1998 Clos de Beze, Armand Rosseau

Smakt i januar -14 på restaurant Klosteret i Oslo. Svoger fant ut at de hadde den på kartet, så vi kastet oss på bussen og tok vinen og noe passende mat. 

Lys rød, lys pluss, lett sløret

Stor fruktig nese. Herlig fruktsødme, konsentrasjon, lett vanilje. Jordbær, kirsebær, bringebær. Modne villbringebær. Friske urter, oregano, timian. 

Stort anslag. Syre og frukt, så tanniner. Stor struktur. Fantastisk konsentrert frukt, stram ren mørk kirsebær. Fine tanniner i godt monn, meget tydelig og behagelig. Syren leker. Intensitet. Lang avslutning med  komplett spekter.

Dette er sånn jeg liker mine røde burgundere. 

Litt utviklet. Lys og nesten naturfruktig i starten. Strammer seg opp i glasset og gjemmer noe av alderen. En time i karaffel viser renere og mørkere toner. Meget elegant vin med stor kraft og intensitet. 

1997 Ridge Montebello

I disse USA vintider er det på sin plass å kalibrere løkene med noe av det bedre derfra. 

Mørk, mørk rød, tett og antatt klar. Som flytende fløyel i glasset. 

Stor nese av mørke røde modne og lune bær og en lekker kanting med mint. Konsentrert, dyp og elegant. 

Stor munn. Først masse konsentrert og kjølig frukt fra modne mørke kirsebær og moreller i lekker miks. Så kommer syre og tanniner i perfekt balanse med den store frukten. Nydelig kombo av tørring og syrekiling mens fruktsødmen fyller munnen. Perfekt. Meget lang avslutning. 

Dette er så godt at de ca 1.200 polet tok på auksjon for Montebello er å anse som billig. Spesialpolene har også hatt bl.a -94 på magnum til litt over 2.000. 

Når det er +3 ute, det sludder seriøst, snøen la seg så vidt i formiddag og jeg har bedrevet vedhogst idag her på hytta i Vassfaret, da er dette manna fra himmelen foran peisen. Den skal få se en pizza om etpar timer. 

1994 Vintage Port, Niepoort

Mørk rød med ørliten orange teint, tett minus, klar. Viskøs i glasset. 

Middels minus og kompleks nese. Touch av myggspray. Tørkede frukter, mest fiken, kaffe (Wendelboe), sigarkasse.

Elegant anslag, elegant frukt og nok sødme til foventningene, uten at den i det hele tatt nærmer seg f.eks Graham sin standard. God syre og herlig tørrende tanniner balanserer sødmen lekkert. En frisk vintage. Meget lang og syrlig avslutning kantet med lekker sødme.

Det har vært skrevet og sagt mye om Niepoort sin vintage fra den generelt strålende -94 årgangen. Jeg tok sjansen og kjøpte 6 flasker for en god penge på polets auksjon. Forrige var litt kjemisk preget det første døgnet, så forsvant det. Denne har vært topp fra åpning for 4 dager siden. Perfekt match til "Life is a harse mistress" med Radka Toneff.

2005 Cornas, Clape

Vinen Pierre-Marie Clape ved besøk i 2008 sa var et 50-års prosjekt. 

Mørk rød candy, tett minus, krystallklar. Svakt skjær av lilla. 

Middels nese. Saftige, mørke og modne villbær. Bjørnebær, krekling, blåbær. Potetskrell. 

Middels munn. Leskende, saftig og samtidig elegant. Dempet rød frukt med snev av bjørnebær. Konsentrert. Nydelige middels finkornete tanniner tydelig tilstede. Syren er der, den stikker seg ikke ut. Antagelig frukten som i all sin konsentrasjon og eleganse holder den nede. En perfekt balansert vin. Alt føles dempet og snilt. Lang avslutning i sømmede former. 

Clape i et nøtteskall. Kraft, eleganse og tradisjon. Auguste, Pierre-Marie og Olivier. Hvert år til Jul åpner de en flaske fra hvert år med samme sistesiffer som årets, og smaker og diskuterer utviklingen internt i familien. Mener å huske at eldste årgang i kjelleren var tidlig 60-tall. Julefryd!

2011 Sancerre Monte de Damnees, Pascal Cotat

Restemat her i Vassfaret. Fiskesuppe på rødspetter, pannestekt kveitefilét og De Cecco tagliatelle. 

Lys gul, lys og krystallklar. Funkler i glasset. 

Middels pluss nese. Moden til overmoden frukt av eple og pære. Ingen utagerende stil, men konsentrert og homogen. 

Stor minus munn. Sødme. Moden pære. Stor steinmineralitet som følger deg helt til du legger deg. Da er pærene fortsatt med, men mer normalt modne. Sødmen er dog fortsatt der og klusser med mineraliteten. 

Det er ikke sånn jeg vil ha en av mine favoritter. Fyldig frukt sammenliknet med det meste av Sancerre vi presenteres for på polet, jada, men hva skjedde med den sødmen? Trenger mange år kanskje, de 10-15 år gamle er gode nå. Litt i tvil her. 

Clape -05 var bedre til fiskesuppen med tagliatelle. 

1958 Spanna Cantina del Camino, Antonio Vallana

Mørk rød, dyp minus, klar. Fløyelspreg med lett orange murstein integrert. Meget delikat.

Stor, ren og vakker nebbenese rett fra åpning. Typisk -58, rød moden frukt med liten sødme. Gammelt løv, morkent treverk, modne markjordbær. Snev av mentol, tjærebredd grusvei. Kompleks og dyp.

Stor munn, middels fylde, syrlig, tørr, lekker rød frukt i en miks av modne markjordbær og mørke kirsebær. Liten fruktsødme i front. Lekkert balansert, etter 56 år. Det er frukten sin det. Montro hva mer enn Spanna (nebbe) han hadde i denne.
Meget lang og leskende, pent kantet med finslepne og tydelige tanniner og lekende syre. Fløyel i munnen, så glatt og lekker.
Etter en liten halvtime i glasset kommer det herlige maskuline tillegget i nesen, mot krydret kjøttkraft, men det kommer aldri til buljong.
Siste dag av ferien. Har tatt ut av fryseren kaningryte med fløte/sennepssaus. Tror det blir en behagelig middag med denne vinen.

Hvalbiff. Det er stor mat :)

I oppveksten hendte det vi fikk ihjelstekt hval i gryte. Seigt, trevlete og transmakende. Den tid er over. 

Denne nydelige skiven er på drøyt 600gram og nyskåret på Fiskeriet i Sandvika. Utrolig lekkert og mørt kjøtt.

Vi har en stor favoritt i hval på grillen. Grilles til pen overflate og mørk rød liten kjerne (rå). Den serveres skåret i halvcentimerters skiver, dryppet med vår beste olivenolje og drysset med flaksalt. Til en pris på 249,- per kilo vil jeg si dette er blandt råvarene med best glede/kvalitet/pris.

Dagens appetittvekker er tyske hvite asparges, servert med vinaigrette. Skrelles godt og kokes ca10 minutter i vann med litt salt og sukker.

Fiskepakker på grillen

Dagobert fiskepakker på grillen. Idag er det kveite som skal bære smaken. Nederst tynne skiver søtpotet, skivet sjalottløk, kveite (renskåret bit fra skive), vårløk, skivet gulrot, Rørossmør, kruspersille og estragon. Ved sidene skivet hvitløk, syrligsalte kapers og brekkbønner. Olivenolje og hvitvin blir etterhvert til god kraft sammen med resten.

Jeg pakker i dobbelt kraftig alufolie, lukker tett, og legger dem på grillen med indirekte varme. En liten tur over kullene de første 30 sekundene for å få fart på systemet er greit.

Ferdig en liten stund etter at det lukter nydelig.

Fiskepakker har flere fordeler. Alt gir smak til kraften. Sunn tilbredelsesmåte. Pakkene er alt i ett, de lages ferdig på forhånd og legges på grillen da den er varm. Minimalt å passe på og mye tid til kona, gjestene eller bare den nydelige vinen i glasset.

De utskjelte sommerkotelettene

2005 Riesling Auslese Graacher Himmelreich, Willi Schaefer

Rett fra åpning.
Gullgrønn, lys pluss og krystallklar.
Oj-nese. Hvor er friskheten? Tung vanilje, aner epler i bakgrunnen. Sødme.
Stor munn med høy viskositet. Innpakket frukt. God syre som tørrer lekkert bakover. Middels sødme, som kanskje er større enn jeg tror. Friske epler mangler, men anes under. Et mørkere slør ligger over og stenger. Har denne fått mye fat, eller er det en form for mørk mineralitet som skygger? Sødmen er stor. Så stor at den pakker inn frukt og syre. Den lekre syrlige tørringen i ettersmaken røper mye. Der er det også en god mineralitet.
Så, både grønnskjæret og den høye sødmen tyder på en vin som bør få mye mer tid. Det får den ikke her. Min eneste flaske, og den er halv. Fruen sier nam, og dett var dett.

2009 Malvasia Amphoreus, Paraschos de Paraschos Evangelos

Vakkert orange, mørk minus, krystallklar.
Middels nese, ren, frisk, dypt streif av bålrøyk, vannmelon uten sødme og frisk aprikos.
Middels pluss munn, frisk, angripende, tørrende og knusktørr. Elegante fine tanniner, tette. God syre. Konsentrert ren frukt helt uten sødme. Igjen i retning friske aprikoser. Stor mineralitet med et lite saltpreg. Lang syrligtørr avslutning.

I Italia, så nær grensen til Slovenia man kan komme. Gresk familie. Gamle Malvasia stokker. Amforaer. Ingen uorganisk tukling. Vill fjær, ingen temperaturkontroll, som regel uten svovel.
Nydelig vin, men er den litt kjedelig? Litt for flinkt laget? Nei.... det er nok heller jeg som er kravstor og sær. Ser på avstand at jeg koser meg med den, sammen med tynne skiver salami fra Barolo og godt brød.