1988 Wehlener Sonnenuhr Auslese Trocken, Markus Molitor

Søn Mai 25, 2008

Drukket alene og til grillet svinefilet fylt med salvie, kruspersille, basilikum, parmesan, salt, pepper og olivenolje, med tomatsalat og asparges.

Klar, lys og et sted mellom gul og gull på fargen.

På nesen middels petroleum med hint av smør og lys frukt, etterhvert søt lukt av moden melon. Melonen er flyktig, når glasset står i ro bygger den seg opp og dempes kraftig når jeg drikker og rett etter.

I munnen relativt lett, tørr, litt gule epler, mineral av stein og litt sitrus. Mangler syre i inngangen, men en god del kommer i avslutningen. Etter en stund i glasset litt kraftigere frukt og litt mer sødme. Jeg savner allikevel kanskje litt på intensiteten.

Vinen klarte seg bra til den relativt kraftig smakende maten. Den renset godt og la igjen en behagelig kjølig lys frukt. 11% alko passer denne meget godt.

2006 Bordeaux, 2005 California Syrah, 2001 Volnay og 2003 Pommard

Tir Nov 18, 2008

Chateau le Gorre, Bordeaux Surerior, 2006

50% MERLOT, 30% CABERNET SAUVIGNON, 20% CABERNET FRANC. Økologisk.

Klar, dyp minus og rubinrød silkeaktig i glasset (Riedel Vinum Bordeaux).

På nesen god intensitet med frukt av solbær, sort te, litt eucalyptus og litt vanilje.

I munnen ganske fyldig, frisk og konsentrert, med relativt lang fyldig munnfølelse. Endel tannin (litt umoden?), røde bær på den søte siden uten å være plump. Nydelig balansert med middels pluss syre.

En overranskende god vin med nydelig munnfølelse og nese. Prisen på 133,- gjør det til et meget godt kjøp for meg.

Sonoma Coast Syrah, Ramey, California, 2005

Kjøpt på Briskeby med beskjed om at den ikke trengte å ligge så lenge. Drukket av Riedel Vinum Bordeaux, etter å ha stått i åpnet flaske med orginalkork over natten.

Klar, mørk som natten i et morelltre sensommers, rød med litt blåskjær.

Intens nese med den kraftigste konsentrerte kreklinglukt jeg har kjent. Kreklingen er foret med en søtlig krydret lukt og litt vanilje, som får den til å minne meg om fabrikklaget mørkt bringebærsyltetøy. Min kone oppfattet samme som skalldyr og crabstick. Etter nesten 45 minutter sprekker kreklingen litt opp og viser litt pepperaktig syrelig kanting på all frukten. Selve kreklingen er bortsett fra konsentrasjonen ikke ulik den jeg har kjent fra fat og unge flasker hos endel produsenter i Cornas. Resten er ulikt.

I munnen fyldig pluss, endel tannin, lite frisk pluss, meget konsentrert og smaken sitter til etter frokost neste dag. Samme krekling med for som på nesen. Massiv i munnen. Relativt tørr avslutning. Også i munnen åpner den seg litt etter 45 minutter med litt peprete syre og mørke+røde bær.

Et beist av en vin. Totalt uelegant. Nesten kvalmende. Parker's kommentarer på denne er som komikveld. Kommentarene mine må muligens sees i lys av at den ble drukket en time etter de to neste vinene.

Volney Santenots-du-Milieu 1'er Cru, Comtes Lafon, 2001

Drukket i Reidel Vinum Bourgogne. Ikke forutgående lufting, drukket over 2-3 timer.

Klar, lys og rød med god orangebrun kant.

På nese god intensitet med meget flyktige aromaer. Bringebær mot den søte siden. Snev av sopp.

I munnen lett fyldig, ganske snerpende, frisk og ganske konsentrert. Syrlige røde bær, mineralsk mot stein/metall. En relativt kraftig syrlig avslutning gjør den noe ubalansert.

Drukket til helstekt kylling med poteter, gulrøtter og erter. På nippet til at den ikke klarte det og den ble i syrligste laget i utgangen av hver munnfull mat.

Pommard 1'er Cru Les Rugiens, De Montille, 2003

Det var 2000 som skulle åpnes, men mangel av briller i kjelleren resulterte i 2003. Drukket i Reidel Vinum Bourgogne. Luftet 3 timer i middels bred karaffel.

Klar, dyp minus og karmosinrød med rosa kant.

God intensitet i nesen med dyp PN og bringebær. Etterhvert kompleks med flere fasetter av frukt.

I munnen ganske fyldig og snerpende, frisk minus og konsentrert. Fruktig og mineralsk. Dyp mangesidig ren frukt med snev av bringebær og mineraliteten fra stein. Nydelig balansert.

Fantastisk til kyllingen, får et nesten krydret tillegg av frukt som hever retten.

Vinen vokser og vokser i glasset over de 2-3 timene den ble drukket, uten noengang å forlate det meget elegante.

Feilplukkingen skal rettes opp. Denne er dyr, men du verden så god. Briskeby får nok snart et besøk. Da skal den ligge mange år.

79-Bordeaux, 81-Rioja, 95-Shiraz Victoria

Ons Nov 12, 2008

Vår lille vinklubb hadde smaking av tre eldre viner. Først smakt og deretter drukket til Parmaskinke, Kyllingbryst med syrlig estragonsaus og Lammefilet+lår med stekt potet. Alle vinene var luftet etpar timer, Cos i smal karaffel de andre i flaskene. Alle ble drukket av Riedel Vinum Bordeaux. Følgende er mine notater;

Chateau Cos de Estournel 1978

Klar, lys og rød med middels orange kant. Svak til god intensitet på nese med vegetale og animalske sider. Svak Roquefort ost, klar grønn frisk paprika, litt lær, etterhvert sigar.

Lett fylde i munnen med en gang, lite konsentrert. Stram og sitter litt under overleppa. Meget syrlig rød frukt som etterhvert oppfattes meget klar og transparent. Vinen klarer ikke parmaskinke, flater ut. OK til kyllingen, men dør sammen med lammet.

Totalt en skuffende vin for alle, mye mindre uttrykksfull enn vi ventet. Den endret seg ikke gjennom de tre timene vi smakte og drakk den.

Vina Bosconia Consecha, R. Lopez de Heredia 1981

Klar, lys og orangerød med bred orange kant. God intensitet på nese, fruktig, animalsk og litt fat. Tørket aprikos i starten. Lær, rått elgkjøtt, syrlig ren rød frukt og lett vanilje. Etter ca 15 minutter i glasset klar dyp jordbær med syrlig kant. Med lam i munnen luktet det meget søt frukt.

Lett fylde og frisk i munnen, endel feste under overleppa etterhvert. Svak syrlig tynn frukt mot jordbær, snev av noe petroleumsliknende. Svakt treverk. Elegant. Til Parmaskinke ble den metallisk. Nydelig til kyllingen. Til lammet syrlig frukt.

Baileys 1920's Block Shiraz 1995

Klar, dyp minus og rød med smal blank kant. God intensitet med frukt, krydder og fat på nese. Syrlig pepper, jod, etterhvert endel røde bær på den søte siden.

Ganske fyldig og frisk i munnen med relativt mye god tannin. Konsentrert med lang ettersmak. Frukt, blomster og mineralsk med litt metallisk ettersmak i starten. Middels frukt som av hibiskus-te og røde bær, som henger og henger i munnen. God til Parmaskinke med masse komplementerende frukt. Kyllingen overstyres av vinen. Til lammet var den god med frisk rød frukt.

Shiraz'en var kveldens gledelige høydepunkt. Rioja'en god og spennende. Cos de Estournel vel en liten nedtur.

2006 Il Poggione Rosso og 2006 Mercurey 1'er Les Champs Martins

Fre Nov 28, 2008

Rosso di Montalcino Il Poggione, Francheschi, 2006

Klar, dyp minus og vakkert rød på den mørke siden.

God minus intensitet på nese med frukt, mineraler og fat. Typisk Sangiovese ren frukt med kjernepreget avslutning, syrlige røde bær, litt kald peis, snev av voks, treverk, og litt mineralitet mot metall i inngangen (14 grader start temperatur).

Middels fyldig minus med litt snerp i munnen og ganske lang avslutning. Tørr med god syre, litt tanninn, typisk Sangoviese med svak pluss frukt av mørke røde umodne kirsebær og kjerner i avslutningen.

Synes jeg får greit betalt i vin for 166,-.

Mercurey 1'er Cru Les Champs Martins, Domaine Michel Juillot, 2006

Klar, lys og gul med snev av gull, nydelig i glasset.

Middels intensitet på nese med frukt og fat. Litt syltet appelsinskall i starten, så gul frukt som i modne plommer, treverk og noe eksotiske frukter. Sitrus mot lime. Med varmere vin (mindre kjølig) ble fatpreget tydligere.

I munnen frisk minus og relativt fyldig med klar smak av gule modne plommer i en kjølig stil, god syre i gane og på tunge. Mineralitet mot tørr skifer. Meget lang ettersmak av gule plommer som sitter og sitter på tungen. Litt preg av toastet fat.

269,- kan forsvares under tvil etter min smak. Uten tegn til oksydering skal de tre andre i kjelleren få noen år til. Ser Vinforum.no anbefaler 4-5 år til. Nå skal resten av denne forsøkes til kongekrabbe naturell.

2006 Equinox, Domaine des Lises

Tor Des 11, 2008

Dette er syrah fra Crozes Hermitage. Tappet på flaske i februar 2007.

Klar, dyp og karmosinrød i glasset, Riedel Vinum Bordeaux, rett fra flasken ved 14 grader.

På nesen kraftig nord rhonsk syrah, ren, lukten minner mest om frisk knust krekling. Ikke noe mer.

I munnen nesten "spritzen". Som ørsmå bobler. Etterhvert avtar det. Fyldig, lett snerpende, frisk, konsentrert og lang ettersmak av frukten. Samme kraftige syrah som på nesen, meget behagelig syre til å balansere all frukten.

Kan ikke huske jeg har smakt noe liknende. Ingen kompleks vin, bare ren frisk kraftig nytelse av herlig frukt. 13% alkohol. Ikke drikk den mens du leser en bok. Du glemmer bare boken og leter i vinen.

Maxime Graillot har kjøpt vinmarker rett bak pappas gård. Alain er ikke klar til å gi seg, så Maxime bygget ut en egen fløy på gården. Kalte det Domaine des Lises, og lager to syrah baserte viner. En vanlig Crozes og denne "tidligvinen" som han kalte den. Begge hans viner var litt mindre elegante enn Alains, mindre tanniner og mer frukt i ung alder. Meget god vin idag ! Såvidt jeg husker kostet den ikke mye over 10 Euro i Tain l*Hermitage.

Ghemme -99 og Barolo -99

Ons Des 10, 2008

1999 Ghemme Collis Breclemæ, Antichi Vigneti Di Cantalupo

Drukket av Riedel Vinum Bourgogne. Luftet i flaske en time for servering.

Klar, lys og rød med bred orange/murstein kant.

På nesen god minus intens med frukt, blomster og animalitet som dominerende elementer. Ferskt lær preger vinen med roser, kirsebær og litt vanilje i bakgrunnen. Etter en stund i glasset lukker den ganske mye, men igjen står det en ren rød frukt mot den mørke siden.

I munnen ganske fyldig minus, relativt mye tannin under leppen, frisk og ganske konsentrert. Middels lang. Den er på den syrlige siden med kraftig treverk, kirsebærfrukt moden minus. Etterhvert i glasset følger den nesen med mørk, moden, ren og klar frukt.

Vi er litt skuffet i starten, vinen er i overkant syrlig og med vel mye treverk. Etterhvert renser den opp og står igjen med den rene gode, nesten transparente mørke frukten. Tror den bør ligge minimum 5 år til. Skal den drikkes nå bør den få minimum 2 timer i karaffel.

1999 Barolo Bricco Luciani, Silvio Grasso

Drukket av Riedel Vinum Bourgogne. Luftet i flaske en time for servering.

Klar, lys og rød med liten murstein kant.

Fantastisk nese intens minus, med frukt, blomster, animalitet og fat. Nydelig kompleks nebbiolo. Flyktige syrer rundt mørk minus frukt av røde bær. Roser, urter, litt vanilje.

I munne ganske fyldig minus, mye tannin som snerper under leppen, ganske frisk pluss, konsentrert og relativt lang ettersmak. Frukt og syrer dominerer. Blanding av jordbær og rips i søt (ikke søtladen) stil, men vanskelig å definere. Meget klar og ren frukt bak teppet av syrer og tannin.

En nebbiolo jeg gjerne bruker 400,- på. Grasso skal være modernist med forsiktig fatbruk. En vellykket kombinasjon.

Begge vinene ble smakt først og så drukket til carpaccio av okse indrefilet med olje, sitron og parmesan, med påfølgende biff tradisjonell med rødvinsky. Ghemme'n klarte seg bare såvidt til maten. Virket som om syrene ikke strakk til. Litt overraskende etter den syrlige stilen. Barolo'en matchet maten perfekt. Særlig carpaccio'en ble en himmelsk match.

Barolo en klar vinner i kveld, men en følelse sniker i bakhodet om at Ghemme'n ikke har vist sitt beste. Den rene frukten som dukket opp etterhvert ga signaler om at den er på vei ut av en litt lukket fase.

2007 Königsbacher IDIG Riesling Trocken GG, A Christmann, Pfalz

Søn Jan 11, 2009

Av en eller annen grunn er dette min første GG. Under ett besøk på Briskeby lørdag ville den absolutt ned i handlekurven. Ettersom så mange anbefaler hvitt til torsk, ble dette en dobbeltprøve for meg som prefererer rødt til torsk, nærmere bestemt trukket torskenakke med poteter, gulrøtter og smør.

Meget klar og lys gul i Riedel Chianti vinum glasset. God intensitet med frukt på nesen. Rett etter åpning sterk ananas, gule plommer og quantalope melon. Ganske raskt forsvant ananasen. Meget ren følelse. Brent krutt og etterhvert en meget fyldig aroma av plomme/melon.

I munnen først massivt mineralsk og etter en stund ganske fyldig. Mye lavere syre enn ventet og konsentrert lang ettersmak av mineralitet mot stein. Frukt som på nesen uten ananas. Etterhvert forsterket frukten seg og demper/balanserer det mineralske noe. Jeg tenker en ukompleks smak av gule plommer, melon og stein. Denne holder seg nesten uendret i den tiden vi drikker vinen. Minner meg litt om en nesten moden 1.er Puligny-Montrachet fra Chave jeg hadde ifjor.

Til maten var den OK, men ikke mer. Den renset fremre del av tungen, men resten av munnnen føltes uberørt av vinen. Maten fikk frem en sødme i frukten, men vi følte ikke at vinen økte gleden ved maten.

Oppsummering; meget god vin, men rettferdiggjør ikke sine drøyt 300,- idag. Jeg savner litt mer kompleksitet. Til trukket torsk fortsetter vi med rødt.

Vintage Port 1977 Magnum, Gould Campbell

Man Des 01, 2008

Tradisjonen tro åpnes en Vintage portvin 1. søndag i advent. Gould Campbell 1977 har jeg smakt før og dette er en moden vintage som fortsatt har mange år foran seg.

Dekantert og fordelt på to mindre flasker hvor luften trekkes ut. Korken var omtrent som ny.

, bare 1 mm inntrengning. Ca. en halv desiliter bunnfall. Drukket fra Riedel Vinum Chianti-glass fra 14 grader.

Klar med litt grums fra bunnfallet til tross for at den sto oppreist ett døgn. Ikke rolig nok under åpning. Dyp minus og rød mot purpur med snev av murstein. Meget liten orange kant.

Intens nese med sødme og massiv tilstedeværelse, sjokolade, røde og mørke modne bær, plommer, lær, flyktige overtoner. Meget kraftig "vintage" nese. Lukker seg litt etter hvert i glasset.

Utrolig anslag, midtparti og utgang i munnen. Den treffer med sødme og en nydelig kraftig tanninstruktur. Meget viskøs. Lær, mørk sjokolade, snev av solbær. Så en nydelig syrestruktur som balanserer fantastisk med sødmen og tanninene. Vinen lever sitt eget liv i munnen i over ti minutter. Plommer. Etterhvert en touch av lønnesirup. Utrolig kompleks. Etter en stund i glasset blir den strammere, sødmen roes og kompleksiteten opprettholdes. Til daddel viser den virkelig frem syrestrukturen. Tomt glass lukter nesten som av syrlig tyttebærsirup, lær og pepper.

Den som venter seg en gammel vin fra denne 31 åringen venter forgjeves. Moden, kompleks, kraftig. Bedre blir det ikke, bare annerledes !

Tir Jan 27, 2009

Jeg fant idag resten av denne portvinen fra Julen i kjelleren. Det var et lite glass igjen fra den ene flasken jeg dekanterte til. Den har da stått siden Jul i 13 graderC med luften trukket ut.

Smaken er fortsatt meget god. Litt mindre fylde, litt mer fremtredende tannin og litt sterkere touch av lønnesirup. Drikker den til en Roquefort Papillon og det går fortsatt bra.

2001 Giovanni Rosso Barolo og 2001 Valdipiatta Nobile

Lør Jan 31, 2009

Begge åpnet fredag, Baroloen luftet 2 timer i bred karaffel, Nobilen i flasken. (Nobilen ble egentlig tatt opp som sky-vin :), men steg i gradene) Baroloen drukket av Vinum Burgund og Nobilen av Vinum Bordeaux. 14% alkohol i begge.

2001 Barolo Serralunga, Giovanni Rosso

Meget klar og lys rød i glasset. Smal kant av murstein.

God til intens nese med blomster, frukt og fat, i den rekkefølgen. Masse roseblader, bringebær og endel tjære. Etterhvert litt fat nesten som XO Cognac.

I munnen ganske fyldig, frisk, snerper en god del, ganske konsentrert og lang minus ettersmak. Her får jeg jordbær med en liten sødme, moderate (men OK) tanniner, nydelig syre og et lite snev av treverk.

En klar, ren og ikke spesielt kompleks vin, som fortsatt er endel år for ung. Årgangstypisk og uten alderdomsaromaer.

2001 Vino Nobile de Montepulciano, Vigna D'Alfiero, Valdipiatta (100% Sangiviese)

Klar og lys rød i glasset, men litt rødere enn Baroloen. Meget tynn lys rød kant.

God intensitet på nesen med brente fyrstikker, frukt og animalitet. Røde bær mot mørke moreller med en liten sødme.

Ganske fyldig minus i munnen, middels snerpende, frisk og konsentrert, og med OK lengde. Frukt og fat i en pent fyldig fremtoning. Ganske stram med endel treverk i siste del av smakskurven. Rød frukt av bringebær/kirsebær med kant fra fatet.

Denne er også fortsatt ung. Ligger gjerne i 3-4 år til.

På fredag spist til biff av okse indrefilet med rødvinssky og potet/persillerot puré og på lørdag drukket til stekte lammekoteletter med stekte poteter, hvitløk og (balsamico) sautert spinat. Begge vinene var meget bra til begge rettene, med Baroloen litt foran til lammet etter min smak. Fruen holdt dem likt. Smak og behag. Nobilen er som vanlig en litt "fyldigere" stil, mens Baroloen har en renhet jeg nesten bare finner i Nebbiolo og Pinot Noir.

Prisforskjellen tatt i betraktning gjør Nobilen det meget bra.

2004 Vino Nobile de Montepulciano, Poliziano

Lør Feb 07, 2009

85% Sangoviese, 5% hver av cannaiolo, colorino og merlot. Drukket av Riedel Vinum Bordeaux. Ikke luftet før smaking.

Klar, dyp og mørk rød nesten uten kant i glasset.

God pluss intensitet, med mørke røde bær, litt støv, syrlig fat som kanting på frukten og svakt florale toner mot roseblader. Litt animalske toner av lyst lær.

Ganske fyldig i munnen med relativt klar frukt, mye tannin og syre. Ganske konsentrert med lang minus ettersmak av kjernebitterhet og mørke røde bær. Godt tørr avslutning. Tidlig virker den litt ubalansert mot det syrlige. Etter en god tid i glasset balanseres det syrlige og det kommer et snev av blekk sammen med den mørke frukten. Totalen blir en balansert men ganske stram, tørr stil. Fortsatt meget ung.

Jeg har ingen erfaring med gamle Poliziano, men har de siste par årene drukket endel 1997 og 1999 Acienda Casale-Daviddi fra samme område. 1997 har vært perfekt etter etpar timer i bred karaffel, 1999 trenger litt mer tid men drikker meget godt med lufting.

Så godt at jeg har fløyet til Roma og kjørt via Montepulciano for å kjøpe disse i butikken Vina Italia, istendenfor å fly via Ancona på vei til Macerata i Marche. Aldeles fantastisk til reinsdyrfilet naturell, bare varmet nær glørne på grua.

Det går noen år før jeg åpner neste flaske Poliziano.

2005 Cornas, Paris og 2000 Blauer Wildbacher TBA, Müller

Søn Feb 15, 2009

Vinene ble åpnet igår til middag i selskap. Cornas drukket til kokt/stekt andelår, stekt andebryst, småløk og appelsinrisotto på andekraft fra lårene. Blauer Wildbacheren drukket til appelsinsoufflé med sorbet.

2005 Cornas Granit 30, Vincent Paris

I Riedel Vinum bordeaux var den klar dyp minus og vakkert karmosin nesten uten kant. På nesen meget fyldig frukt av bjørnebær kantet med krekling. Lite drag mot stall, litt gasbind, litt kaldt røkt flesk og bakerst litt mørk sjokolade.

I munnen oppfattes den klar og ren med ganske stor fylde, endel snerp og godt frisk. Konsentrert med lang ettersmak og pent tørr avslutning. Frukten dominerer. Her får jeg krekling med bjørnebær i bakgrunnen. Frukten sitter og sitter. Nydelig balanse.

Fantastisk match til and og risotto. Stor enighet rundt bordet. Ingen parmesan i risottoen.

2000 Blauer Wildbacher Trockenbeerenauslese, Domäne Müller (7,5% alkohol) Drukket fra 14 grader C.

I Hugh Johnsons gamle rødvinsglass fra Reijmyre Glassverk ser den ut som en klar, vakker, middels lys cognac. Intens nese med meget kraftig og syrlig tørket aprikos. Litt lyst lær.

I munnen viskøs, ganske fyldig, søt, frisk, meget konsentrert og en fantastisk lang ettersmak. Flere minutter. Også her tørket aprikos og en lite snev av petroleum som jeg aldri tok på nesen. Kraftig syre i hele munnen balanserer en stor sødme. Den lever og lever i munnen. Syretørr avslutning backet av frukt som aldri gir seg.

En utrolig vin som matchet appelsinssouffle nydelig, men tapte litt slaget mot Nobel Conditori sin sorbet.