Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2015

Hjemmebakt brød, oppskrift på KK's grovbrød

Bilde
Det er ikke mye som matcher hjemmebakt brød. Jeg testet meg for mange år siden frem til en oppskrift som gir saftig, grovt, smakfullt og mettende brød. Med etpar skiver av dette på skolematen, var M-I fornøyd. Om det en dag var tomt og vi måtte kjøpe et brød på Meny, så ble hun sulten før skoledagen var over.


Tidligere laget jeg den i to deiger. Med Kenwood Major Premier klarer jeg nå alt i en blanding.


Deigen får heve på kjøkkenbenken til dobbelt størrelse, under plast.

Litt hard elting med hendene etter hevingen.

Nydelig struktur med de forskjellige grovere komponentene.

Det blir tre deigdeler på ca 1,4 kg hver. De rulles og trykkes så ut i hver sin form, som jeg har smurt med Rørossmør. Etterheves her til de når over kanten på formen, som regel en halvtime.

40 minutter midt i ovnen på 210 grader og varmluft er passe. Avkjøles på rist.
Når de er avkjølt pleier jeg å skjære dem i skiver, ca 15mm tykke, og fryse ned i plastpose. Da kan jeg på kvelden ta ut det jeg trenger til nistepa…

Le Benjamin i Oslo, suverent brasserie

Bilde
Dette er nok mitt favoritt spisested i Oslo. Det er koselig, det er ujålete med store smaker, akkurat som et fransk brasserie skal være. Ikke minst er det et meget hyggelig vertskap.

Vi startet med en meget god Mersault fra Comtes Lafon. For en intensitet og konsentrasjon. Vibrant levende.

Til Mersault'en fikk vi margbein med salsa verde og ansjos. Dette er lekkert, smakene smyger seg rundt deg. Jeg har aldri tørket beinpiper så nøye med toast før.

Til hovedretten en produsent jeg er meget glad i, Ganevat fra Jura.

Denne fra 2005, tilgjengelig på polet, er en blanding av tre røde druer. Smal, konsentrert, elegant, herlig struktur.

Hovedretten var kalvespyd bekledd med brissel, nyre og lever. Sautert spinat og potetpuré. Nydelig stekesjy til. Brasserie på sitt beste. Innmat regjerer !

Kremete og smakfull potetpuré.
Le Benjamin ligger nederst på Grünerløkka, rett over elven fra Jakobs kirke. Et annet stort pluss er at den fantastiske nye vinbaren Territoriet ligger rett rundt hjørn…

Pjoltergeist i Oslo, fantastiske smaker

Bilde
Torsdag denne uken fikk jeg omsider planlagt meg en middag på Pjoltergeist. Det har strømmet inn positive meldinger om dette spesielle stedet i den fortsatt rimelig obskure plassen Rostedsgate i Oslo.
Chef Atli Mar Yngvasson hadde komponert en spesiell meny, og hvilke smaker vi fikk stifte bekjentskap med. Hovedsaklig sjømat, men også kjøtt. Jeg var litt for ivrig på maten i starten, så bilder av de nydelige baconsvorene med passende dip, og den fantastiske kimchien finnes ikke. Kimchi, gjæret grønnsaksuppe var utrolig frisk, hadde god chilisnert og en fantstisk sylighet. Sommelier Sverre Bøyum var tett inne i vinvalgene, som traff perfekt.

Egon Müller sin 2008 riesling spätlese var det "tørre" valget til de første rettene. 

Noriruller med hummer og kongekrabbe. For en konsistens, myk, saftig, og hvilken smak. Dette er stort.

Kamskjell og kråkebolle med söl, en type tang. En utrolig vakker rett, hvor smakene overgår utseende. Kråkebollens nesten tomataktige intense fylde ma…

1958 Gattinara Spanna, Luigi Nervi

Bilde
Rød med stor overgang mot lys whiskey og et orange drag. Lys og klar.
Middels nese med kaffe og krem først. Så etter noen minutter en mer maskulin dreining til gammel tjærebredd vegg med noe kaffe og små rester av rødfrukt bak. Etter 15 minutter kommer uparfymert pipetobakk smygende og etter nær en time har florale toner erstattet kaffen. Etterhvert en kompleks og lett maskulin nese. Nydelig.
Middels munn. Meget elegant med fin struktur, tanninene er meget finkornete, syren leken. Syrlige kirsebær ligger fremst, et steinmineralsk preg ligger bak og et lite viff av kaffe svever over. Etter et kvarter er det en vakker liten sødme i frukten. Tørrer lekkert. Balansert, og avslutningen er meget lang.
Nebbiolo sin ballerina, Nervi i 1958. Dette er standardvinen, ingen riserva. Kraft og utholdenhet og stor eleganse. Perfekt gammel nebbe, perfekt flaske. Korken er et kapittel for seg, såvidt den fyller flasketuten og så kort som bare gamle nebber kan overleve. Ingen behov for Durand her.





2002 Barolo Vigna Rionda Riserva, Massolino

Bilde
Mørk rød, lys pluss, klar og vakkert silkete.

Middels nese med blomster, voks, tjære, te og mørke og modne kirsebær med candypreg.
Middels munn, slank og meget frisk syrlig frukt av lyserøde og umodne kirsebær. Finkornete, tørre og bitre tanniner. Balansert og den sitter rimelig lenge. Kirsebærkjerner og bitterhet i avslutningen. 

Den bærer preg av årgangen. Rimelig spartansk, minner mest om Grivot sine burgundere på tidlig 2000-tall. Meget ungdommelig og lite utviklet. Den var ment til pappardelle med oksehaleragu i morgen, ble litt usikker nå. Får se hvordan den utvikler seg.