Mørk, dyp, tett og rødlilla.
M+ nese, konsentrert frukt, bjørnebær og krekling. Litt mentol og knust svartpepper. Meget ren og elegant.
M+ anslag, konsentrert. M tannin og M (+) syre. Fruktig, frisk, balansert med middels fylde. Ørlite tam i midtpartiet, men tar seg opp i en lang avslutning som preges av sursøt frukt fra bjørnebær og krekling. Lett tørr på siden av frukten.
91 poeng.
Drukket til sprøstekte lammeribber med sennepsauterte potetterninger og ratatouille. Meget passende samarbeid.
mandag 22. november 2010
lørdag 20. november 2010
Bagsonline.de leverte varene !
Bestillingen hos Bagsonline.de ble levert igår. Det passet sånn at jeg var på vei hjem fra Gardermoen da meldingen fra Tollpost kom at den var ankommet. Jeg kjørte innom på Alna og hentet kofferten.
Leveringstid en drøy uke, med en transport de tok 20 Euro for. Transportør var DPD.
 |
| Rimowa Classic Flight IATA |
onsdag 17. november 2010
Presteskap og prest i skapet
Jeg har ikke særlig sans for prest Gelius i hans ytterste konsekvens. Forsåvidt har jeg ennå mindre sans for mørkemenn og alle former for fanatisme.
I vårt samfunn står barrierer for fall hele tiden. Få er uenige i at vi mennesker trenger en viss stabilitet for å fungere og utvikle oss. Allikevel omfavner vi all tabloidisering og riving av bastioner. Noen som husker første gang bankene hadde problemer? Sjokk, er det mulig. Antallet rettsaker mot legetabber øker. Advokater er nå bare en latterlig vits som ingen stoler på er ærlige. Rasistisk og nazistisk politi? Politikere er da til å stole på? Hva har vi igjen? Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon holder vel godt stand fortsatt. Likeså har kirken vært et omdiskutert, men forutsigbart fundament i Norge.
Trenger vi nå en kirke med klovneprester? Jeg tror ikke det. De få institusjonene vi har med en viss grad av integritet må få lov til å bestå. Det gavner ingen at kirken er ledende på samfunnsutvikling. Det gavner heller ingen at kirken hiver seg på den tabloidiserte hverdagen. Det er bedre at den ligger litt bak, er stabil og trygg. Noe den som trenger det kan søke til om det kniper.
Så, etter vurdering mener jeg att Gelius bør finne en annen arena for sine krumspring. Jeg tror faktisk at han hemmer en god utvikling av statskirken, vekk fra det svartemannsaktige, mot det åpne og empatiske.
I vårt samfunn står barrierer for fall hele tiden. Få er uenige i at vi mennesker trenger en viss stabilitet for å fungere og utvikle oss. Allikevel omfavner vi all tabloidisering og riving av bastioner. Noen som husker første gang bankene hadde problemer? Sjokk, er det mulig. Antallet rettsaker mot legetabber øker. Advokater er nå bare en latterlig vits som ingen stoler på er ærlige. Rasistisk og nazistisk politi? Politikere er da til å stole på? Hva har vi igjen? Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon holder vel godt stand fortsatt. Likeså har kirken vært et omdiskutert, men forutsigbart fundament i Norge.
Trenger vi nå en kirke med klovneprester? Jeg tror ikke det. De få institusjonene vi har med en viss grad av integritet må få lov til å bestå. Det gavner ingen at kirken er ledende på samfunnsutvikling. Det gavner heller ingen at kirken hiver seg på den tabloidiserte hverdagen. Det er bedre at den ligger litt bak, er stabil og trygg. Noe den som trenger det kan søke til om det kniper.
Så, etter vurdering mener jeg att Gelius bør finne en annen arena for sine krumspring. Jeg tror faktisk at han hemmer en god utvikling av statskirken, vekk fra det svartemannsaktige, mot det åpne og empatiske.
søndag 14. november 2010
Engelsk landsens hotell på sitt beste
Tirsdag skal jeg til England på jobb. Stedet er Haywards Heath mellom London og Brighton. Skal bo på samme hotell som sist, og husket at jeg da var så imponert at jeg måtte lage en video. Gleder meg allerede :)
1990 Barbaresco Montestefano Riserva, Produttori dei Barbaresco
Etter endel kommentarer på Vinforum om varmeskade på -90 Montestefano kjøpt hos Philipsons i Danmark, måtte jeg åpne en til Cupfinale og Italiensk salami fra La Coppa i Fiorenzuola d'Arda.
Et perfekt eksemplar er det. Nesten ikke tegn på alder, ren klar nese med floralitet, tjære, mørk rød frukt og total mangel på buljong. Denne flasken er fra samme kasse som de dårlige min svoger har hatt, men mine sover i 12 grader og svoger sine i kjeller od som går en god del høyere på sommeren.
I munnen følger den opp. Ren, klar, dypt fruktig med svak sødme balansert av finkornete tanniner og god syre. Lang og deilig tørrende.
Ganske enkelt en fantastisk Barbaresco på den fortsatt unge siden.
Jeg gir den 92-94 poeng.
Et perfekt eksemplar er det. Nesten ikke tegn på alder, ren klar nese med floralitet, tjære, mørk rød frukt og total mangel på buljong. Denne flasken er fra samme kasse som de dårlige min svoger har hatt, men mine sover i 12 grader og svoger sine i kjeller od som går en god del høyere på sommeren.
I munnen følger den opp. Ren, klar, dypt fruktig med svak sødme balansert av finkornete tanniner og god syre. Lang og deilig tørrende.
Ganske enkelt en fantastisk Barbaresco på den fortsatt unge siden.
Jeg gir den 92-94 poeng.
lørdag 13. november 2010
Stordrift, den store løgnen ...
Først bedrifter som ville bli konsern. Må vokse og bli store for å overleve. Etpar år senere, selger ut for å konsentrere seg om kjerneområdene. Aksjonærene er ute med fortjenesten de skulle ha. Lederne daler ned i fallskjermen. De ansatte og samfunnet lider. Papirpenger er fordelt. Ingen tenker drift og en rolig jevn fortjeneste. Det lærer ikke økonomene på skolen.
Nå har samfunnets forskjellige underleverandører gått i samme fella. Sykehus må bli større for å kunne bygge opp ekspertmiljøer. Har noen glemt hvorfor vi har sykehus? Ikke for å bygge egoet til ledere og leger. Nei, det er for å hjelpe de som er syke.
Renholdstjenester, skoler, kommuner, veivedlikehold, o.s.v.. Store enheter blir uoversiktlige, vanskelige å lede, og de mister enkeltmennesket av syne.
Kjedebutikker. Billige og dårlige varer. Det finnes ikke kvalitet. Vi fyller opp med masseprodusert søppel. Jeg forundrer fortsatt over at et rikt land som Norge har så mange som ikke bryr seg om kvalitet.
Jeg tar endel bevisste valg. Kjøper økologisk fra frittstående nærliggende småprodusenter når det er tilgjengelig. Kjøper nesten ikke halv eller helfabrikata. Unngår alt som har dobbelt innpakning. Kjøper kvalitet fremfor bruk og kast. Det koster endel mer, men bare for meg. Samfunnet blir rikere. Jeg er villig til å senke på mange krav i hverdagen om samfunnet stikker ut en ny kurs. Våre kostnader må ned før vi kan klare å bremse forbruksspiralen som næringslivet presser frem. Alt vokser ikke inn i himmelen. Sett på bremsene.
Nå har samfunnets forskjellige underleverandører gått i samme fella. Sykehus må bli større for å kunne bygge opp ekspertmiljøer. Har noen glemt hvorfor vi har sykehus? Ikke for å bygge egoet til ledere og leger. Nei, det er for å hjelpe de som er syke.
Renholdstjenester, skoler, kommuner, veivedlikehold, o.s.v.. Store enheter blir uoversiktlige, vanskelige å lede, og de mister enkeltmennesket av syne.
Kjedebutikker. Billige og dårlige varer. Det finnes ikke kvalitet. Vi fyller opp med masseprodusert søppel. Jeg forundrer fortsatt over at et rikt land som Norge har så mange som ikke bryr seg om kvalitet.
Jeg tar endel bevisste valg. Kjøper økologisk fra frittstående nærliggende småprodusenter når det er tilgjengelig. Kjøper nesten ikke halv eller helfabrikata. Unngår alt som har dobbelt innpakning. Kjøper kvalitet fremfor bruk og kast. Det koster endel mer, men bare for meg. Samfunnet blir rikere. Jeg er villig til å senke på mange krav i hverdagen om samfunnet stikker ut en ny kurs. Våre kostnader må ned før vi kan klare å bremse forbruksspiralen som næringslivet presser frem. Alt vokser ikke inn i himmelen. Sett på bremsene.
fredag 12. november 2010
Min gamle lille Samsonite stoffkoffert er iferd med å si takk for seg. Den revner noen steder, glidelåsen har sluppet taket en gang og hjulene er utslitt. Har vært med meg siden jeg startet i oljebransjen. Kjøpt i Stavanger i 1985, perfekt reisefølge for opptil 3 dager, aldri problemer å ta med ombord på flyet. Mange tunge lass med vinflasker og mat.
Det ser ut til å bli mye reiser fremover, så nå har jeg investert i erstatteren. Rimowa sin Classic Flight Cabin Trolley. Med sine kompakte mål og 35 liter størrelse er den i.h.h.t. IATA det man kan ta ombord i flyene.
Det er flere nyere utgaver av samme, men på dem har Rimova desverre benyttet plastbeslag i hjørnene.
Kjøpt på nett fra BagsOnline.de. Blir spennende og se hvordan frakt og fortolling går.
søndag 7. november 2010
1999 Chateau Batailley, Grand Cru Classe, Paulliac
Sep 18, 2009
Drukket av Riedel Vinum Bordeaux. Fra 12 grader C og oppover, etter første glass kom resten fra karaffel.
Klar, dyp, rød, bare marginalt mindre rød middels kant. Henger voldsomt på glasset. 12,5%.
Middels pluss nese, mørk rød frukt, litt jern, lær og hestemøkk. Blekk. Svak fruktsødme etter hvert som temperaturen stiger. Med 2 timer lufting i karaffel ved 12 grader C og en rundt 18 grader C i glasset er nesen mer kompleks. Krydder og mer dybde. Møkk og lær er borte. Ørlite mot en kraftig moden burgunder med ren, mørk, dyp, og svakt søt rødfrukt.
Fruktig og syrlig anslag. Middels syrestruktur, lave tanniner som er middels minus grove. Metallisk syrlig. Homogen mørk frukt, delvis skjult under blekk. Modne syrlige kirsebær. Balansert, ren, saftig. Mineralsk avslutning med middels minus syre og ren god frukt. Middels pluss lang ettersmak. Etter hvert som temperaturen og tiden stiger kommer en god ren, stram og rød frukt med behagelig sødme. Litt mer tanniner nå, men fortsatt i bakgrunnen.
For meg en passe stram, smal, ren, frisk og overraskende fruktig vestside Bordeaux. Jeg har ikke vært imponert av de tre siste flaskene av samme årgang, men denne er nydelig.
Poeng 86-87.
Resten av vinen ble drukket til biter av lammeribbe gnidd inn med olje, hvitløk, rosmarin, salt og pepper, og Henriettes lammebratwurst, alt stekt ved 250 grader C i ovn, med potetbiter og charlotteløk. Ribbene hadde nok litt mye fett. Vinen ble litt tynn og fruktig.
Drukket av Riedel Vinum Bordeaux. Fra 12 grader C og oppover, etter første glass kom resten fra karaffel.
Klar, dyp, rød, bare marginalt mindre rød middels kant. Henger voldsomt på glasset. 12,5%.
Middels pluss nese, mørk rød frukt, litt jern, lær og hestemøkk. Blekk. Svak fruktsødme etter hvert som temperaturen stiger. Med 2 timer lufting i karaffel ved 12 grader C og en rundt 18 grader C i glasset er nesen mer kompleks. Krydder og mer dybde. Møkk og lær er borte. Ørlite mot en kraftig moden burgunder med ren, mørk, dyp, og svakt søt rødfrukt.
Fruktig og syrlig anslag. Middels syrestruktur, lave tanniner som er middels minus grove. Metallisk syrlig. Homogen mørk frukt, delvis skjult under blekk. Modne syrlige kirsebær. Balansert, ren, saftig. Mineralsk avslutning med middels minus syre og ren god frukt. Middels pluss lang ettersmak. Etter hvert som temperaturen og tiden stiger kommer en god ren, stram og rød frukt med behagelig sødme. Litt mer tanniner nå, men fortsatt i bakgrunnen.
For meg en passe stram, smal, ren, frisk og overraskende fruktig vestside Bordeaux. Jeg har ikke vært imponert av de tre siste flaskene av samme årgang, men denne er nydelig.
Poeng 86-87.
Resten av vinen ble drukket til biter av lammeribbe gnidd inn med olje, hvitløk, rosmarin, salt og pepper, og Henriettes lammebratwurst, alt stekt ved 250 grader C i ovn, med potetbiter og charlotteløk. Ribbene hadde nok litt mye fett. Vinen ble litt tynn og fruktig.
1985 Chambolle-Musigny 1er Les Charmes, Jean Luc Aegerter
Sep 13, 2009
Flasken ble kjøpt hos Cave des Domaines i Nuits Saint Georges for 85 Euro 2. mai i år. Drukket fra 12 grader, første glass rett fra uluftet flaske, deretter fra karaffel, i Riedel Vinum Bourgogne.
Etter Rusalka i Operaen 21:30 reiste vi hjem og min kone laget reinsdyr ytrefilet med kantarell og løk, samt viltkraftsaus med litt Calem 1980 Quinta da Foz og ørlite fløte, mens jeg smakte vinen uten mat. Den ble åpnet rett fra kjelleren hvor den hadde stått et døgn oppreist. Endel finkornet bunnfall.
Korken var gjennomtrukket og delte seg i to.
Lys, krystallklar, vakkert rød med bred orange/cognac kant.
Middels nese, lær, sopp, høstlig skogbunn, tobakk, kompleks, dyp, krydret, ren, alt i rekkefølge.
Med litt temperatur i glasset kom en pen kanting med sedertre på nesen.
Fruktig anslag i munnen. Kirsebær og jordbær. Så en utrolig god middels pluss syrestruktur. Litt tannin, meget behagelig. Fyldig og balansert på den friske siden. Tørr avslutning. En litt stram overkant på frukten. Litt fruktsødme. Syre og frukt jobber rundt i munnen i flere minutter. Etterhvert er det rene, klare, ville bringebær i frukten.
Poeng ble 90-92, en fantastisk vin som bekrefter det som er diskutert andre steder her. Gode burgundere tåler mange år. Denne var 24 år.
Etter en time i karaffel er frukten på vei inn i Lommedalen (lokalt for over haugen :)). Litt umodne kirsebær er igjen og vinen er meget stram i munnen. Stor syrestruktur. På nesen er det nå nesten bare sedertre.
De første 50 minuttene var dette en av de ettertraktede «perfect match» opplevelsene. Deretter mistet vinen frukten. Fra å oppleves forbausende frisk og fruktig de første 30 minuttene, viste den alderen ved å snu ganske så raskt rundt timen. Who cares, da var karaffelen nesten tom :)
Flasken ble kjøpt hos Cave des Domaines i Nuits Saint Georges for 85 Euro 2. mai i år. Drukket fra 12 grader, første glass rett fra uluftet flaske, deretter fra karaffel, i Riedel Vinum Bourgogne.
Etter Rusalka i Operaen 21:30 reiste vi hjem og min kone laget reinsdyr ytrefilet med kantarell og løk, samt viltkraftsaus med litt Calem 1980 Quinta da Foz og ørlite fløte, mens jeg smakte vinen uten mat. Den ble åpnet rett fra kjelleren hvor den hadde stått et døgn oppreist. Endel finkornet bunnfall.
Korken var gjennomtrukket og delte seg i to.
Lys, krystallklar, vakkert rød med bred orange/cognac kant.
Middels nese, lær, sopp, høstlig skogbunn, tobakk, kompleks, dyp, krydret, ren, alt i rekkefølge.
Med litt temperatur i glasset kom en pen kanting med sedertre på nesen.
Fruktig anslag i munnen. Kirsebær og jordbær. Så en utrolig god middels pluss syrestruktur. Litt tannin, meget behagelig. Fyldig og balansert på den friske siden. Tørr avslutning. En litt stram overkant på frukten. Litt fruktsødme. Syre og frukt jobber rundt i munnen i flere minutter. Etterhvert er det rene, klare, ville bringebær i frukten.
Poeng ble 90-92, en fantastisk vin som bekrefter det som er diskutert andre steder her. Gode burgundere tåler mange år. Denne var 24 år.
Etter en time i karaffel er frukten på vei inn i Lommedalen (lokalt for over haugen :)). Litt umodne kirsebær er igjen og vinen er meget stram i munnen. Stor syrestruktur. På nesen er det nå nesten bare sedertre.
De første 50 minuttene var dette en av de ettertraktede «perfect match» opplevelsene. Deretter mistet vinen frukten. Fra å oppleves forbausende frisk og fruktig de første 30 minuttene, viste den alderen ved å snu ganske så raskt rundt timen. Who cares, da var karaffelen nesten tom :)
2002 Cornas, Thierry Allemand
Sep 19, 2009
Drukket over 3 timer av Riedel Vinum Bordeaux fra 12 grader C og oppover. Første glass rett fra flaske, deretter fra karaffel .
Dyp, klar, mørk rødrosa og med middels rødrosa kant. Ingen aldringstegn.
Ren, middels intens nese. Gasbind som med mer temperatur går over i te. Pepper og søte mørke bær. Litt mye te etter hvert etter min smak.
Fruktig, middels fyldig og tørt anslag. Så syrlig følelse i hele munnen. Syrlige bjørnebær gjennom hele kurven. Kjølig og saftig frukt. Elegant, relativt smal, klar og ren. Middels konsentrert. Ettersmaken av frukt henger i 30-45 sekunder. Denne er fortsatt ung.
84 poeng.
Matfølget etterpå ble rapphøne og rype (begge Scotske frosne kjøpt på Centra på Høvik) med traktkantarell, potetterninger og sjalottløk stekt i panne (hver for seg), og kraftig innkokt viltkraft med litt seterrømme og en teskje rognebærgele. Fuglene ble brunet i panne med brystene på skroget, resten demontert, og så 5 minutter på 200 grader C i ovnen. Første gang jeg lager villfugl på mange år, så meget fornøyd med at kjøttet ble saftig, rødrosa og nydelig på smak. Delikat rapphøne og kraftig rype.
Vinen var nydelig komplementerende til rapphøne som ble spist først.. Til rype forsvant litt av brodden i vinen og maten overstyrte. Trenger nok en litt kraftigere årgang til rype.
Drukket over 3 timer av Riedel Vinum Bordeaux fra 12 grader C og oppover. Første glass rett fra flaske, deretter fra karaffel .
Dyp, klar, mørk rødrosa og med middels rødrosa kant. Ingen aldringstegn.
Ren, middels intens nese. Gasbind som med mer temperatur går over i te. Pepper og søte mørke bær. Litt mye te etter hvert etter min smak.
Fruktig, middels fyldig og tørt anslag. Så syrlig følelse i hele munnen. Syrlige bjørnebær gjennom hele kurven. Kjølig og saftig frukt. Elegant, relativt smal, klar og ren. Middels konsentrert. Ettersmaken av frukt henger i 30-45 sekunder. Denne er fortsatt ung.
84 poeng.
Matfølget etterpå ble rapphøne og rype (begge Scotske frosne kjøpt på Centra på Høvik) med traktkantarell, potetterninger og sjalottløk stekt i panne (hver for seg), og kraftig innkokt viltkraft med litt seterrømme og en teskje rognebærgele. Fuglene ble brunet i panne med brystene på skroget, resten demontert, og så 5 minutter på 200 grader C i ovnen. Første gang jeg lager villfugl på mange år, så meget fornøyd med at kjøttet ble saftig, rødrosa og nydelig på smak. Delikat rapphøne og kraftig rype.
Vinen var nydelig komplementerende til rapphøne som ble spist først.. Til rype forsvant litt av brodden i vinen og maten overstyrte. Trenger nok en litt kraftigere årgang til rype.
1999 PdB Riserva Rio Sordo, Paje, Moccagatta og Pora
Okt 26, 2009
En mini paralellsmaking av PdB Riseva, på tide å se etter forskjellene.
Alle vinene ble åpnet kl. 9 på morgenen lørdag, dekantert i middels brede karafler med hullet folie over. Klokken 17 ble de helt tilbake på flaskene og tatt ut til temperering. Første smaking var klokken 18. Neste smaking var idag, to døgn etter. Flaskene ble lufttrukket og har stått ved 12 grader. Drukket av Riedel Vinum Bougogne fra 12 grader og oppover.
Rio Sordo
Lys, rød og klar med endel murstein.
Medium nese, voks, sursøte kirsebær, litt tjære, litt tobakk (ikke søtlig). Elegant.
I munnen tørr, ren frukt, mørke kirsebær, medium syre, medium minus kropp, medium tannin. Elegant også her. Idag mørk ren frukt, litt bitter, syrlig anslag, medium kropp, kjølig frukt.
Slankere, strammere, renere og mer balansert en de andre. Fortsatt ungdommelig.
Først 86 poeng, idag 90. Munnfølelsen er den store endringen.
Paje
Lys pluss, rød med murstein kant.
Medium pluss nese. Først sniff av buljong, så voks og mørke saftige kirsebær. Idag mørk tobakk, svak sødme, tjære fra nybredd låvevegg. Jeg tenker ubevisst 1961 Monfortino. Maskulin.
I munnen tørr, ren frukt, medium kropp, medium pluss tannin, medium syre. Idag slank, stram, syrlige kirsebær, liten bitterhet, tørr pluss ettersmak. Litt mineralsk mot metall. Rett før den fikk medium minus kropp.
Pent utviklet mørk fyldig nese, fortsatt ung i munnen. Noe ubalansert mot det mineralske.
Først 91-93 poeng, idag 87. Munnfølelsen den store endringen også her. Pluss for nese idag.
Moccagatta
Klar, lys, rød på vei mot murstein, bred kant.
Medium nese, nydelig mørk rød frukt, krydret, litt voks, tjære. Idag syrlig nese, litt lukket, voks, litt anis, og ørlite fatsødme (melis-lukt). Stram tjære.
I munnen tørr, stram, medium pluss kropp, medium pluss tannin, mørke kirsebær. Idag fruktig, medium tannin, medium pluss kropp, mørke syrlige kirsebær, ren dyp frukt, lang, ørliten fruktsødme.
Fyldigst, mest krydret. Fortsatt ungdommelig. Fruktig.
Først 88-91 poeng. Idag 89. Ned på nese og avslutning, opp på munnfølelse.
Pora
Klar, lys pluss, rød med murstein kant. Medium nese, voks, litt krydder, tjære.
I munnen tørr, medium kropp, medium tannin. Ren moden frukt med syrlige kirsebær og endel jordbær. Lang tørr avslutning.
Mest utviklet. Bør ikke har mer enn en time eller to lufting. Ettersom dette var den svakeste av de fire gikk en god slump i sausen lørdag, og derav ingen rest til smaking idag. En annen flaske åpnet søndag viste seg mindre utviklet og mye strammere når den ble drukket fra åpning til middag.
86-87 poeng.
Kommentar fra en som smakte uten å være like nerdete som oss andre; de gir lite ! Ordtaket som Arnt Egil (tror jeg) hadde tidligere er meget velfundert. «Man trenger 4 neser for å lukte en Barolo», det gjelder også Barbaresco.
Vinene ble drukket til langtidsstekt lammebog, terninger av rotselleri, rødbet, gulrot og sjalottløk, og saus kokt på nedre knoke av bogen. Nydelig match.
En mini paralellsmaking av PdB Riseva, på tide å se etter forskjellene.
Alle vinene ble åpnet kl. 9 på morgenen lørdag, dekantert i middels brede karafler med hullet folie over. Klokken 17 ble de helt tilbake på flaskene og tatt ut til temperering. Første smaking var klokken 18. Neste smaking var idag, to døgn etter. Flaskene ble lufttrukket og har stått ved 12 grader. Drukket av Riedel Vinum Bougogne fra 12 grader og oppover.
Rio Sordo
Lys, rød og klar med endel murstein.
Medium nese, voks, sursøte kirsebær, litt tjære, litt tobakk (ikke søtlig). Elegant.
I munnen tørr, ren frukt, mørke kirsebær, medium syre, medium minus kropp, medium tannin. Elegant også her. Idag mørk ren frukt, litt bitter, syrlig anslag, medium kropp, kjølig frukt.
Slankere, strammere, renere og mer balansert en de andre. Fortsatt ungdommelig.
Først 86 poeng, idag 90. Munnfølelsen er den store endringen.
Paje
Lys pluss, rød med murstein kant.
Medium pluss nese. Først sniff av buljong, så voks og mørke saftige kirsebær. Idag mørk tobakk, svak sødme, tjære fra nybredd låvevegg. Jeg tenker ubevisst 1961 Monfortino. Maskulin.
I munnen tørr, ren frukt, medium kropp, medium pluss tannin, medium syre. Idag slank, stram, syrlige kirsebær, liten bitterhet, tørr pluss ettersmak. Litt mineralsk mot metall. Rett før den fikk medium minus kropp.
Pent utviklet mørk fyldig nese, fortsatt ung i munnen. Noe ubalansert mot det mineralske.
Først 91-93 poeng, idag 87. Munnfølelsen den store endringen også her. Pluss for nese idag.
Moccagatta
Klar, lys, rød på vei mot murstein, bred kant.
Medium nese, nydelig mørk rød frukt, krydret, litt voks, tjære. Idag syrlig nese, litt lukket, voks, litt anis, og ørlite fatsødme (melis-lukt). Stram tjære.
I munnen tørr, stram, medium pluss kropp, medium pluss tannin, mørke kirsebær. Idag fruktig, medium tannin, medium pluss kropp, mørke syrlige kirsebær, ren dyp frukt, lang, ørliten fruktsødme.
Fyldigst, mest krydret. Fortsatt ungdommelig. Fruktig.
Først 88-91 poeng. Idag 89. Ned på nese og avslutning, opp på munnfølelse.
Pora
Klar, lys pluss, rød med murstein kant. Medium nese, voks, litt krydder, tjære.
I munnen tørr, medium kropp, medium tannin. Ren moden frukt med syrlige kirsebær og endel jordbær. Lang tørr avslutning.
Mest utviklet. Bør ikke har mer enn en time eller to lufting. Ettersom dette var den svakeste av de fire gikk en god slump i sausen lørdag, og derav ingen rest til smaking idag. En annen flaske åpnet søndag viste seg mindre utviklet og mye strammere når den ble drukket fra åpning til middag.
86-87 poeng.
Kommentar fra en som smakte uten å være like nerdete som oss andre; de gir lite ! Ordtaket som Arnt Egil (tror jeg) hadde tidligere er meget velfundert. «Man trenger 4 neser for å lukte en Barolo», det gjelder også Barbaresco.
Vinene ble drukket til langtidsstekt lammebog, terninger av rotselleri, rødbet, gulrot og sjalottløk, og saus kokt på nedre knoke av bogen. Nydelig match.
Abonner på:
Innlegg (Atom)