Rød med lett orangepreg. Lys pluss og klar.
Middels pluss nese rett fra åpning. Dyp og rød candyfrukt mot modne hagebringebær, og et streif av vanilje. En liten sødme i frukten. Regelrett lekker nese. Med litt luft trekker frukten nærmere mørke modne kirsebær i tillegg til bringebær.
Middels munn. Stram med pen struktur. Tanninene er tydelige, bitre og finkornete. Syren frisk og leker utover. Konsentrert, ren og slank frukt føles som om den er integrert i strukturen, kikker frem på tusen steder. Avslutningen er middels lang og det bitre fra tanninene kommer litt for tydelig frem.
Synd med tanninene. Ikke første gang de ødelegger en ellers nydelig vin. Jeg liker tanniner, men de skal bidra, ikke ødelegge for resten. Hva gjorde Rossignol feil her? Hele klaser uten nødvendig modning? Den var så god når den kom at jeg kjøpte en kasse, måtte til Bergen for å få tak i den. Fire igjen nå. De siste gangene har jeg servert den til middager med gjester. Husker at jeg ikke har vært fornøyd, men har ikke tatt notater.
De fire skal få ligge endel år. Ingen glede å drikke denne nå. Kanskje tanninene brytes ned før frukten forlater flasken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar