Påskemat, mest fra kullgrillen.

Sikori klar for grillen...

... sammen med ørret, havabbor og urter.

Idsøe kalvepølse med rotmos.

Indrefilet av okse klar for grillen....

... med tilbehør potet, sopp og løk,

og nesten ferdig grillet.

Indrefilet av svin med poteter og nykål.

Stangekylling med poteter klar for grillen.....

... og ferdig grillet.....

.... og med løk, tomat og olivensalat.

Retro forrett rekecoctail.

Grillbakt laks med hvitløk og sitron, og asparges.....

... og med potetsalat med vinaigrette.

Parmaskinke og asparges.

Lammestek med poteter og grønne bønner.

Rester av lammestek med lime og urter.......

.... og lun salat av potet, løk og blomkål.

Bratwürst og chilipølser med portobellosopp.

Flintsteik, poteter, sopp og løk klar for grillen.

Bog av kje, med røtter !

Ikveld sto bogen av kjeet for hoveddelen av middagen. Siden vi var tre tok vi med 3 lammepølser fra Idsøe også. Tilbehør var røtter.


Starten er bogen som legges i liten panne sammen med etpar desiliter hvitvin, hvitløk, salvie, rosmarin, basilikum, olje salt og pepper. Pannen dekkes tett med folie og settes i ovnen på 170 grader i 2 timer og 30 minutter.


Mens bogen bakes klargjøres røttene.

Småpoteter, biter av gulrøtter og jordskokk. Legg alt i en liten panne og ta i olje, salt, pepper, hvitløksfedd og urter. Rett før de skal inn i ovnen legger vi i etpar tynne skiver Kvitseid smør.

Når bogen er ferdig setter vi opp temperaturen til 200 grader og setter inn rotpannen.

En halvtime tar det til alt er mørt.

I mellomtiden steker vi lammepølsene, så lite som mulig i en jernpanne. Bogen freses til slutt under grillen noen minutter før servering.

Når alt er klart rives bogen fra hverandre med to gafler.

Anrettes med røttene og lammepølsen, samt litt kraft fra bokpannen.

2001 Produttori del Barbaresco Reserva Rio Sordo var ypperlig følge. Lammepølsen var fantastisk, men ble kanskje i kraftigste laget. Velg kalvepølsen isteden om du har valget.

Da er det bare låret igjen av det halve kjeet. M-I har tinget på det når hun kommer hjem fra Asiaturen tidlig i mai.

SN: 2001 Produttori del Barbaresco Riserva Rio Sordo

Drukket av Riedel Sommelier Burgundy GC fra 12 grader nyåpnet og oppover.


Lys, nydelig rød med stor orange kant. Klar. Mye bunnfall i denne i motsetning til forrige i 2010.


Middels nese. Tørr jord, tjære, roser og svak sødme. Merkelig åpen. Antagelig bare et jubelutbrudd etter mange år i lukket flaske. Antydning til sukkertøy. Svak anis. Ikke noe kortvarig jubelutbrudd her nei. Nesen holder seg og blir mer kompleks. Av og til slår en sterk, ren og krystallklar frukt igjennom. 


Middels munn, svak sødme og ren elegant frukt fra røde modne kirsebær. Middels pluss syre og middels pluss fine tanniner.  Tørrer godt i fremre del av munnen. Balansert og klar. Lang tørr avslutning med herlig frukt. 


Denne er en god del mer åpen enn forrige flaske, og har tatt på fylde, men har fortsatt ikke påtagelige aldringstegn. Jeg liker Barbaresco'er med litt fylde, men dette er essensen for meg. Eleganse og stålkontroll. Feminisme på sitt sterkeste. Jeg blir mer og mer glad for at det ble en kasse ++ av Rio Sordo. 


93 poeng

Legger er smakfullt, selv uten pumps !

 Igår var det skank av kje, idag av lam. Smakfull mat begge deler.

Skank av kje er elegante små delikatesser. Braisert på samme måte som lammeskanken nedenfor i en time ble de nydelige til familiens favoritt salat, kokte bønner og kokt løk i vinaigrette.

Kanskje uvanlig for de fleste, men forsøk det. Kok grønne bønner møre med litt tygg. Likeså med sjalottløk. Lag så vinaigrette med Dijonsennep, olje, vineddik, salt og pepper. Bland alt sammen i en glassbolle. Fantastisk salat alene, eller som tilbehør til smakfull mat. Skal du servere den helt alene kan du blande i kokte små poteter også. Litt brød og et glass Langmann Schilcher er alt du trenger for et måltid.

Idag ble det lammeskank. To store, vi var sultne etter en lang dag innom Vassfaret og Horten. SmartClub på Slependen i Asker hadde bra utvalg.

Romslig gryte. Skankene brunes i litt olje før varmen skrues ned og en klump smør faller i. Litt løk, mye hvitløk, sellerirot, etpar glass chardonnay, tørket rosmarin, tørket mynte, salt og pepper. Lokk på, to og en halv time på rist over platen på 3 av 10. Snu den noen ganger undeveis.

Tom Waits med Blue Valentine albumet som skrivefølge passer perfekt.

Når det er omtrent en halv time igjen legger jeg et real klatt seterrømme på hver skank og legger lokket tilbake på gryten.

Når skankene er ferdige er kjøttet fast og løser seg opp i de enkelte muskelgrupper når du drar i dem. Bindevevet i leggene trenger tid med varme for å løse seg opp og slippe muskelgruppene ut i all sin smakfullhet. De er så smakfulle at de kan nytes uten annet enn kraften.

Vår favoritt, om man skal ha tilbehør, er en enkel salat av løk, grønne oliven, tomat, olivenolje, pepper og salt. Sett den på bordet mens dere venter på at skankene blir ferdig, og vær forberedt på å lage en ny når skankene er ferdige. Farlig smakfullt, friskt og godt.

Vinen til dette er 1996 Faustinio I. Spansk Gran Reserva i full blomst, perfekt lammevin. Vær obs på at 1998 årgangen som er i salg ikke har vært i nærheten av normal kvalitet i mine smaksprøver.

Artisjokk, verdens beste kongle ?

Artisjokk eller artiskokk (Cynara cardunculus) er en flerårig tistel og grønnsaksplante av artisjokkslekten (Cynara) i kurvplantefamilien (Asteraceae). Planten blir opp til 1,5 m høy, og har 50-80 cm lange, sølv-grønne blader.

Blomstene er purpurrøde eller lilla-røde. Den spiselige knoppen høstes fra sitt feste innerst ved roten av støttebladene og er 8-12 cm i diameter.

Artisjokk er opprinnelig i Maghrebområdet, kanskje også i sørlige Europa, Middelhavet og i Midtøsten, hvor den ble plantet i jordbruk for 5-10 000 år siden. Grekerne dyrket dem under navnet kaktos. De ble også dyrket i Italia og senere Frankrike i middelalderen. (Wikipedia)

Mitt første møte med denne tistelen var i et slott i Bordeaux i 1985. En gjeng som alle representerte Amri ventiler rundt i verden var på opplæring. Vi var innlosjert i slottet og middagene ble inntatt i et stort kjøkken i kjelleren. Utrolig stemning rundt langbordet inntil en stor kongle og en skål med noe brunt og surt dukket opp. Min første artisjokk. Jeg husker ikke mer fra kvelden, men husker at jeg kjøpte min første flaske Bordeaux dagen etter. I Saint Emilion, 1975 årgang fra første vingård på gangavstand på venstre hånd nordover ut av byen.

Nå er jeg gift med en halvt fransk Solveig. "kongler" spiser vi regelmessig, og vinaigrette nyter jeg på både purre, grønn salat og artisjokk.

Skjær av stilken helt innerst. Kok så artisjokken med litt salt og sukker fra 30 minutter på små (som liten appelsin) til en time på de store. Bladene skal løsne lett når den er ferdig. Legg dem så opp ned i et dørslag og la renne av og kjølne litt.

Lag vinaigrette av olje, Dijon sennep, vineddik, salt og pepper.

Artisjokken serveres litt varm med vinaigrette og godt brød. Ta av ett og ett blad, dypp i vinaigrette og trekk den nederste delen ut mellom tennene. Du skraper av det spiselige med tennene. Noen ganger er det bare litt nederst, andre nesten halve bladet. De innerste bladene kan nesten spises hele.

Når alle bladene er tatt av står du igjen med artisjokkhjertet. På toppen er det en tett krans av "hår" som du fjerner. Resten nytes.

Nydelig som forrett, lunch, eller som del av tapasmiddag.

Kje, nydelig geitekjøtt !

 Nå er det kje-kjøtt å få tak i, ferskt, smakfullt og magert.

Lengst syd i Europa er det vanlig med kje på menyen. Vi har spist det flere ganger og nytt det like mange. Når det først er tilgjengelig her hjemme er vi ikke sene å be.

Et halvt kje rekker til 3-4 middager for 2 personer. Det veier ca 3 kg. Vi lar låret være en middag, bogen en annen. Rygg, ribber og nakke lot vi denne gangen bli en middag.

Denne gangen kuttet vi ribbene av og delte rygg og nakke i tre deler. De to bitene rygg og nakken brunes godt i olje i en panne. Så legges de på vent.

Når ribbene er smurt inn med en blanding av olivenolje, hvitløk, løk, rosmarin og salvie, settes de i en langpanne eller på rist med folie i stekeovn på drøyt 200 grader. Vi liker både kje og lammeribber godt stekt. De har endel hinner og fett som gir en ubehagelig tyggeopplevelse om turen i ovnen blir for kort.

Rygg og nakke legger vi nå i en gryte med litt kraft i bunnen, og litt løk og hvitløk. Der får de surre til kjøttet er passe. Nakken har som ribbene behov for litt mer tid enn ryggen med filetene.

Smørstekte små delikate poteter er godt følge.

Ikke så godt bilde av ribbene, men de er nå sprø utenpå.

En løk og tomatsalat med frisk basilikum passer glimrende til.

Vinfølget ble en rød Chassagne-Montrachet det store året 2005. Vinen er som ventet lett og frisk. Nydelig følge til kjeet.

Dessert har vi sjelden, men ost oftere. Blandt et stort antall norske oster fant vi to faste på Meny på CC-Vest, forøvrig en fantastisk matbutikk. Den som er hvit utenpå er Grotteost fra Hitra med 1 års lagring. En fantastisk, aromatisk ost som minner litt om en god Tomme de Savoie. Den andre er fra Holtefjell fra Eiker Gårdsysteri med 3-6 måneders lagring. Også en nydelig ost, men kom ikke opp på nivå med Grotteosten.

SN: 2005 Chassagne-Montrachet Vielles Vignes, Rene Lequin-Colin

Luftet en time i karaffel.
Rød med ørlite orange skjær. Klar. Lys pluss.
Middels nese, meget elegant, floral som voks og roser.
Middels munn, fruktig, slank, mineralsk av stein. Ren moden frukt mot villbringebær og røde kirsebær. Middels pluss syre og middels fine tanniner. Balansert og elegant. Mangler litt konsentrasjon. Behagelig tørr avslutning.
84-86 poeng

Ridge Vineyards, smaking i Oslo Mars 2011

Eric Baugher er Vice President i Ridge og vinmaker for Monte Bello. Han hadde tatt turen til Norge og DN Vinklubb arrangerte smaking på ConSenzo i Oslo. Jeg drikker minimalt amerikansk vin. Min smakspreferanse går mot rene og klare viner. Overdrevent eikebruk og vill ekstrahering passer meg dårlig, spesielt om det ender opp ubalansert. Det meste jeg har smakt fra USA har dessverre vært sånn, med unntak av Drouhin sine Oregon Pinot Noir. I en privat smaking ifjor i Oslo smakte vi både Pinot Noir, Cabernet/Merlot og Zinfandel. Særlig Zinfandel’ene var ille, men det var dårlig generellt. Dette til tross for store navn som Bergström, Dominus, Phelps, Mondavi, Dalla Valle, Ravenswood, Dashe og Turley.

Ridge har jo gjordt det godt i konkurranse med Bordeaux og de sier selv at de vil ha naturlige viner med minst mulig intervensjon. Produksjonen er stort sett biodynamisk og de tenker grønt i det meste. Jeg øynet et håp og det ble innfridd. De to hvite er nydelige viner, men ødelegges av fatbruken. Zin fra Lytton Springs er gode, men mangler litt konsentrasjon. Zin fra Geyserville derimot er nydelige, rene friske, med en utrolig frukt. Annerledes enn alt annet jeg har smakt av Zinfandel.  I Santa Cruz fjellene på halvøya utenfor San Francisco hvor Monte Bello ligger fant jeg ikke bare en fantastisk rødvin, jeg fant også det lille jeg som oftest savner ved klassifiserte Bordeaux. Den lille ekstra fylden, vinen som byr på seg selv.

 

SN: 2009 Ridge Chardonnay Estate

Meget lys gul, klar.

Sigarkasse,  litt ren eik, klar chardonnay.

I munnen overskygger eiken frukten. Frisk med middels (+) syre, balansert.

81-82 poeng

SN: 2008 Ridge Monte Bello Chardonnay

Lys gul, klar.

Popcorn på nesen, klar chardonnay, ren eik.

Middels munn med mineraler, god frukt som også her skjemmes litt av fatbruken. Middels syre. Balansert.

83-84 poeng

Frukten i begge disse er nydelig. Klar, ren og konsentrert. Synd den ødelegges av fatbruken.

 

SN: 2008 Ridge Lytton Springs Zinfandel

Rubinrød, lys pluss og klar.

Middels pluss nese med ren klar kirsebærfrukt. Så noe popcorn også her. Samme som i chardonnay’ene. Skjemmende.

I munnen middels fylde i fruktig anslag. Middels pluss tannin og middels syre. Litt lite konsentrasjon. Balansert på den let tørre siden. Lang, tørr og mineralsk avslutning.

82 poeng.

SN: 2004 Ridge Lytton Springs Zinfandel

Rød, tett, klar.

Middels nese med svakt moden og ren frukt. Ørlite grønt preg. Svakt duft av ung vintage portvin.

Middels fruktig og tørt anslag. Middels tannin og middels syre. Modne røde kirsebær. Kanskje i overkant tørr.

86 poeng.

 

SN: 2009 Ridge Geyserville Zinfandel

Mørk rød, lys pluss og klar.

Middels nese med rene konsentrert kirsebær.

Middels munn, fruktig, blyant, kirsebær, ren og konsentrert. Middels syre og tannin. Et ørlite snev av popcorn i bakrunnen.

89-91 poeng

SN: 2008 Ridge Geyserville Zinfandel

Mørk rød, lys pluss og klar.

Middels pluss nese, litt søtlig mørk frukt, ren.

Middels munn, fruktig, ren, frisk, mørke kirsebær, balansert, mineralsk, lang.

91-92 poeng

SN: 2004 Ridge Geyserville Zinfandel

Rød, lys pluss, klar.

Middels nese, dyp, svakt søte mørke kirsebær, mineralsk som knust skifer.

Middels pluss munn, ren og klar frukt av mørke kirsebær, middels pluss bade syre og tannin. Lang.

91 poeng

SN: 2008 Ridge Cabernet Sauvignon Estate

Rubinrød, lys pluss og klar.

Middels minus nese. Rød klar frukt, ørlite fat og litt grønn paprika.

Middels munn, frisk, klare røde bær. Stram og mineralsk mot metal. Lang.

88 poeng.

SN: 2007 Ridge Santa Cruz Cabernet Merlot (58/42%)

Rød med mørk rosa skjær. Tett og klar.

Middels minus nese. Ren frukt av plomme og kirsebær. Litt fatkrydder og vanilje.

Gemte å notere munnen her.

88 poeng.

 

SN: 2008 Ridge Monte Bello

Bare Cabernet Sauvignon og Merlot dette året da Cabernet Franc ikke modnet.

Rød, tett minus og klar.

Diskret elegant nese, rød frukt, ørlite popcorn.

Middels pluss munn, fruktig, middels pluss syre og middels (pluss) tannin. Litt fat, mørke kirsebær, ren, lang, konsentrert, balansert. Kanskje litt tynn ?

88 poeng

SN: 2007 Ridge Monte Bello

Rød, tett, klar.

Diskret elegant nese, rød frukt, litt popcorn.

Middels pluss munn, fruktig, middels syre og middels pluss tannin. Mørke røde kirsebær, mineralsk, lang. Ubalansert tørr.

88-89 poeng

SN: 2006 Ridge Monte Bello

Rød, tett minus, klar.

Middels nese, konsentrert, ren, røde kirsebær.

Middels munn, middels syre og middels pluss tannin. Mørke røde kirsebær, konsentrert, mineralsk, lang og tørr. Denne har konsentrasjon nok til å bære tanninene.

91-93 poeng

SN: 2000 Ridge Monte Bello

Rød med svakt begynnende orange, tett minus, klar.

Middels pluss litt utviklet nese, animalsk, litt grønn paprika, ren, konsentrert. Noe fat.

Middels munn, fruktig, middels syre og tannin, balansert, konsentrert. Modne kirsebær. Lang.

89-92 poeng

SN: 1997 Ridge Monte Bello

85 cab/8 mer/3 cabfrank

Mørk rød, tett og klar.

Middels pluss nese. Mørke røde modne kirsebær. Litt grønn paprika, meget delikat.

Denne var så god at jeg bare noterte middels munn og fruktig. Dagens beste !

93-94 poeng

SN: 1994 Ridge Monte Bello

Mørk rød, tett minus og klar.

Middels stor, godt utviklet nese. Konsentrert, sopp og hint av buljong.

Middels pluss munn, mørke røde modne kirsebær. Middels syre og tannin. Fyldig frukt, lang og tørr.

Dette året hadde de problemer i blendingen. Ekstra Cabernet Sauvignon ble tilsatt senere.

88-89 poeng.

En meget hyggelig kveld. Som alltid prikkfritt arrangert i meget passende lokaler. God plass, god tid og god mat. Når jeg i tillegg kom inn i en ny verden av Amerikansk vin, så var dagen perfekt.