Ny start

Var hos tannlegen i dag. Finn er en reflektert mann. Vi snakker om mangt. I dag spurte han meg om jeg hadde en blogg. Ja, jeg har jo det. Denne.

Hans fantastiske hjelper på Colosseum i Sandvika  minnet oss på at neste kunde var på trappene, så jeg måtte gå hjem. Ikke ofte du er lei for å forlate tannlegen :) .

Spørsmålet fra Finn fikk meg til å vurdere en restart av bloggen. Det er mye bra innhold her, og , nå er jeg pensjonist med mye tid til å skrive.

Jeg starter med en bouillabaisse, en av de mest myteomspundne rettene. Se egen post for den.

Bouilleabasse

En av de mest myteomspundne franske rettene er bouillabaisse. Ja, den sjømatsuppen alle ønsker å gjenskape. Jeg startet med noen timer på nett. Like mange oppskrifter som bein i en abbor. Jeg leste meg gjennom de fleste, og laget et egen oppskrift som jeg hadde lyst til å prøve.

Den ble gjennomført sist fredag, 02.02.2024. Laget for Solveig, Marianne-Isabelle og meg selv. Vel, her er den.

NB! Jeg gikk på Gutta fra Havet i Sandvika og sjekket hva de hadde av fisk og skalldyr. De hadde mye mindre fileter av odde fisk, i tillegg til et stort kveitehode..

INGREDIENSER 4 porsjoner

1 stort kveitehode

1 uerhode

1 rødspette

2 store sjøkreps

1 bit brosmefilet

1 bit langefilet

1 nett blåskjell

300g reker
2 små fennikel
1 middels kepaløk
2 bokser Mutti polpa tomater
1,5 liter fisk og skalldyrkraft
1/4 liten sellerirot
1 god klype safran
10 centimeter appelsinskall (bare det oransje)
Noen kvister timian
4 laubærblader
15 hele pepperkorn

12 skiver av grov sudeigsbaguette

Kraft

Del kveitehodet i to horisontalt og rens det for gjeller etc.. Kutt ut de mest kjøttrike delene på beinet og legg dem i kjøleskapet. Resten kuttes i grove biter og legges i en stor kjele med 3 liter vann.

Ta filetene av rødspetten og legg i kjøleskapet. Rens resten for gjeller etc. og kutt i grove biter. Legg i kjelen.

Legg uerhodet i kjelen.

Kutt et par sjalottløk i to og legg i kjelen.

Ha i laurbærbladene, pepperkorn, timian kvistene, 5-10 hele blåskjell, 10 hele reker og appelsinskall.

Kok i et par timer eller tre uten lokk den siste timen så det reduseres en del. Sil av og sett kraften kaldt til den skal brukes.

Rouille

1 stor rød vanlig paprika, eller 2 av de avlange
1/2 rød chilli
1 stort hvitløksfedd
1eggeplomme
1 dl olivenolje
1 dl solsikkeolje
1 stor ss paprikapulver

1. Bak paprikaen i ovnen med skinnsiden opp på 200 grader til paprikaen får blemmer og blir sort, ta den ut av ovnen, avkjøl og flå den. Hakk deretter paprikakjøttet fint.
2. Ha paprika, chili, hvitløk, paprikapulver og eggeplomme i en kjøkkenmaskin og kjør alt sammen til en fin masse. En stavmikser vil funke veldig bra.
3. Hell gradvis oljen inn i en tynn stråle til rouillen får en glatt masse og får konsistensen som en tykk majones. 
4. Dekk til rouillen og sett den i kjøleskapet.

Bouillabaisse

1. Grovkutt løk, sellerirot og en fennikkel og ha i en gryte på middels varme med litt olje i 15 min, ha deretter i tomatpulpen og kok videre 10-15 minutter til.
2. Bland i kraften og safran.
3. La det koke i 20 minutter på middels varme.
4. Sil av grønnsakene og tøm suppen tilbake i kjelen.
5. Smak til med salt og pepper.
6. Legg i bitene fra kveitehodet og skru ned så det akkurat småkoker litt etter en stund. La det pågå i minimum 30 minutter.
7. Legg i gryten resten av blåskjellene og la det småkoke videre 5-10 minutter.
8. Legg så krepseklørene opp i suppen, legg alle fiskefiletene oppå klørne, dvs ikke nede i suppen, legg krepsehalene på toppen og skru opp på høy varme så det raskt starter å fosskoke. Legg på lokk, vent 4-5 minutter til fiskefiletene akkurat er dampet ferdig.
9. Løft forsiktig ut av kjelen alle filetene, krepsen, blåskjellene og bitene fra kveitehodet, og over på et fat.
10. Rør inn to spiseskjeer rouille i suppen og tom den over i en mindre kjele, og legg de rensede rekene i suppen
11. Kutt den andre fennikelen i fine skiver som grønnsaks garnityr.
12. Server fat med fisk, skjell og skalldyr, kjelen med suppen, skål med rouille og skål med fenikkel, med ristede baguetteskiver som smøres med rouill.
13. En kraftig og frisk hvitvin passer perfekt til. 2021 Domain Patrick Baudouin Effusion fra Anjou passet perfekt. 100% Chenin blanc fra d’Anjou Noir, dvs den vestlige delen av Anjou hvor grunnen er mørk skifer.

Jeg ser at jeg skulle ha tatt bilder og videoer, sorry, ute av trening, det kommer nok. Jeg startet jobben torsdag og det tok mye tid. Grunnlaget er viktigst, kraften.

Nytt innlegg, KK våkner !

 Det har vært lenge uten innlegg. Nå er jeg pensjonist, så kanskje det er en mulighet til flere innlegg.

Jeg har vurdert lenge en rekke med franske retter som vi i Norge finner en mengde varianter av. Om vi går på nett, hva finner vi? en bunch med søppel. Jeg har lest utallige oppskrifter, og så koblet dem opp mot historikk som er tilgjengelig.

Dielam mørbrad

 Det ble lam, sopp, potet. 

Lunt, varmebehandlet. 

Ingen av dem høyere enn lavtemp, som er styrke 4 på min koketopp. Lang tid, ja, men desto mer tid til å nyte vinen.

1971 Pio Cesare Babaresco. Har ikke lest om året, men tenker varmt og et år for kraftige tanniner. Mye frukt igjen, mot den søte siden. Fortsatt bra med kraftige tanniner, men godt som en bakgrunn for frukten. Balansert vin. Den ble åpnet 2 timer før måltidet og endret seg minimalt underveis.

Lam mørbrad av dielam. Jepp. Aldri forsøket tidligere. Fett på utsiden, rutet,, ca 300g  per mørbrad. Blandet kjøtt med striper av fett under fettlaget utenpå. Detter var fra Annies.

Sopp i en panne, poteter i en annen.  Begge med lokk og rikelig med fett, smør og olivenolje. Urter og hvitløk etter smak.

Fettavskjær fra lammet i en tredje. Med urter. I mitt tilfelle rosmarin og timian. de smeltet sakte ned over et par timer. Når fettet er smeltet og klar tar jeg ut restene og urtene. Panne med fett klar, mørbraden inn. Styrke 4  av 10 på koketoppen. Det putrer og koser seg. Jeg satt et termometer, tok kjøttet ut på 55 grader. 15-20 minutter hviletid, hvor sopp og poteter fikk et varmesjokk.

Serveres som biff siden jeg var alene. Lyst, saftig, løst. Dette hadde jeg ikke ventet. Ingen lammesmak, men mer som kalv, bare løsere. Du verden :) 

Aggressivt NATO

 Foruroligende i medier idag. Stoltenberg står i mediene og hisser opp stemningen, truer med ny krig, som den eneste i verden på vegne av NATO. Kan han ikke vente og se hvordan det går i Afghanistan? 

 1990 Campo delle Piane, Az. Agr. «La Meridiana», Antonio Cerri

In my cellar the last 10-15 years at 12 deg C, this is not the first bottle or vintage. I have had -88, -89, -90 and -91, still have an -89.

Bright red, goes everywhere in the sun.

Fruit on the nose. Candy red., concentrated. -90 is showing attendance.

Medium plus acidity, bright, balanced, clear sweet fruit, red candy, sharp, crisp. Lasting for minutes. Medium fine tannins. It lasts forever. 

Velvety appearance with all the fruit compared with the still apparent tannins ensure a fantastic end long out there somewhere.

These old north Italians. Especially back to late fifties and sixties, the good ones are sweet. Think Bordeaux, think Bourgogne. What are the ones getting perfect with age? The sweet vintages. Take your pick, I stay with the warm vintages and best producers, after many years. Good wine? Mature wine! I see youngsters saying top white burgundies being ripe at 2 years aging. You need to change your diapers…, and get some history.

Status på tomat og chili, og den ville salaten da...

Først en liten raring. Denne Black Scorpion chilien er sådd samtidig med de andre, men ikke pottet om før tidlig i mai. Jeg har en tvilling som er tomat. Begge ser nå ut til å trives, og særlig tomaten vokser.

Chiliene står litt her og der. Denne må stå på kjøkkenbenken ved østvendt vindu, og trives med det. Det er en Biber Eda.

I rommet ved siden av kjøkkenvinduet står disse. Til venstre min flere år gamle laurbær, den trives stort her mot øst, og varmt pga varmluften fra kjøleaggregatet til vinkjelleren.

De tre andre er chili, Black Scorpion de to yttre og en Hot Lemon i midten.

I stua mot sydvest står tomatgjengen, og en Biber Eda Chili til høyre.

Tomatene er stort sett Tiny Tim, men to Incas F1 til høyre. Incas er noen pingler, lange, tynne skjøre. De knekker av sin egen vekt til tider. Tiny Tim er kraftige og voksevillige. Det er to planter i hver 10 liter potte.

De står ideellt, jeg åpner skyvedøren når temperaturen passer, litt eller helt, så de bør være forberedt nå de skal ut permanent i juni. Jeg har mistet tomatplantene på et mai-stunt, gjør det ikke igjen. 

Nærbilde av den kraftigste Tiny Tim, som har stått nærmest døren en periode.

Salaten, som jeg sådde ute under frost i mars tar helt av for tiden. Den har vokst jevnt og trutt, men som du ser i høyre del så liker den tiden med varme og regn. Nydelig smak med lett bitterhet. Det er plukksalat.

Nå er også bønner (voks og brekk), dill og bladpersille sådd ute ved siden av plukksalaten på terrassebordet. Der kommer snart kruspersille, små auberginer og ruccola også.

Urtene som pleier å ha bordet er flyttet ned i en ledig del av blomsterbedet, til venstre for peoner og liljer på salatbildet. Det blir bak gjerdet, og nesten under syrinen, så vi får se hvordan de liker seg der.

Chiliene vokser bra under lyset. Snart ompotting for andre gang.

Inspirert av et intervju med en dame fra Molde, sådde jeg plukksalat og timian rett i potte og satt på terrassen for tre-fire uker siden. Det har vært frost, og sporadisk vanning. Salaten er ivrig, timian som vanlig treg. Men, det virker å så ute i potte selv om det er frost.

Små museører fra timian

Et par netter har jeg lagt litt strie over potten, ellers står den her på terrassen under tak. Terrassen er sydvendt.

Tomatene ja, de er pottet om til store sommerpotter, og satt ved døren ut til terrassen. De har nettopp overlevet alene hjemme i lang påske. Jeg fylte skålene til "ripa".

Tomater og chili

De vokser og ser ut til å trives. Chiliene i forkant ble plantet et par uker etter tomatene. Vi nærmer oss prikling av tomatene.

Chili er sådd

Da er chilifrø også i jorda, tre typer. Og tomatfrøene spirer villig.

Årets tomater er sådd

Det kom en klar melding fra min datter om at hennes datter Ragna på 19 måneder hadde lyst på tomatplanter i år også. Hun elsker å finne en rød fin tomat å sette de nye tennene i. Noen går på terrassen her, noen på terrassen hos dem, og noen blir med for sommerferie på hytta på Tjøme.

Jeg har blitt veldig glad i busktomater, det er mindre styr, og tomatene passer til det meste, ikke minst  små fingre og munn.

For noen år siden kjøpte jeg plastkasse med lys over fra Impecta. Den fungerer meget bra inntil jeg må plante dem over i litt større potter på ca 10cm diameter. Da flytter jeg dem fra Ytre Kontor og ytterst i stuen, foran skyvedørene mot terrassen. Det har gitt nok lys, men i år har jeg planer om å bruke lyslokket fra plastkassen, og henge det fra taket over plantene etter at de er flyttet til stuen.

Her er et bilde fra 2016, etter første omplanting 28. mars.

Årets tomater starter i plastkassen og små plastpotter plassert oppe i to plastbakker. De fylles med såjord, lite næring og en del sand. Jeg legger to til tre frø i hver potte og dekker såvidt med jord. De små rakkerne av noen frø er elektrisk ladete etter opphold i liten plastlomme i frøbrevet. Ikke alltid lett å ha kontroll på ett og ett.

Deretter vannes pottene ovenfra, og jeg har vann i bakkene, så de kan trekke opp nedenfra det de trenger. Min erfaring er at de trenger regelmessig vann ovenfra i starten, jorden trekker ikke opp nok. Når de har spiret og røttene begynner å strekke seg går det stort sett av seg selv med vann nedenfra.

Ferdig sådd, vannet og merket med små trepinner, jeg legger over litt plast til de spirer. Da forsvinner plasten og jeg monterer lyslokket som hører med til kassen.

I år er det som vanlig Tiny Tim i de fleste pottene, frøbrevet inneholder masse frø. I tillegg kjøpte jeg Incas F1, litt større busk med små plommetomater. I det brevet var det bare 7 frø.

Gleder meg til neste gang Ragna kommer på besøk og finner pottene. Hun er levende opptatt av hvordan alt fungerer. Jeg får prøve å holde fingrene hennes under kontroll, men følge med skal hun.