Bryllupsdag 28. september, fruen laget middag :)

2007 Sancerre La Grande Côte, Pascal Cotat

Krystallklar og meget lys gul. Medium intens.

På nese medium minus intens, ren, ung og fruktig. Eple, stein.

I munnen tørr, medium + syrlig, medium + fylde, medium + intens smak av frukt. Konsentrert. Masse mineralitet. Lang avslutning. En vin på den syrlige siden.

88-92 poeng. I strammeste laget idag, men lover godt for 5-10 år fremover.

2007 Tonschiefer Riesling Trocken, Dönnhoff

Krystallklar, meget lys, nesten mot vann.

Ren nese med medium + intensitet, ung. Fruktig, mineralsk, hyperelegant. Svak rieslingnese av epler etterhvert.

Tørr i munnen, høy syre, smal, medium + intens, frukt og mineralitet. En tanke ubalansert mot det syrlige. Konsentrert og medium + lengde.

85-88 poeng.

2003 Vin Santo del Chianti Classico, Castello di Brolio

Lys minus cognac, meget klar, intens farge.

Karamell, tørket frukt, intens, ung, Stram frukt.

I munnen friskt anslag, søt med høy syre, middels fylde, intens. Karamell og tørket frukt. Balansert. Lang.

Litt enkel.

Til vinene serverte min kone en fireretter.

Først syltet ørret og kamskjellcarpacchi med salat. Ørreten hadde vært i saltlake.

Første hovedrett var stekt rullade av torsk, piggvar og sjøkreps i filodeig med tomatisert saus av krepsen. Tomatene var renset og tørket 12 timer ved 50 grader.

Andre hovedrett var pannestekte skatevinger med kamskjell og asparges. Bouillabaissesky.

Dessert vaniljekrem, sjokolade og bjørnebær.

Her fikk jeg en overraskelse. For det første husket jeg Tonschiefer med litt sødme fra en smaking med importør. Den var tiltenkt forretten og den var knusktørr fra første smak. For det andre passet ikke Sancerren til noen av rettene. Den var tiltenkt begge hovedrettene. Er litt usikker på hva som gikk galt med den. Fantastisk alene, men litt bred og flat med maten.

Gleden var at Dönnhoff har laget en aldeles nydelig matvin. Til carpacchioen kom det frem en liten sødme som passet nydelig. Rulladen med tomatisert saus ble fantastisk med rieslingen når sjøkrepsen kom med i smaken, og dette er første gang jeg har funnet en riesling som går bedre til retter med asparges enn sauvignon blanc. Tonschiefer vokste rett og slett med oppgavene.

Desserten var fantastisk. Utrolig fyldig og luftig vaniljekrem. Synd ikke vinen var kompleks nok til å takle den. En god vin, men litt enkel.

1999 Barolo, San Biagio

Fre Jan 11, 2008

I kveld har jeg hatt en Barolo nedtur. Kona skulle på firmafest og jeg fant fram ingredienser til en sopprisotto. Så gikk jeg i kjelleren og fant en Barolo Sori del Rovere 1999 fra San Biagio. En billig Barolo, men god årgang. Smaksnotatene fra VF og DN i 2006 ga indikasjoner på at den ikke ville holde uendelig, selv om DN sa 2010.

Som alltid smakte jeg vinen rett etter åpning, den holder hos meg da 12 grader. Eddik ? Jeg tok den i en karaffel for lufting. Med erfaring fra en Chateauneauf du Pape en tid tilbake bestemte jeg meg for å la den luftes lenge og følge med underveis. Samtidig fant jeg frem en flaske til av samme vin og åpnet den. En helt annen vin. Klar nebbiolo med aldringsaromaer. Lite frukt og relativt kraftige tanniner. Godt med syre og snev av såpe.

Etterhvert nærmet de to flaskene seg hverandre. Flaske 1 kommer seg sterkt og gir etterhvert litt sjokolade og nøttete portvinspreg. Flaske to litt mer krydrede røde bær, men begge med meget lite frukt. Samtidig har begge kraftige tanniner og mye syre.

Etter etpar timer laget jeg risottoen. Kort fortalt drepte den begge flaskene. Jeg bruker viltfond, ekte kantarell og Reggiano parmesan.

Jeg sitter igjen med inntrykk av en svak Barolo, mer som en tynn Barbaresco, som ikke tåler 10 år i horisontalen. Vinene står fortsatt i karafler, jeg smaker regelmessig. Temperatur hele tiden rundt 18 grader som anbefalt bak på flasken.

Så til dere som har disse liggende, prøv og se om det er liv. Jeg kjøpte mine tidlig i 2007 på polet Holmen i Asker og de har siden ligget mørkt i ca. 12 grader.

En Barolo som ikke tåler Risotto funghi !!

1961 + 1990 + 1998 Borgogno Barolo riserva

Tor Feb 28, 2008

Sist helg på enkel hytte i Vassfaret. Lammestek langtidsstekt (ca 7 timer) på grue. Risotto med steinsopp. Grønne bønner.

1961 tok vi ikke sjansen på å lufte, så den gikk rett i glasset. Klar, lys og oransjerød. På nese litt lær og godt modne søte bær, mot mørke bær. Mest animalsk. Etter 30 minutter begynte den å åpne seg. Frukten gikk mot mer røde bær og læret frosvant nesten helt. Litt anis, litt vanilje. Krydret, litt portvin, blåbær, buljong. Dette virket veldig ungdommelig til en 1961 å være. Korken var skiftet, nesten ny.

Vi opplevde med en gang en ganske fyldig og snerpende vin, frisk, konsentrert og lang ettersmak. Frukt, blomster og animalsk smak som de ledende. Relativt stram, liten men tydelig frukt av modne sursøte kirsebær, uventet mye syre. Etter 30 minutter nydelig frisk, fruktig, krydret konsentrert og søtlig vin. Anbefaler opp mot en times lufting på denne.

1990 og 1998 var ganske like viner, men selvfølgelig yngre. Det tydlige trekket ved disse, og særlig 1998 var et vegetalt preg, mest mot sellerirot. Ikke ubehagelig, men tydelig. I tillegg ganske tøffe tanniner og syre. Ellers klar ren frukt, lær og florale toner.

Oppsummeringen ble uventet. 1961 var klart best egnet både alene og til maten. 1990 og 1998 var begge i yngste laget. 1961 oppfattes som en meget ungdommelig 47-åring.

2001 Puligny-Montrachet 1.er cru Les Folatieres, Gerard Chavy

Fre Mar 07, 2008

Farge gull, nese bare brune aromaer ved ca 10 grader. Smaken hadde mye syre, grapefrukt i enden, og de samme brune aromaene. Vi drakk den til suppen og etterpå over drøyt to timer med økning til omtrent 15 grader. Samme resultet, kanskje litt mer grapefrukt etterhvert i ettersmaken og litt kjernesmak fra fruktsteiner. Ingen frisk frukt ellers, spennende vin, vi ventet stadig på mer, men det var alltid brune aromaer og grapefrukt.

Kanskje den trenger mer tid i karaffel nå. Få luftet av seg lagringsaromaene. Mulig vi drakk den for raskt. Jeg er skuffet.

Mine brune aromaer er til stor del å finne i delvis råtnende eple, eller godt kokt eplemos, pluss noen andre elementer jeg ikke klarer å definere.

Vinen er ikke dårlig, bare mindre frisk og fruktig enn jeg hadde ventet. Har en flaske til, drikker den nok med det første

.............

Har akkurat åpnet den andre flasken. Den var ikke oksydert. En god start på helgen. Smaksnotater kommer jeg tilbake til. Har satt den til lufting.

Etter 2 timers lufting;

Klar, dyp og gyllen farge. Nesen varierte over tid fra god til meget god intensitet med hovedretning mot frukt. Fine toner av lime og grapefrukt litt mot krydret appelsin og hint av syltevoks.

I munnen fyldig, tørr, frisk, konsentrert med meget lang ettersmak. Kraftig syre, men balansert helhet. Lime, gule plommer, litt toast, grapefrukt og litt mineralitet i ettersmak. Mellom det hele svever et streif av tropisk frukt som moden mango.

Vinen oppleves som meget tilstedeværende i munnen med kraftig nesten krydret moden gul frukt og fantastisk syre. Av og til mente jeg å kjenne en litt varm finish, men den forsvant så raskt at det vel så gjerne er en blanding av det tropiske og syren.

Her kan jeg sitte å filosofere i mange minutter etter hver munnfull. Drakk den uten mat og mener i ettertid at det gir vinen mest rettferdighet som den er idag.

2002 Chambolle-Musigny, Ghislane Barthod

Fre Mar 14, 2008

Etter å ha fulgt tråden http://www.vin-forum.no/viewtopic.php?t=66 om årgangsvureringer for røde burgundere, bestemte jeg meg for å åpne den ene flasken jeg hadde av denne. Smaksnotatene bør sees i lys av at jeg ikke har burgund som område og ikke har stor smakserfaring herfra.

For å ta det siste først, jeg tror ikke denne er helt ute av husarresten. En nydelig vin, men den gir hint om at det ligger mer frukt og kompleksitet bak. Et meget hyggelig bekjentskap, som nok skulle ha blitt i kjelleren noen år til.

Klar lys rød farge med rosa skjær.

På nese relativt lukket, men etter etpar timers lufting kommer det nydelig pinotfrukt og bringebær. Streif av animalitet som rå kylling og litt mineralitet mot stein.

I munnen relativt lett, ganske snerpende, frisk og etterhvert ren herlig frukt. Ganske stram med behagelige tanniner og en tørr finish.

1999 Chateau Vieux Moulin, Listrac-Medoc, Fort Dufau

Lør Apr 12, 2008

Drukket til trukket torskenakke med kokte poteter og gulrøtter med smeltet smør. Startet på 14 grader og drukket opp mot 20 grader.

Klar med endel bunnfall. Dyp orangerød farge med bred orange kant.

På nese god intensitet, fruktig, animalsk med vegetale innslag. Tidlig etter åpning lær, etterhvert frisk bark av løvtre og syltede røde bær.

I munn ganske fyldig, litt tannin og overraskende frisk. Konsentrert med lang ettersmak. Fruktig fra modne kirsebær mot tyttebær, rund og krydret, litt tannin og bra syre.

Ganske enkelt en nydelig vin til torsken og en nydelig vin til filosofering.

Nå venter en 1996 Lanson Gold Label til Opera åpningen. Ha en fin kveld !

2005 Il Cuore Barbera, Craton, California

Fre Apr 18, 2008

En litt spesiell smakssekvens på denne. Jeg gikk i kjelleren (ikke vinkjelleren) rett etter påske med lungebetennelse og nogo attåt. Sykemeldt 3 uker, og etter en uke kom min omtenksomme og vininteresserte svoger innom med denne vinen fra Briskeby-polet som en trøst. Jeg åpnet den da, for nesten to uker siden og registrerte bare et søtlig alkosmak. Måtte tømme ut resten av glasset. Etter nesten to uker i kjøleskap med luften trukket ut, tok jeg en ny smak idag (oppe fra kjelleren), og her er resultatet.

Klar og helt mørk, fiolett til mørk rød. På nesen meget god intensitet, og fruktig. Modne kirsebær mot modne røde plommer, gummi (en tanke brent) og blekk. Nesten som om fyllepennen fra barneskolen var tilbake.

I munnen ganske fyldig, med en klar sødme, masse modne kirsebær og kirsebærkjerner etter privat likørproduksjon. Jeg oppfatter den som relativt balansert tross 14,7% alkohol.

Smaken sitter leeeenge, kirsebærene og en behagelig syreavslutning.

Denne vinen er 89% barbera og 11% Zinfandel fra gamle stokker.

Liker jeg den ? Drukket til ingenting er den kanskje litt vel "stor". Allikevel er den behagelig på sin måte.

2003 Amarone Il Sestante vigneto "Monte Masua"

Man Apr 21, 2008

Drukket til sprøstekt og rød reinsdyrbog med hvitløk og timian, raspede gratinerte poteter, smørstekte traktkantareller og kraftig saus kokt av reinlegg og smaksatt med timian, løk, rødvin, og tyttebærsirup.

Fikk lufte seg etpar timer i åpen flaske. Klar, dyp rødfiolett i glasset.

Ganske så skjult på nesen, men litt modne kirsebær og ørlite alkohol kunne kjennes.

I munnen fyldig, ganske frisk, snerpende, konsentrert med lang ettersmak av modne kirsebær og litt bitre kjerner. Kraftig smak av modne kirsebær gjennom hele munnen og kraftig kjernebitterhet. Tydelig og behagelig syre, tydelige tanniner. Mulig noe fat, men kjernebitterheten lå foran og skjulte. Kjente ingen fat i tomt glass. Overraskende lav sødme, både for Amarone og årgang.

Vinen var glimrende til maten og litt stor alene. Når jeg tenker etter var den forbausende lik smaken på amerikanske Il Cuore Barbera som jeg postet notater på for noen dager siden.

Riesling Smaragd Terrassen 2006 og Lehmann Shiraz 2005

Ons Apr 23, 2008

Dagen før en langhelg til Toulouse er det passende å tømme drikkevinene i skapet. Rieslingen ble drukket alene og Shiraz'en til helstekt kylling med helstekte poteter og tomatsalat. Kyllingsen var smaksatt med Herbes de Provence og kraftig Ungarsk parprikapulver.

2006 Riesling Smaragd Terrassen, Freie Wiengartner Wachau

Klar og strågul vin som nærmest funkler i glasset.

På nese god intensitet og fruktig. Først rett fra flasken gule epler, deretter fersken, sitrus og så eplekart.

I munn ganske fyldig, tørr, frisk, konsentrert med lang ettersmak av grønne epler, Sitrus og litt mineralitet mot svart stål. Vinen fyller ganen med nydelig syrlig følelse og kiler nede i munnen. Tørr behagelig avslutning. Det jeg husker best er frukten og syren som fylte munnen. Nydelig vin, mer enn verdt pengene.

2005 Peter Lehmann Shiraz

Klar og så mørk at jeg ikke så noe annet enn rødt. Det røde hadde et blåskjær.

På nesen god intensitet med kraftig blåbær. Klar gummi, krydder og blekk.

Smaken er fyldig, ganske snerpende, frisk og konsentert med lang ettersmak. Blåbær er ledende, med toner fra modne kirsebær og kjerner. Vinen er tørr med klar sødme og en behagelig syre som balanserer.

Jeg liker denne. Har tidligere forsøkt den til trukket klassisk torsk og det fungerte bra. Den kan også fungere som "kosevin" hvis man ikke er for kresen.

Et litt morsomt tillegg;

Valrhona sjokolade 66% Carib til Shiraz. Vinen holder nok ca 18 grader nå. Syrlige syltede kirsebær og en god del lær som å bite i rålær. Syren er i tillegg vesentlig styrket og avslutningen er meget tørr. En god kombinasjon :)

2003 Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett, Ernst Loosen

Tor Mai 01, 2008

Min erfaring er at disse vinene lagrer meget bra. Jeg har fortsatt 1 flaske igjen av 1995 og den nest siste var meget bra ifjor.

Den er klar og gul til lys gul. På nesen ingen tegn til petroleum, god intensitet og fruktig. Nesen gir hint om at dette er en 2003 uten syreproblemer. En litt kriblende følelse. Fersken, modne epler, vanilje og litt som den gamle KIP-tyggegummien (fire fargede biter i klar plast).

I munnen fyldig, frisk, konsentrert og med lang syrlig og fruktig ettersmak. Nydelig syreanslag på tunge, gane og bakover i kinnene, pent pakket inn i herlig sødme med smak av modne epler og fersken. Litt fet følelse. Tar meg selv i å sitte å smatte på smaken. Syren er kraftig og balanserer nydelig den mer enn vanlig kraftige sødmen.

Etter rundt en halv time åpner den mer på nesen og gir aromaer av tropiske frukter og litt sitrus. Smaken forsterker seg og det kommer også streif av honning. Syren virker noe sterkere samtidig.

En fantastisk vin jeg ikke har smakt på etpar år. Mange dømte årgangen nord og ned, men av gammelt bekjentskap la jeg som vanlig inn noen flasker. Heldigvis er det noen igjen.

2006 Hvit Crozes-Hermitage , Guigal

Tir Mai 06, 2008

Første gang jeg smaker hvit crozes. 95% Marsanne og 5% Rousanne.

Først alene og hadde den så til dampet kveite med urter, ansjos, smør, hvitvin, løk, gulrøtter, squash, hvitløk og poteter, alt i folie på grill.

Meget lys vin mot det gule.

På nesen god intensitet med frukt fra melon og gule plommer, litt sitrus i bakgrunnen. Etterhvert litt mer sitrus.

På smak ganske lett og middels frisk. Smaken sitter en god stund med en blanding av gule frukter. Jeg mener å kjenne gule plommer, gule epler og stjernefrukt. I starten har frukten en forkant med metallisk smak. Tydelig syre på tungespiss og bak i kinnene. Etterhvert flater frukten litt ut.

Til maten klarer den seg bra. Ingen stor opplevelse, men grei.

Totalopplevelsen er grei, men ikke mer. Minner til tider om en litt begrenset Chardonnay fra ubestemt område. Mener jeg betalte ca 130,- i tax-free på Gardermoen. Velger heller andre neste gang.