Hvalbiff. Det er stor mat :)

I oppveksten hendte det vi fikk ihjelstekt hval i gryte. Seigt, trevlete og transmakende. Den tid er over. 

Denne nydelige skiven er på drøyt 600gram og nyskåret på Fiskeriet i Sandvika. Utrolig lekkert og mørt kjøtt.

Vi har en stor favoritt i hval på grillen. Grilles til pen overflate og mørk rød liten kjerne (rå). Den serveres skåret i halvcentimerters skiver, dryppet med vår beste olivenolje og drysset med flaksalt. Til en pris på 249,- per kilo vil jeg si dette er blandt råvarene med best glede/kvalitet/pris.

Dagens appetittvekker er tyske hvite asparges, servert med vinaigrette. Skrelles godt og kokes ca10 minutter i vann med litt salt og sukker.

Fiskepakker på grillen

Dagobert fiskepakker på grillen. Idag er det kveite som skal bære smaken. Nederst tynne skiver søtpotet, skivet sjalottløk, kveite (renskåret bit fra skive), vårløk, skivet gulrot, Rørossmør, kruspersille og estragon. Ved sidene skivet hvitløk, syrligsalte kapers og brekkbønner. Olivenolje og hvitvin blir etterhvert til god kraft sammen med resten.

Jeg pakker i dobbelt kraftig alufolie, lukker tett, og legger dem på grillen med indirekte varme. En liten tur over kullene de første 30 sekundene for å få fart på systemet er greit.

Ferdig en liten stund etter at det lukter nydelig.

Fiskepakker har flere fordeler. Alt gir smak til kraften. Sunn tilbredelsesmåte. Pakkene er alt i ett, de lages ferdig på forhånd og legges på grillen da den er varm. Minimalt å passe på og mye tid til kona, gjestene eller bare den nydelige vinen i glasset.

De utskjelte sommerkotelettene

2005 Riesling Auslese Graacher Himmelreich, Willi Schaefer

Rett fra åpning.
Gullgrønn, lys pluss og krystallklar.
Oj-nese. Hvor er friskheten? Tung vanilje, aner epler i bakgrunnen. Sødme.
Stor munn med høy viskositet. Innpakket frukt. God syre som tørrer lekkert bakover. Middels sødme, som kanskje er større enn jeg tror. Friske epler mangler, men anes under. Et mørkere slør ligger over og stenger. Har denne fått mye fat, eller er det en form for mørk mineralitet som skygger? Sødmen er stor. Så stor at den pakker inn frukt og syre. Den lekre syrlige tørringen i ettersmaken røper mye. Der er det også en god mineralitet.
Så, både grønnskjæret og den høye sødmen tyder på en vin som bør få mye mer tid. Det får den ikke her. Min eneste flaske, og den er halv. Fruen sier nam, og dett var dett.

2009 Malvasia Amphoreus, Paraschos de Paraschos Evangelos

Vakkert orange, mørk minus, krystallklar.
Middels nese, ren, frisk, dypt streif av bålrøyk, vannmelon uten sødme og frisk aprikos.
Middels pluss munn, frisk, angripende, tørrende og knusktørr. Elegante fine tanniner, tette. God syre. Konsentrert ren frukt helt uten sødme. Igjen i retning friske aprikoser. Stor mineralitet med et lite saltpreg. Lang syrligtørr avslutning.

I Italia, så nær grensen til Slovenia man kan komme. Gresk familie. Gamle Malvasia stokker. Amforaer. Ingen uorganisk tukling. Vill fjær, ingen temperaturkontroll, som regel uten svovel.
Nydelig vin, men er den litt kjedelig? Litt for flinkt laget? Nei.... det er nok heller jeg som er kravstor og sær. Ser på avstand at jeg koser meg med den, sammen med tynne skiver salami fra Barolo og godt brød.