert på grunn av mineralitet/syre i siste halvdel. Konsentrert. Moussen faller kraftig etter 20 minutter i glaset. Endel utviklet og drikker nydelig nå, men ingen hast.

Liker du knusktørre, mineralske champagner er dette flasken.

88-90 poeng

onsdag 16. mars 2011

Omelett, en lett middag i stresset hverdag


Har du egg, melk og litt grønnsaker ? Da er redningen nær. En omelett er rask, smakfull og billig !
Tre egg, 6 spiseskjeer melk, litt salt/pepper og tørket dill/gressløk. Piskes lett sammen. Tynne skiver portobellosopp, kapers og skivet paprika. Tomater. Mørkt rugbrød fra Åpent Bakeri.
Smelt litt smør i en liten panne du har lokk til. Lav varme. Ha eggeblandingen i pannen. Legg i sopp, kapers og paprika. Legg på lokket.



Etter 5 minutter øker jeg varmen svakt. Omeletten starter snart å heve seg. Rett før all eggeblandingen har stivnet bretter jeg den i to og serverer. Legg på tomater og gjerne litt god olivenolje.
Jeg liker jernpanner. Omelett kan fort sette seg fast i bunnen. Derfor starter jeg på lav varme og tar tiden til hjelp. Den får da en pen lett brun hinne som slipper bunnen.

tirsdag 15. mars 2011

Vinklubb med fire gode viner og gode referanser.

Alle vinene fra 2006, to franske og to italienske. Bourgogne Rouge fra Hudelot-Noellat, Morgon Beaujolais fra Marcel Lapierre, Langhe Nebbiolo Vigneti S. Francesco Fontanazza fra Roberto Voerzio og Vino Nobile fra Poliziano.

Vinene ble smakt en og en blindt uten ledetråder og siden til to pastaretter.

Her var det fire meget forskjellige viner som alle sto seg godt. Vanskelig å ta noen av dem blindt, burgunderen og Nobile nærmest.

Vino Nobile, mørk frisk kirsebærfrukt, tydelige tanniner, balansert, konsentrert og lang. En kraftig og elegant vin. Ung. 88p.

Bourgogne Rouge, lysere både farge og frukt. Bringebær. Balansert, gode tanniner, frisk med liten sødme. Elegant vin. Nesten moden. 85p.

Langhe Nebbiolo, mørk kirsebær og noe bringebær, sopp. Meget kraftige og lange tanniner gjør den ubalansert. God syre og frukt anes gjennom tanninene. Lang og konsentrert. Meget elegant nese etterhvert. Ung. 86p.

Morgon Beaujolais, sødme, jordbærsyltetøy, naturvinspreg og voks på nesen. Kraftig fruktigsøt munn med mye tannin og god syre. Balansert og lang. Moden og overraskende potent munnfølelse. 84p.

Alle fire taklet både stekt Idsøe pølsekveil med pappardelle, og spagetti med kraftig innkokt tomatsaus og hønsekjøtt. Burgunderen vokste mest med mat. Fra en snill, fruktig og litt søtslapp vin til nydelig struktur. Beaujolaisen imponerte også med god struktur, men kanskje litt for moden frukt for maten. Nebbioloen holdt tanninene høyt, gav seg aldri, men fungerte bra. Best totalt kom Poliziano sin Vino Nobile. Stabilt med masse frukt og nydelig struktur og balanse, herlig både alene og til maten. Ikke første gang den imponerer oss, den er konsekvent meget god, år etter år.

Jeg finner denne typen sammenliknende smakinger meget nyttig for egne preferanser. Det dukker opp referanser på diskret og stor nese, fersk og moden frukt, mørk og lys frukt, snille og tøffe tanniner, balansert og ubalansert. Innsikten stiger for alle.




SN: 1990 Zeltinger Sonnenuhr Riesling Auslese **, Markus Molitor


Åpnet igår, stått uten luft. Drukket av Riedel Vinum Riesling.
Klar og ganske kraftig gullfarget.
Medium pluss petroleumsnese med dempet, men kraftig sødme. Litt tørket tropisk frukt og moden appelsin. Med tid i glasset blir nesen nesten krydret i sødmen.
Medium pluss, sødmefyllt munn. Fruktig med appelsin, lime og gule plommer. God friskhet med medium (pluss) syre. Elegant vin med avslepen og tydelig sødme. Meget lang og perfekt balansert.
Nydelig moden og antagelig på topp nå, men fortsatt mange år igjen.
92-93 poeng

torsdag 10. mars 2011

Breiflabb kommer rekene til middag !

En stor fin breiflabb ventet i fiskedisken. En skive på 4-500 gram ble med hjem. Ferske reker var det også. 400 gram av dem. Et blomkålhode, litt sellerirot og en gulrot. Noen kløfter hvitløk, litt hvitvin og smør. En dæsj fløte, salt og pepper. Alt er klart til middag.

Breiflabben har som regel endel gråsorte hinner. Jeg skjærer bort det meste og til denne retten skjærer jeg så løs de to filetbitene.


Rekene renses og skallene freses i en gryte med varm olje, smør og hvitløk. Etter en stund tar jeg i litt hvitvin og lar den nesten koke inn. Så vann til det dekker og la det småkoke i 20 minutter. Sil av rekekraften og ha den i en vid kjele.


Sett blomkål på kok med litt hvitløk. Kokes mør.


Biter av sellerirot og gulrot havner i rekekraften, sammen med beinet fra breiflabben og skivet portobellosopp. Sakte og forsiktig koking.


Når grønnsakene er litt over halveis legger jeg breiflabben i gryta og tar på lokk.


Blomkålen moses med smør, hvit pepper og litt fløte. Kjør en runde med stavmikser og smak til med salt.


Når breiflabben er klar tar jeg i en klatt smør....


... og så de rensede rekene rett før servering.


Maten er servert, denne gang med et glass 2009 Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Alte Reben Riesling fra Weingut Leitz.


Passende mat i balanse mellom vinter og vår !

onsdag 9. mars 2011

SN: 2006 Rüdesheimer Klosterlay Riesling Auslese, Weingut Leitz


Krystallklar, lys gul med svakt grønnskjær.
Medium nese. Fruktig, gule epler og melon, svakt botrytis. Mineralsk friskhet.

Medium pluss anslag, først med en fyldig sødme og frukt, deretter medium pluss syre som kiler rundt i munnen. Fantastisk balanse og friskhet i et viskøst overflødighetshorn. Meget lang ettersmak som er deilig tørrende, og med nydelig syre og sødme. God mineralitet mot stein. Fortsatt ung.

Deilig med påminnelse om hvorfor det ligger mye auslese i kjelleren. Nydelig ungt, perfekt etter 13-16 år.

91-92 poeng

lørdag 5. mars 2011

1964 Mercedes 230SL vekkes til live





Etter drøyt 2 måneder i garasjen uten start var det på tide å la stemplene få bevege seg igjen. Alle 6 i lang rekke var meget fornøyde. Umiddelbar start.


I skrivende stund står vi ute i vårsolen og lar motoren gå seg gjennomvarm og lade batteriet. Vi nyter situasjonen, Le Noir og undertegnede :)

fredag 4. mars 2011

SN: 2009 Chi Wa Wa, J-M Brignot, Beaujolais Chiroubles


SN: 2009 Chi Wa Wa, J-M Brignot, Beaujolais Chiroubles chez C&JL Gauthier
Lys pluss, mørk rubinrød, klar.
Medium pluss nese. Knust frukt, sursøt i starten, etterhvert ren knust frukt med snev av stall.
Medium fylde i munnen, rød frukt med litt kjernesmak og coctailbær. Middels syre, middels pluss fine tanniner som tørrer i overkant mye. Konsentrert, ufokusert og lang.
Blir ikke helt venn med denne. Munnfølelsen ødelegger. Tørrheten kombinert med frizzante og coctailbær blir i overkant klamt. Mulig den trenger et år i ro, men det blir nok ikke flere.
83-84 poeng

Apple, lurer du på hvorfor de selger så mye ?

Jeg kjøpte min første iPod da de kom på markedet. Gikk gradene gjennom årene opp til iPod Touch med bredbåndskobling. Masse glede da jeg elsker musikk. Hjemme koblet til radio, på hytta koblet til radio, på reise.

For to år siden var det på tide med ny PC hjemme. Det ble ingen PC. Vi var lei av stor metallkasse og viftestøy. Det ble MAC Mini på bildet under. Kjøpte også trådløst tastatur og mus. Det tok omtrent 20 minutter fra vi kom hjem til alt var oppe og gikk. Rett på bredbåndet fra D-Link routeren, alle programmer preinstallert. Lite, elegant og behagelig tastatur kjemisk fritt for kabler er nydelig. Likeså musen.


I forrige uke var jeg lei av at D-Link routeren ga dårlig dekning i stua og på terrassen om sommeren. Jeg hadde lenge tenkt på Apple sine Airport Express, men visste ikke helt hvordan de virket. Leste litt på nett og to enheter ble innkjøpt.

Ut av pakken, plugges inn i et støpsel i kjøkkenet 5 meter fra Minien, kabelen fra Canal Digital kabelmodemet plugges i korrekt sted i Airport Express nr 1, blå kabel på bildet under. 

På MAC Minien installerte jeg raskt en CD som fulgte med, åpnet Airport verktøyet, og satte raskt opp Express enhet nr 1. Minien fant umiddelbart det trådløse nettet Express nr 1 satt opp.

Express nr 2 ble plugget inn i kontakten i andre enden av leiligheten, ytterst i stua og ca 15 meter fra Minien. Den fant jeg ikke på Minien. Hmmm. Ut av kontakten og satt den i en annen kontakt på kjøkkenet. Der var den umiddelbart i Airport verktøyet. I oppsettet valgte jeg at den skulle kobles til det trådløse nettet fra Express nr 1. Rett etter var den oppe og gikk. 

Hva gjør jeg nå, den ene skulle jo brukes til å forlenge rekkevidden til nettverket i stue og veranda. Kan jeg ta den ut av kontakten og flytte den inn i stua? Jeg tok sjansen. Etter en tenkepause på et lite minutt i ny kontakt, men blinkende LED i orange og så over til grønt var alt klart.


Ferdig !

Streaming av musikk skal være mulig har jeg lest. En minijack/minijack kabel plugges i Express nr 1 på kjøkkenet og andre enden i AUX på Tivoli Audioen rett ved.



Hva nå ? Det skulle være en knapp i iTunes for valg av høytalere. Inne i oppsettet i iTunes fant jeg et valg for å åpne for trådløse høytalere. Der kom knappen opp. På med musikk. Velg høytaler i iTunes. Der strømmer musikken fra iTunes ut fra Tivolien. Trådløst.

Samme i stua, ny kabel fra Express nr 2 og til Tivoli DAB rett ved. Velg høytaler i iTunes og musikken høres i stua isteden. Fullstendig uten forsinkelse eller skurring.

Dette betaler man tusenvis for fra andre leverandører av trådløse musikkanlegg. I tillegg kan de samme Expressene brukes til trådløs overføring til printer. Printeren kobles til en av Expressene med USB kabel.

I morges satt jeg ved frokostbordet med min iPhone. Gikk inn i iPod og så et nytt symbol til høyre for pause og play knappene. Trykker og får opp valg mellom iPhone, Express nr 1 og Express nr 2. Et trykk og musikken kom fra Tivolien på kjøkkenet. To trykk til og den kom fra DABen i stua. Jeg har plutselig fått bærbart trådløst musikkanlegg i leiligheten.  

Prisen ? 750,- for hver Express, pluss to minijack kabler. Apple er ganskje enkelt suverene på brukevennlighet og opplevelse. Alle produktene gjør det jeg vil, og ikke en haug med ubrukelige fiklete tilleggssaker.

Takk Steve Jobs, og god bedring !


tirsdag 1. mars 2011

En lørdag på kanten av det dekadente, eller var det dekanterte ?

Vi har i noen måneder ventet på Jan sitt pastakurs. Omsider var det dags. Rune stilte sin leilighet til disposisjon sentralt i Oslo.

Lørdag 26. februar var dagen, litt hustrig, snø i luften, slapsete fortau. Etter en kort spasertur fra bussen i Vika og opp et hav av trapper kom jeg inn til god musikk og Jan og Rune i full gang. Jan forbereder pastalaging og Rune lager forretter. Ikke mindre enn 8 forretter.

Merete ankommer med Mascarpone, hun har løpt på glatte fortau for å finne åpen butikk. Sist ankommer Marie og Kristian med datter på 5 uker. Jeg hørte ikke en lyd fra henne hele kvelden, måtte be dem sjekke at hun lå i bagen og ikke var gjenglemt hjemme.

Kveldens vinliste tror jeg endte opp som følger:

Bouchard Roses de Jeanne champagne
2007 Domaine Leflaive Puligny Montrachet Les Pucelles
1971 Dom Ruinart BdB champagne
1971 Barolo Granbussia Riserva Espesiale Bricco Colonello
1971 Barolo Cantina Mascarello
1971 Gattinara Nervi
1958 Barolo Giacomo Conterno
1993 Barolo Monfortino Riserva Giacomo Conterno
1993 Barolo Bruno Giacosa
2007 Bonnes Mares J. F. Mugnier
1939 Passito Erbaluce Enrico Serafino
2009 Rüdesheimer Berg Rottland Riesling Eiswein Weingut Adolf Störzel
1972 Barolo Chinato Zabaldano 

Registrerer også via en video at vi var innom en Mellis Vino Bianco da Tavola Vendemmia Tardiva fra La Ganghija i Treiso Barbaresco, hvit på Moscato.


Forrettene ble servert samlet, lekkert og praktisk i store skjeer, med hver sine tilbehør av saus, saft eller rømme.

Foie Gras

 Røkt rogn med rømme

Kongereke

Røkt hval med rømme

Kongekrabbe

Tunfisk

Kamskjell og lakserogn

Laks og kamskjell


Til pastarettene var det åpnet tre nebbioloviner fra 1971. Granbussia var litt løs i starten, men tok seg pent inn. Gattinaraen overrasket meg med sin meget oppegående fremtoning.


Pasta med 15 plommer blir gul. Lekkert når tagliatelle ligger klar til koking.

Tagliatellen ble servert med frest kantarell og saus av kantarellkraft og litt fløte. Raspet 36 måneder Reggiano Stagiato. 

Neste rett var ravioli. Fyllet var langtidskokt oksehalekjøtt frest i smør og salvie.

 Lekre fylte pastaputer i ren oksehalekraft.

Conterno Barolo fra mitt fødeår er en favoritt.


Her var det tenkt et bilde av en lykkelig gjeng klar for neste rett som var oksekjaker, men av hensyn til privatlivet har jeg latt det bli uvist. 


, men først litt Monfortino -93 i glassene

Kristians langtidskokte oksekjaker i kraftig saus på potetmos

Tid for desserter, først litt Passito

Jans fruktsalat med mascarpone

Til dessert nummer to, en Eiswein

Skjelden vare. Ravioli med Valrhona sjokolade i vaniljesaus.




Kanskje unødvendig å legge til, men all maten ble laget fra grunnen, med visse unntak for forrettene.

Jeg var for travelt opptatt med å hjelpe Jan med pastarettene til å ta notater for vinene. En voldsom og fantastisk opplevelse. Alle var nydelige, både flaskekvalitet og i seg selv. To som sitter litt tydeligere enn de andre er 1971 Dom Ruinart BdB champagne og 1971 Gattinara Nervi. Kanskje en diskutabel uttalelse med tanke på hvilke viner vi drakk, men likevel. 

Av maten er det nok raviolien som sitter best i smaksløkene. Så rene, tydelige og komplementerende smaker i alt fra pasta, via oksehale og salvie til kraften, og fantastisk match til alle vinene. 

En utrolig smakfull, hyggelig og lærerik kveld med fantastiske mennesker.