2002 Barolo Vigna Rionda Riserva, Massolino

Mørk rød, lys pluss, klar og vakkert silkete.

Middels nese med blomster, voks, tjære, te og mørke og modne kirsebær med candypreg.
Middels munn, slank og meget frisk syrlig frukt av lyserøde og umodne kirsebær. Finkornete, tørre og bitre tanniner. Balansert og den sitter rimelig lenge. Kirsebærkjerner og bitterhet i avslutningen. 

Den bærer preg av årgangen. Rimelig spartansk, minner mest om Grivot sine burgundere på tidlig 2000-tall. Meget ungdommelig og lite utviklet. Den var ment til pappardelle med oksehaleragu i morgen, ble litt usikker nå. Får se hvordan den utvikler seg.

2011 Barbera Cascina Francia, Giacomo Conterno

Mørk rød mot lilla, tett, antatt klar. Stor nese, trang, ung, rå og konsentrert frukt. Får en følelse av isfjell, at det ligger en voldsom frukt under og venter. Mørke modne moreller, mørke kirsebær, krekling og blåbær. Mont Blanc blekk. Rik munn. Voldsom, konsentrert og kjølig frukt, nydelig struktur, tørrer lekkert utover. Balansert og frisk i all sin velde. Kraftig uttrekk, sitter i munnen i en meget lang avslutning. Fine tanniner som tydelig viser sin tilstedeværelse, syren leker og gjør at dette ikke blir tungt og kladdete. En spennede barbera, annerledes enn det meste annet, kanskje bortsett fra Roberto Voerzio sin dell’Annunziata. Tydeligere fat hos Voerzio. Utover det så er en kraftig syrah nærliggende. Det blir spennende å følge denne, og søsteren Cerretta fremover. Den er åpen og givende nok til å drikkes nå, men bør få flere år. Jeg ser for meg gryter nå og viltmiddager om 10 år.

1958 Barolo, Carretta

Mest sannsynlig Cannubi råstoff. En god del flakete bunnfall. Relativt kort og tørr kork, bare litt gjennomtrukket, smuldrer lett, men kom ut i store deler. Dobbeltdekantert.

Mørk rød, lys pluss, bred orange kant, et silkeaktig preg, klar.

Stor og kompleks nese med rik nebbioloparfyme. Svak sødme. Ren og dyp. Rød frukt med modne kirsebær og litt bringebær. Roseblader og lett voksaktig kanting. Åpen fra første stund. Med litt luft trekker den i noe strammere stil. Tjære og tørr jord. Med litt fart på glasset får jeg et kort innsyn i en fantastisk candyfrukt. En gang til, og en til… klarer ikke slutte :)

Middels munn, stor struktur med mye fine tanniner og tydelig syre som har rullet seg inn i frukten. Saftig munnfølelse. Litt lysere frukt enn ventet utfra nesen, men i godt hold og helt uten sødmen som lekte i nesen. En blanding av lyse kirsebær og rips, modne sådanne. Balansert, og som en barolo skal være, passe tøff. Steinmineralitet. Lang og ganske tørr avslutning med en god slump frukt.

En meget bra gammel vin, yngre i uttrykket enn de fleste på denne alderen. Ingen antydning til buljong, ikke engang det tidligere stadiet maskulin kjøttkraft. Rettelse, etter en time er det et lite viff, men det er alt. Falsk flaske? Nei. Jeg har aldri smakt Carretta før, men den følger kartet til de fleste gode og gamle nebbiolo jeg har drukket. Det er rett og slett en drue som lagrer meget godt når den får rett utgangspunkt. Og når den er lagret kjølig og stabilt, som jeg vil tro denne er. Generelt foretrekker jeg nebbiolo fra de nordlige områdene som Gattinara, eller Barbaresco, fremfor Barolo. Denne var en middelvei, med lett eleganse i tøffheten. Moden Nebbiolo er fantastisk. 

Juleferien er begynt. 16 dager fri. Dette er en god start, som snart får følge av en risotto laget på kraft av lammebog og tørkede traktkantareller. Når fruen er på Værtshuset Bærums Verk med en venninde danser rotta på bordet.

1985 Kopke Vintage Port

Mørk rød med begynnende brunorange glød. Lys pluss og klar. Uvanlig lys vintage. Konsentrert og kompleks nese med kirsebærlikør, støvete fatvanilje, ungt treverk av eik, kjerner, mørk sjokolade, mint. Stor munn, søt fløyel, modne mørke kirsebær, Calabria lakris. Stor struktur med god syre og tørre og fine tanniner. Meget konsentrert og ungdommelig. Den blir hengende i munnen meget lenge. Kanskje litt enkel i munnen. Søtt og tørt. Den burde ha ligget et eller to tiår til, men får nå være følge til Colston Basset Stilton, fikener og dadler.

1995 Vigneti Caggiole Alte, Vino Nobile di Montepulciano, Poliziano

Mørk rød kjerne med overtagende orange, dyp minus, klar.

Middels pluss nese. Ren, mørk og frisk frukt kantet med høstens blader som nettopp har truffet bakken. Et drag mot røyk og tjære.

Middels munn, mørk ren kirsebærfrukt, fine tanniner tørrer på grensen til for mye, god syre. Stram og balansert på den tørre siden. Litt kjernebitterhet. Lang, meget lang. Kjølig og relativt ungt uttrykk. En strålende vin som ikke viser alderen.

Denne ble det kjøpt noen av i en lott på vinauksjon hos München for etpar år siden, på innfall. Kan ikke huske at det var nevnt Poliziano. Kjøpte moden nobile for nesten ingenting. Etiketten har ikke et ord, bare kapseletiketten sier at den er flasket av Poliziano. Jeg finner ikke noe på nett. Noen som vet noe om den?

2004 Chassagne-Montrachet Vielles Vignes, René Lequin-Colin

Nydelig mørk rød, lys pluss og klar.

Diskret nese. Meget elegant, ren, stram og moden bringebærfrukt. Et lite viff av vaskepulver blandet med nesle kommer inn fra siden, og blir der.

Middels pluss munn. Konsentrert frukt som på nesen, samt litt modne, lyse kirsebær. Masse finkornete tanniner tørrer tydelig. God syre. Steinmineralitet. Balansert rett på den tørre siden. Relativt lang.

En vin med ungt uttrykk. Tanninene kan med fordel få flere år. Mineralitet og syre sørger allikevel for struktur nok. Frukten bør også holde. Ingen stor og kompleks vin, og vaskepulveret på nesen henger ved. Frukten hadde nok fortjent litt bedre vinmakerarbeid.

Den skal få prøve seg til kalv, i form av Wiener schnitzel.

2005 Coudoulet de Beaucastel

Mørk rød silke i glasset. Rett og slett vakker. Dyp minus og klar.

Middels nese, men med så innsmigrende rød candy frukt at jeg ikke får tatt første slurken. Modne og mørke kirsebær med innslag av bjørnebær. Svar sødme kanter den meget elegante frukten. Konsentrert.

Middels munn, stram med fine tanniner, ren lekker frukt av mørke kirsebær,  litt vandig smak, leskende, god syre. Tanninene er kanskje litt mye trepreget. Mineralsk, tørr og fruktig langt utover i avslutningen. Ungt preg, ingen tegn til aldring. En stram og tøff vin, med masse frukt. Akkurat hva jeg ville ha til oksehaleraguen som snart skal lages på kjøkkenet. Farge og nese matcher det meste jeg har drukket med silkefarge og den reneste modne frukt. Det er herlig da med en munn som utfordrer på en måte man ikke venter. Gi denne 10-15 år så tanninene rundes litt, så er balansen perfekt. Tror det er nok frukt til å vente. Men, skal du ha den til tøff mat så kan du styre tøflene mot kjelleren.

30% Mourvedre og Grenache, 20% Syrah og Cinsault. De 30 hektarene ligger ved nordgrensen for Chateauneuf de Papes, over veien for Beaucastel-markene. Samme geologiske forhold. Hver drue holdes separat til etter malo. Miksen får 6 måneder i foudres før flasking.

Dette var bra!

SN; Heidsieck, Drouhin, Vietti og Ramonet

2000 Vintage Brut, Charles Heidsieck
Lys gul, lys, klar. Ivrige minimale bobler.
Middels pluss nese. Moden eplefrukt med snev av sitrus i bakgrunn.
Frisk, fruktig og tørr munn. Middels mousse. Ren og moden eplefrukt med lett sødme. Fin steinmineralitet. Det er nok noe dosage her, det kladder litt i munnen i avslutningen.
En behagelig champagne, men jeg vil gjerne ha lavere dosage.

1994 Amoureuses, Chambolle-Musigny, Joseph Drouhin
Lukket og svakt støvete nese. Antydning til mørk og klar frukt under. Lett fat.
Middels munn. Intens. Spillende syre. Ren kirsebærfrukt, leskende. Finkornete tanniner tørrer pent, middels pluss mengde. Lang.
Plutselig er nesen midt i Piemonte. Tjære. Støvete. Kirsebær. Barbaresco.
Denne er god, strammer seg mer og mer opp. Mye mørkere og renere enn en tilsvarende på Gamle Rådhus for tre år siden. Bare mindre tegn på aldring via litt maskulint neseriff.

1964 Barolo, Vietti
Rødbrun, lett skyet, lys pluss.
Ikke helt ren nese. Sopp. Kjøttkraft. Aceton.
Middels munn, uren frukt. God struktur.
Ingen god vin, det er en urenhet mot sopp som ødelegger.

1998 Bienvenue Batard-Montrachet, Domaine Ramonet
Orange, lys pluss, klar.
Våt ull, nøtter, sopp.
Middels munn, syrlig, endel gul frukt, tørrende. Sitrus og mineralitet. Balansert. Lang.
Tror denne bare har blitt gammel, ikke oksydert. Fortsatt drikkbar, og tar seg opp med lufting.

30 Years Tawny, Niepoort

Lys brun, lys pluss, klar.

Alkoholpreget nese. Nesten som en cognac. Tørket frukt og sitrus. Lyst lær.

Superelegant munn. Lett, syrlig, fruktig. God syre, endel tanniner, balanserer godt frukten. Sødmen er bare lett tilstede, kanter avslutningen som er meget lang.

Tawny the Niepoort way. Lett, konsentrert, elegant. Diametral motsetning til Taylor's, og ennå mer Graham's, som begge er søtere og fatpreget. Mest likt Leopold Gourmel sin cognac. Svoger sier det lukter som i lodgene i Villanova de Gaia. 

Dette er snadder til kontemplasjon. Dyrt, nei !

SN; 2009 Sainte Epine, Hervé Souhaut, Saint Joseph, Nord Rhone

Mørk rød fløyel, innslag både av lilla og orange.

Stor og fruktig nese som ikke levner tvil om druen. Konsentrert og dyp frukt i store mengder. Bjørnebær, krekling og en nesten læraktig brun syrlighet. Under aner jeg biter av mørke og modne candy kirsebær. Jeg merker også et kaldt bål med en røkt skive sideflesk hengende over. Komplekst og lekkert!

Stor munn, fylde, frukt og tannin, i den rekkefølgen. Saftig kirsebærfrukt pakket inn i et teppe av en nesten kremete skogsbærblanding. Syren dukker først opp litt senere i lekker lekende versjon. Masse fine tanniner tørrer lekkert. Utrolig konsentrert, perfekt balansert og meget lang. 

Jeg vet av erfaring at denne blir superelegant om 5-8 år, men den er jaggu nydelig nå også. 

Saint Joseph, det glemte området, tvers over Dalen fra Hermitage, og endel oppover og nedover mot Cornas. Det er vel nesten bare Gonon sin fantastiske vin som er litt kjent herfra her hjemme. Etter sigende er alle plantene som brukes til denne vinen over 100 år. De får ett år på bunnfallet i brukte eikefat, etter en relativt naturlig tilnærming fra vinmark til fat. Bare hele klaser med stilker.

Drukket til klassisk trukket torsk med kokte poteter, gulrøtter og smeltet Rørossmør. Alldeles nydelig, så kan dere ha hvitvinen deres i fred til denne retten :)

2012 Mersault Les Genevrières, Domaine Tessier

Lys gul, krystallklar og lys. 

Elegant og fruktig nese. Mandarin og appelsin, moden sitron. Ren. 

Fyldig og fruktig anslag, viskøs, tørrer godt. Syren gjemmes nesten bak all frukten som også bærer endel sødme. Stor steinmineralitet. Pakket med konsentrert frukt, tropisk, hint av appelsin. Balansert i all sin voldsomhet. Meget lang med god syre og frukt. 

En kraftplugg for kjelleren. Eller som erstatning for godteposen til barnetimen på lørdag.