2005 Riesling Auslese Graacher Himmelreich, Willi Schaefer

Rett fra åpning.
Gullgrønn, lys pluss og krystallklar.
Oj-nese. Hvor er friskheten? Tung vanilje, aner epler i bakgrunnen. Sødme.
Stor munn med høy viskositet. Innpakket frukt. God syre som tørrer lekkert bakover. Middels sødme, som kanskje er større enn jeg tror. Friske epler mangler, men anes under. Et mørkere slør ligger over og stenger. Har denne fått mye fat, eller er det en form for mørk mineralitet som skygger? Sødmen er stor. Så stor at den pakker inn frukt og syre. Den lekre syrlige tørringen i ettersmaken røper mye. Der er det også en god mineralitet.
Så, både grønnskjæret og den høye sødmen tyder på en vin som bør få mye mer tid. Det får den ikke her. Min eneste flaske, og den er halv. Fruen sier nam, og dett var dett.

2009 Malvasia Amphoreus, Paraschos de Paraschos Evangelos

Vakkert orange, mørk minus, krystallklar.
Middels nese, ren, frisk, dypt streif av bålrøyk, vannmelon uten sødme og frisk aprikos.
Middels pluss munn, frisk, angripende, tørrende og knusktørr. Elegante fine tanniner, tette. God syre. Konsentrert ren frukt helt uten sødme. Igjen i retning friske aprikoser. Stor mineralitet med et lite saltpreg. Lang syrligtørr avslutning.

I Italia, så nær grensen til Slovenia man kan komme. Gresk familie. Gamle Malvasia stokker. Amforaer. Ingen uorganisk tukling. Vill fjær, ingen temperaturkontroll, som regel uten svovel.
Nydelig vin, men er den litt kjedelig? Litt for flinkt laget? Nei.... det er nok heller jeg som er kravstor og sær. Ser på avstand at jeg koser meg med den, sammen med tynne skiver salami fra Barolo og godt brød.

2011 Derthona, Vigneti Massa

Lys gull med grønnskjær, krystallklar.
Elegant nese med nesten modne gule epler og sitrus. Lys mineralitet og litt timian og rosmarin.
Middels munn med mineraliteten fremst. I tillegg ren og elegant grønngul frukt. Syren er der, men forsvinner bak mineraliteten som gir en svakt besk bakgrunn. Balansert. Middels lang avslutning.

Nok en interessant vin fra Massa. 100% Timorasso, denne nydelige druen som nesten var borte fra kartet. Vinen er nærmere en mineralsk riesling fra Wachau enn noe annet jeg kan tenke på. I tillegg en litt bredere følelse. Denne må være meget anvendelig til mat. Fisk og skalldyr, fra rått til grillet og eventuelt med en fyldig saus.

2007 Pertichetta, Vigneti Massa

Mørk rød, tett minus, klar.
Søtlig råsaft av skogsbær, nyhogd furu, lyst lær, noe alkohol.
Stort anslag med frukt og tørrende tanniner. Den samme skogsbær råsaften her, konsentrert og med en tydelig sødme i anslaget. Stor struktur med masse middels grove tanniner og bra syre bak, balanserer den meget nærværende frukten. Lang avslutning med syrlig frukt og deilig tørring.

En tøff vin for tøff mat per idag. Ung i uttrykket. 100% Croatina druer som får 12 måneder på fat etter gjæring. En vin som gir mye, man må tenke litt utenfor boksen heldigvis. Jeg vil nok gi den noen flere år for å redusere fruktsødmen noe. Godt er det uansett.
Nå skal den snart få prøve seg på grillet entrécôte, løk og poteter med bernaise. Struktur og kraft går bra, men gjør råsaften fra skogen det?

2013 Mosel Riesling, Julian Haart

Lys gul med grønnskjær. Lys og krystallklar.

Frisk, fruktig og lett nese. Meget elegant. Grønngule epler, melon og våt skifer.
Friskt og elegant anslag. Lett umodne glassepler, lime, lett og lys mineralitet, strålende syre og snev av fruktsødme. Balansert. Meget lang, alle elementene leker seg utover i en pent tørr runddans, som ender som den gjorde på epleslang tidlig i august for 45 år siden.
10% alkohol, men den kjennes tørr. En rasepreget riesling. Min første fra produsenten, men det blir mer om jeg får tak i uten å sloss.

2013 Terra Sic Est, Vigneti Massa

Veldig rød, lys pluss og krystallklar.
Middels, frisk og fruktig besnærende nese. Markjordbær, coctailbær og litt bringebær. Snev av sitrus.
Stor og fruktig munn. Markjordbær og vannmelon. Relativt konsentrert. God syre og litt steinmineralitet. Balansert med deilig tørrende avslutning som sitter lenge. Det er en lekker liten sødme i frukten som gjør at denne er bedre som aperitif og terrassefølge enn de fleste andre jeg har smakt.
Mm, mmmm, mmmmmm... sier fruen ved første møte med denne i glasset.

2011 Chardonnay, Luke Lambert, Yarra Valley

Grønngull, lys pluss og krystallklar.
Fruktig og frisk nese. Ren og lekker gul frukt med sitrus og lys mineralitet.
Fyldig munn, fruktig. God fragmentert syre som leker og tørrer lekkert. Sammen med lekker lys steinmineralitet gir den vinen meget passende stamme for å bære frukten. Den er ren med sterke innslag av eple og sitrus. Konsentrert. Totalen er en balansert, fyldig, ren, fruktig og frisk munn. Lang avslutning med full pakke hvor grønne epler leder an.
En nydelig chardonnay, veldig mye nærmere Burgund enn tradisjonell Australsk på denne druen. Meget godt laget vin. Behagelige 12,5%. Ja takk, mer som dette.

1990 Campo delle Piane, Antonio Cerri

Påskeåpning etter munnskyll med hvitt på terrassen.

Rødoransje, lys, klar. Etter hvert litt svak bruning.

Lett moden nebbenese, lys rød candy, svakt fat, ren. Et viff av kjøttkraft som forsvant igjen. Moden sitron.

Slank, syrlig, tørr og frisk munn. Meget finkornete tanniner som sammen med god syre balanserer den elegante frukten. Moden rips og røde kirsebær. Leskende. Meget lang.

Jada, gode burgundere er nydelige, men det er også nord-piemonteserne i samme stil. 

Dette blir pizzavin. Har laget deig etter oppskrift fra Anthony Falco på Roberta's i Brooklyn. Temperert heving pågår. Boca er perfekt tidtrøyte. Hmm, tre timer....... hva skal jeg ha til pizzaen?

Til de som ikke har lest tidligere poster på -89 og -91, her er litt info.

Boca, kommunen med sine 1200 innbyggere, 10 kvadratkilometer og bare rundt 15 hektar vinmarker, nordøst for Torino, er Piemontes nordligste appelasjon. Hvilken druemiks denne har er ukjent, men i appellasjonen er det vanlig å bruke hovedsakelig nebbiolo, med et tilskudd av vespolina og uva rara. Nebbe er helt klart største delen her utfra smak, men den leskende fruktigheten indikerer noe mer.

Vinen er laget av Antonio Cerri, men etter hans død kjøpte sveitseren Künzli eiendommen, med kjelleren full av vin på fat tilbake til 1984. Små kvanta gammel vin selges nå og da. Eiendommen heter nå Le Piane.

Fjellørret i ovn, eller på grill

Vinklubb idag, gutta må ha mat. Fjellørret fra Fiskeriet i Sandvika. Potetmos med dill og hvitløk, og smørstekt pastinakk. 

Ørreten har dill og salt i buken, smør og vin under. Først litt ovnsvarme og så grill.

Kveite til middag

Kveite er dronningen av våre fisker. Fra de store flakene ned til små hellebarn. Alltid like elegant kjøtt med nydelig smak og passe tyggemotstand.
Fiskeriet i Sandvika fant "entrécôte'en" fra kveita til meg. Nydelige kjøttskiver med smaksrikt fett mellom. Stykket ble middag idag. Pannestekt i hvitvin, sukkererter, fersk ingefær, sitron, salt og pepper. Servert med ovnstekte poteter og hollandaise. Stor hverdagsmiddag om man vil og kan.

Lammecarré

På tide med litt mat igjen. Middag for mannen i huset, fastfood blir det. Lammecarré på tilbud.

Carréen brunes i smør i panne og settes i ovn på 200 grader. Steketermometer og 60 grader kjernetemperatur. Bare salt og pepper på denne gangen.
Tilbehøret er sauterte gulrøtter og rosenkål med frisk ingefær, tørket chili, sukker, salt og pepper. Sterkt og smakfullt. Ferdig på en liten halvtime, inkludert hviletid for kjøttet.