Helg igjen

Helg igjen, herlig. Fredagene blir mer og mer verdifulle, som lørdagene og søndagene. Det går fort for tiden. Eller rettere sagt de siste årene. Gjør det det eller sakker jeg akterut meg selv uten å innse det?

Smaker en 2001 Barbaresco Rio Sordo fra kooperativet i Barbaresco. En vin som normalt ikke blir moden før om noe rundt 10-20 år. Idag er den stram, fruktig og smal. For endel vil den alltid være det. Kraftig skjelett med skrinn og elegant stuffing. Det må trenes for å nyte en Barbaresco. Feminin skal den være. Barskheten kan Barolo'ene ta seg av. En vin for filosofer.

Snart middag med noen vennepar. Det blir en god kveld. John er flink med mat.

Ha en fortreffelig helg !

Smaking av moden vin, alle over 20 år

Flight 1, Chateau Beaucastel 1990, 1989, 1988 og 1986
3 som luktet stall og en som var nærmere tørt høy. For meg som ny relativt uerfaren Beaucastel smaker overraskende slanke og elegante. Alle med bra struktur. 1986 med markant kraftigere tanniner enn de andre, som var litt beskjedne på det området.
1986 min favoritt, med 1990 som nummer to.

Flight 2, Produttori del Barbaresco Riserva, 82 Paje, 78 Rio Sordo og Rabaja og 71 Montestefano
Nok en gang en nydelig flight med PdB sine viner. Rundt bordet ble det mumlet om hvor det ble av Chateau Beaucastel. Smak og behag, men jeg er enig. PdB overskygget Chateau Beaucastel.
Rio Sordo klar vinner hos meg. Eleganse, frukt, balanse og stor struktur. Paje som nummer 2, ikke så elegant, men kraftig med mørkere frukt. Rabaja nummer 3, litt snillere enn de to første, litt krydder og streif av fruktsødme. Montestefano fremsto som litt for gammel for meg. Tobakk, slank, stram.

Flight 3, Piemonte blandet, 47 Borgogno Barolo Riserva, 61 Borgogno Barolo Riserva, 71 Gaja Barbaresco, 79 Gaja Barbaresco San Lorenzo og Gaja standard Barbaresco.
Kveldens vin er 1947 Barolo i toppform. Jeg har smakt denne før, men i betydelig mindre oppegående utgave. Balansert, stram, utrolig lang, og med en herlig nese av bl.a. svart hard liquirizia de Calabria fra Barone Amarelli for kjennere :) 61 Barolo nummer 2. Litt mindre uttrykksfull enn en flaske for et år siden. Allikevel trøffel, lakris og roser. God struktur. 71 Barabresco nummer 3. God vin, men litt tynn frukt etter min smak. Stor struktur og nese. 79-utgavene passerer jeg i relativ stillhet, fortest standard og litt etter San Lorenzo. Ødelegges av tanninene.

Flight 4, 1986 blandet, Penfold Bin 707, Cos D'Estournel og Ducru Beaucaillou
Penfold på sidelinjen min ganske så raskt. Brent el-kabel, selleri, paprika og lass med solbærfrukt. Uelegant. Ducru Beaucaillou åpnet med frisk skrellet gulrot, var innom kork og endte opp helt OK, stram, smal, en god del tannin, lang avslutning og litt for tørr for meg totalt sett. Cos D'Estournel ble for meg den beste av disse tre. Mocca, litt fatkrydder, lang og litt grønt i avslutningen.

Flight 5, Bordeaux, 91 og 66 Chateau Mouton Rothschild, 1983 Chateau Rauzan Gassies og 1966 Gran Vin de Leoville du Marquis de Las Cases.
Klarer ikke helt å bestemme meg for om hvem av de to 66'ene som vinner heatet. Antagelig Mouton med krydret syrlig kjøttbuljong uten buljongen etterhvert, litt grønt, stor nydelig struktur og tørr avslutning som ble tørrere med luft. Las Cases med kokt kaffe, paprika og litt søt vanilje langt oppe. Fortsatt litt lys rød frukt. Balansert og lang. 91 Mouton meget elegant, men for tynn. Rauzan Gassies stram, smal, mørk og lang med urter og litt mye middels.

Flight 6, 89 Hugel Tokay Pinot Gris, 83 Trimbach Gewürztraminer VT og Leon Beyer Tokat Pinot Gris VT, 71 Langweth von Zimmern Rauenthaler Baiken Riesling Auslese.
Klar seier til Riesling auslese. Fantastisk vin med ananas og tørket frukt i en meget elegant og slank fremtoning. Trimbach meget slapp med altfor lav syre for meg. Beyer nesten det samme og for lite frukt. Hugel med stor nese med masse sjø og skjell. Tørket frukt og lang. Glatt følelse. En OK nummer 2.

Flight 7, 88 Chateau Climens, 86 Chateau Lafaurie Peyraguey og 57 Tokay Aszu Essencia.
Lafaurie Peyraguey best hos meg. Stor munnfølelse, nydelig struktur, kompleks, lang. Tørket frukt og innsmigrende gul frukt. Climens litt lukket, stor struktur, mye syre og lang, ble nummer 3. Plass nummer 2 tok en meget intens Tokay med karamell fra knekk, kjøttkraft, god syre, kaffe og herlig lengde.

Kveldens kommentar: Rune under flight 3 da 1947 ble diskutert mot 1971; «Du kan ikke sammenlikne en moden vin med en fatprøve»

SN: 2005 Bourgogne Roncevie, Domaine Arlaud

Lør Feb 27, 2010 4:14 pm

Klar, lys pluss, rød mot karmosin, smal rosa kant i Riedel Vinum Chianti.
Medium nese, masse moden jordbærfrukt, åpen, ung.
Lett anslag. Medium syre og tanniner. God struktur under tykke lag med konsentrert frukt av røde bær. Balansert. Pen og lang tørr avslutning. En relativt åpen, "enkel" og fruktig vin. Drikkeklar nå, men holder nok i mange år.
85 poeng.

God vin til kyllinggryte med litt fløte, sopp og villris.

-88 og -90 Barbaresco og -93 Barolo

1988 Barbaresco Bricco Asili Facet, Acienda Bricco Asili Ceretto

Lys, rød til murstein, bred kant, klar.

Medium nese, meget delikat og elegant. Ren. Svakt søt frukt av bringebær mot nype, roser. Etter en stund forsvinner nyene og ren bringebær er igjen.

Bløtt anslag, fruktig, lett tørrende. Medium tanniner, behagelige. Balansert med god struktur, men kanskje litt manglende kompleksitet. Litt smal, men elegant frukt mot jordbær.

En meget veloppdratt vin, oppfører seg nydelig gjennom hele smakingen uten store endringer over tid.

89-90 poeng.

1990 Barbaresco Montestefano Riserva, Produttori del Barbaresco

Lys pluss, rød til murstein, klar, bred kant.

Medium pluss nese, sursøt med klar kjøttbuljong. Tjære. Etter en stund forsvinner det sursøte, buljongen blir og en maskulin krydret undertone kommer til. Nesten litt lønnesirup. Litt roser etterhvert. Idag, ett døgn senere er buljongen borte. Maskulin og krydret, mørk frukt. Litt roser og tjære.

Medium anslag, medium pluss både fine tanniner og syre. Balansert, elegant, litt lite frukt. Tørrende. Nydelig struktur. Harmonisk vin med lang tørr avslutning.

89-90 poeng (etter et døgn).

1993 Barolo Monprivato, Guiseppe E Figlio Mascarello

Lys, rød til murstein, men litt friskere rød enn de to Barbarescoene. Klar. Bred kant i orange.

Medium nese. Masse roser. Fruktig med bringebærdrops. Snev av brent fyrstikk. Av og til en følelse mot noe svakt grønt, ikke selleri, men nær.

Medium anslag, fruktig og stram. Mye tanniner fortsatt, ikke helt slepne, men behagelige. Mørkere frukt enn Barabrescoene, klar og ren. Litt mindre tilgjengelig, men åpner godt opp etterhvert. Balansert, men ganske tøff. Tanninene tar etterhvert litt over uten mat. Avslutningen forsvinner i tanniner. Jeg synes den blir litt ubalansert. Ingen store endring etter ett døgn.

84-87 poeng.

Typiske forskjeller på Barbaresco og Barolo. I tillegg meget forskjellige viner. Facet er Roger Moore. Montestefano er Sean Connery og Monprivato er Daniel Craig.

Etter smaking og notater ble alle vinene drukket til reinsdyrfilet, båtpoteter, kantarell og godt innkokt rødvinssaus av Fontanafredda sin Nebbiolo Langhe. Maten temmet tanninene i Monprivato og dette ble kveldens matvin. Facet var nummer to og gikk godt til maten. Montestefano skuffet meg litt, i beste fall OK til maten.

Kunstpause.....

Veldig lang pause fra sist post. Kan det være mye å gjøre? Lite energi? Generellt slapp holdning? Eller er det politikerene som tapper meg for krefter. Hvorfor skal jeg være aktiv når togene ikke går? Og veivedlikeholdet og skolevedlikehold? Jeg orker ikke å si det samme 10 ganger etter hverandre. Det klarer faktisk politikerne. De lover også samme saker 10 ganger etter hverandre. Dessuten finnes det alltid 10 gode grunner til at det ikke ble noe av. Det er sikkert 10 gode grunner til at statsministeren ikke hadde vært i Stortinget siden desember. Tro om ikke Northug og Bøkko har lært av statsministeren. Liten forskjell på å ikke være der og å melde seg ut. Melde seg ut har også en mulla in spe klart. Bråfort, men ikke fort nok. Her kunne det gjordt seg med føre var prinsippet. Reist ut før.

Til sist en honnør til de som fortjener det. NRK og Vinmonopolet. Så mye dårlig TV som finnes, så er det en glede å betale lisens for å ha noen reklamefrie kvalitetsprogrammer. På Vinmonopolet har de forstått uttrykket kundebehandling og fjernet seg fra normal oppførsel for monopolister. Jeg våger påstanden at det ikke finnes så mye kvalitetsvin samlet på ett sted, noe annet sted i hele verden. Meget bra butikker blir det fler og fler av. Lett med nettbestilling og frakt hjem om du trenger.

En aha-opplevelse fikk jeg forrige helg da jeg plukket med meg Dagsavisens helgenummer. Virkelig!! Meget bra, seriøs, grundig, innholdrik, variert og fri for tabloide fordummende innslag. Det blir flere aviser derfra på meg.

Ha en fortreffelig aften, gjerne med torsk og barbera !

Lørdag i Frognerparken

Solveig og Marianne-Isabelle koser seg i høstløvet.

Frokost på Åpent Bakeri, spasering opp Hegdehaugsveien og Bogstadveien, Frognerparken og ned Gyldenløvesgate til bilen. En nydelig lørdag formiddag med blå himmel, sol og 8 grader C.

SN: 2001 Barbaresco Rio Sordo, Cascina delle Rose

Søn Okt 11, 2009

Drukket av Riedel Vinum Bourgogne fra ca 1 time lufting i flasken.

Krystallklar, medium+ intenst rød med begynnende murstein og middels orange kant. Silkeglatt, dyp og vakker i glasset.

Ren, middels intens, kompleks nese. Søt tobakk, stram tjære, modne kirsebær, litt fatkrydder. Etterhvert mer floral mot det jeg kaller voks. Dyp.

I munnen tørr med nydelig syre, medium+ tanninn, middels fylde, medium+ intens frukt med svak sødme. Litt syrlig fatkrydder godt integrert. Balansert og dyp. Tørrende avslutning med masse frukt og en svakt bitter, lang ettersmak.

Fortsatt relativt ungt smaksbilde, men den har lagt på seg siden jeg smakte den hos produsenten for to år siden. Dette er en av de beste Barbarescoene jeg har smakt. Drikker nydelig nå og flere år fremover.
91 poeng.

Vinen ble drukket til langtidsstekt lammebog etter smaking. En liten bog ble gnidd inn med en blanding av olivenolje, rosmarin, hvitløk, salt og pepper. Etter en time la jeg den i form i ovnen på 170 grader og dekket tett med folie. Fylte på en desiliter vann etter to timer. Etter tre timer satt jeg ovnen på maks temperatur og la lammebogen over på rist. Der sto den i ca 10 minutter til den var sprø og brun utenpå. Kjøttet kunne nå rives fra hverandre bare med to gafler. Fantastisk smak og stuktur. Servert med crispi-salat med olivenolje, lime, salt og pepper. En saus kokte jeg av nederste knoke, reduserte og blandet med skyen fra formen. Tyknet med litt maisena.

Meget god match hvor vinen fakisk vokste ytterligere når den møtte lammekjøttet. Alle smaker i behold hos begge.

SN: NV Rodez, 2006 Trani og 2005 Bonney Doon Syrah

Mandag 12. oktober

Vår lille vinklubb hadde samling mandag og undertegnede sto for mat og vin. Temaet var vilt. Vinene smakes først alene og så til alle rettene, i samme rekkefølge som nedenfor.

Champagne NV Cuvee des Grands Vintages, Grand Cru Brut, Eric Rodez

Krystallklar, lys, gullgul, masse små bobler i gamle hvitvinsglass. Drukket ved 6 grader C og oppover.

På nese modne glassepler som glir over i modne vinterepler med temperatur. Sursøt fantastisk frukt. Dyp og frisk.

Masse mousse i anslaget, nydelig balanse på brut siden, middels+ syre, svak bitterhet i munnfølelse og avslutning. Søtsurt vintereple i frukten, rik. Litt tørr overleppe. Lang avslutning. Stor munnfølelse av tynt bittert skall utenpå en bombe av mousse, sødme og friskhet. Mer, mer !!!

92 poeng

2006 Domaine d'Andezon Trani, Cotes du Rhone Villages, Les Vignerons d'Estezargues

Klar, tett, rødlilla nesten uten kant i Riedel Vinum Bordeaux. Drukket etter nesten 3 timer dekantering i karaffel fra 12 grader C.

Ren, kompleks, krydret nese, røkt bacon, lukten av kaldt bål, mørke røde bær. Medium intens. Ung fortsatt. Urter med mest oregano, litt gasbind.

Endel søtlig frukt i anslaget, middels+ syre som stikker litt i hele munnen. Middels tannin og kropp. Intens frukt av søtlige blåbær. Balansert. Midt i kurven tynner den litt av i kroppen. Avslutningen er lang og søt-fruktig, men ble den litt tynn? Og litt søt? Kanskje var det bare den kraftige inngangen.

84 poeng

2005 Bien Nacido Vineyard Syrah, Santa Maria Valley California, Bonney Doon Vineyard

Klar, tett og massivt rødlilla i Riedel Vinum Bordeaux. Drukket etter nesten 3 timer dekantering i karaffel fra 12 grader C.

Ren nese, medium+, ung. Bjørnebær og blåbær. Kraftig fatkrydder. Sigarkasse.

Stor inngang med meduim+ syre og medium tannin. Søtlig frukt i friskheten med endel fat under. Balansert. Utrolig lang ettersmak.

83-86 poeng

Maten var lettrøkt hvalcarpaccio med timianrømme, traktkantarellsuppe og helstekt indrefilet av elg med röstipoteter, kantareller og saus med innkokt viltkraft, soppkraft og etpar teskjeer rognebærgele.

Champagnen var perfect match til hvalen, nydelig til suppen, men falt litt igjennom til elgen. Trani var også perfekt til hval, god+ til suppen og nydelig til elgen. Bonney Doon ble for søt til hvalen, var OK til suppen og OK minus til elgen.

Suppen hadde 50/50 kylling og soppkraft, 300g traktkantarell, 3 dl fløte og 2 ss creme fraiche. Kantarellen ble kjørt inn med stavmikser. Servert med smørstekte traktkantareller og timian.

Bryllupsdag 28. september, fruen laget middag :)

2007 Sancerre La Grande Côte, Pascal Cotat

Krystallklar og meget lys gul. Medium intens.

På nese medium minus intens, ren, ung og fruktig. Eple, stein.

I munnen tørr, medium + syrlig, medium + fylde, medium + intens smak av frukt. Konsentrert. Masse mineralitet. Lang avslutning. En vin på den syrlige siden.

88-92 poeng. I strammeste laget idag, men lover godt for 5-10 år fremover.

2007 Tonschiefer Riesling Trocken, Dönnhoff

Krystallklar, meget lys, nesten mot vann.

Ren nese med medium + intensitet, ung. Fruktig, mineralsk, hyperelegant. Svak rieslingnese av epler etterhvert.

Tørr i munnen, høy syre, smal, medium + intens, frukt og mineralitet. En tanke ubalansert mot det syrlige. Konsentrert og medium + lengde.

85-88 poeng.

2003 Vin Santo del Chianti Classico, Castello di Brolio

Lys minus cognac, meget klar, intens farge.

Karamell, tørket frukt, intens, ung, Stram frukt.

I munnen friskt anslag, søt med høy syre, middels fylde, intens. Karamell og tørket frukt. Balansert. Lang.

Litt enkel.

Til vinene serverte min kone en fireretter.

Først syltet ørret og kamskjellcarpacchi med salat. Ørreten hadde vært i saltlake.

Første hovedrett var stekt rullade av torsk, piggvar og sjøkreps i filodeig med tomatisert saus av krepsen. Tomatene var renset og tørket 12 timer ved 50 grader.

Andre hovedrett var pannestekte skatevinger med kamskjell og asparges. Bouillabaissesky.

Dessert vaniljekrem, sjokolade og bjørnebær.

Her fikk jeg en overraskelse. For det første husket jeg Tonschiefer med litt sødme fra en smaking med importør. Den var tiltenkt forretten og den var knusktørr fra første smak. For det andre passet ikke Sancerren til noen av rettene. Den var tiltenkt begge hovedrettene. Er litt usikker på hva som gikk galt med den. Fantastisk alene, men litt bred og flat med maten.

Gleden var at Dönnhoff har laget en aldeles nydelig matvin. Til carpacchioen kom det frem en liten sødme som passet nydelig. Rulladen med tomatisert saus ble fantastisk med rieslingen når sjøkrepsen kom med i smaken, og dette er første gang jeg har funnet en riesling som går bedre til retter med asparges enn sauvignon blanc. Tonschiefer vokste rett og slett med oppgavene.

Desserten var fantastisk. Utrolig fyldig og luftig vaniljekrem. Synd ikke vinen var kompleks nok til å takle den. En god vin, men litt enkel.

1999 Barolo, San Biagio

Fre Jan 11, 2008

I kveld har jeg hatt en Barolo nedtur. Kona skulle på firmafest og jeg fant fram ingredienser til en sopprisotto. Så gikk jeg i kjelleren og fant en Barolo Sori del Rovere 1999 fra San Biagio. En billig Barolo, men god årgang. Smaksnotatene fra VF og DN i 2006 ga indikasjoner på at den ikke ville holde uendelig, selv om DN sa 2010.

Som alltid smakte jeg vinen rett etter åpning, den holder hos meg da 12 grader. Eddik ? Jeg tok den i en karaffel for lufting. Med erfaring fra en Chateauneauf du Pape en tid tilbake bestemte jeg meg for å la den luftes lenge og følge med underveis. Samtidig fant jeg frem en flaske til av samme vin og åpnet den. En helt annen vin. Klar nebbiolo med aldringsaromaer. Lite frukt og relativt kraftige tanniner. Godt med syre og snev av såpe.

Etterhvert nærmet de to flaskene seg hverandre. Flaske 1 kommer seg sterkt og gir etterhvert litt sjokolade og nøttete portvinspreg. Flaske to litt mer krydrede røde bær, men begge med meget lite frukt. Samtidig har begge kraftige tanniner og mye syre.

Etter etpar timer laget jeg risottoen. Kort fortalt drepte den begge flaskene. Jeg bruker viltfond, ekte kantarell og Reggiano parmesan.

Jeg sitter igjen med inntrykk av en svak Barolo, mer som en tynn Barbaresco, som ikke tåler 10 år i horisontalen. Vinene står fortsatt i karafler, jeg smaker regelmessig. Temperatur hele tiden rundt 18 grader som anbefalt bak på flasken.

Så til dere som har disse liggende, prøv og se om det er liv. Jeg kjøpte mine tidlig i 2007 på polet Holmen i Asker og de har siden ligget mørkt i ca. 12 grader.

En Barolo som ikke tåler Risotto funghi !!

1961 + 1990 + 1998 Borgogno Barolo riserva

Tor Feb 28, 2008

Sist helg på enkel hytte i Vassfaret. Lammestek langtidsstekt (ca 7 timer) på grue. Risotto med steinsopp. Grønne bønner.

1961 tok vi ikke sjansen på å lufte, så den gikk rett i glasset. Klar, lys og oransjerød. På nese litt lær og godt modne søte bær, mot mørke bær. Mest animalsk. Etter 30 minutter begynte den å åpne seg. Frukten gikk mot mer røde bær og læret frosvant nesten helt. Litt anis, litt vanilje. Krydret, litt portvin, blåbær, buljong. Dette virket veldig ungdommelig til en 1961 å være. Korken var skiftet, nesten ny.

Vi opplevde med en gang en ganske fyldig og snerpende vin, frisk, konsentrert og lang ettersmak. Frukt, blomster og animalsk smak som de ledende. Relativt stram, liten men tydelig frukt av modne sursøte kirsebær, uventet mye syre. Etter 30 minutter nydelig frisk, fruktig, krydret konsentrert og søtlig vin. Anbefaler opp mot en times lufting på denne.

1990 og 1998 var ganske like viner, men selvfølgelig yngre. Det tydlige trekket ved disse, og særlig 1998 var et vegetalt preg, mest mot sellerirot. Ikke ubehagelig, men tydelig. I tillegg ganske tøffe tanniner og syre. Ellers klar ren frukt, lær og florale toner.

Oppsummeringen ble uventet. 1961 var klart best egnet både alene og til maten. 1990 og 1998 var begge i yngste laget. 1961 oppfattes som en meget ungdommelig 47-åring.