2002 Clos des Forets Saint Georges, Domaine de l'Arlot

Rød med vekslende orange og brunt skjær. Lys pluss og klar.

Middels nese. Sterke viff av balsamico rett fra åpning, men det forsvinner. Elegant frukt av søte, lyse moreller. En litt mørkere undertone mot lær.

Middels minus munn, syrlig anslag, tørre middels fine tanniner. Noget vill syre som ødelegger balansen. Frukten klarer ikke å dekke opp strukturen, det føles for tynt. Kanskje er frukten på vei ut bakdøren allerede. Den er lite konsentrert og blottet for den lille sødmen jeg foretrekker i røde burgundere. Relativt kort i tillegg, så er slaktet komplett.

Den går i karaffel så får vi se. Korken var helt fin. 

Det blir klassisk helstekt kylling her idag, så vi trenger noe passende. Om den ikke er bedre om en time blir den pensjonert og erstattes av en noe lenger opp langs åsen.

Etter en liten time åpner nesen med et kraftig maskulint preg. Begynnende kjøttkraft. Frukten er mer av mørke, modne og syrlige kirsebær. Litt syltevoks.

Den har tatt inn litt mer frukt, nok for tanninene, men ikke nok til å ta ned den ville syren. Fortsatt kort.

Dette blir ingen stor vin. Finner en annen til kyllingen.

Leclerc Briant champagne

70% PN og 30% PM.

Modne vinterepler på nese, James Greve, og litt umodne Torstein som opptrer som svakt bitter mineralitet.
Delikat og beskjeden mousse, samme modne James Greve og her også moden Torstein, lekker bitterhet. Lang avslutning med herlig frukt og tørring.
Nydelig følge til litt småmat. Laks røket av Fredrik som tidligere drev Fredriks i Sandvika og Fiskeriets sjømatpaté med hummer. Laksen er meget delikat røket, og antagelig den perfekte gourmetlaks med et tygg midt mellom rå og normalt røket.

Rypegryte med rypeboller og lettstekte bryst

Vår lille Vinklubb med fruer skulle ha en helg på hytta i Vassfaret, med god vin og mat. Jeg hadde lyst til å lage noe med rype. Etter litt vurdering ble det rypegryte i en demontert variant. I gryta er det saus og nystekte rypeboller. Ved siden serveres lettstekte rypebryst, i en annen panne småpoteter og småløk og i siste panne rosenkål og gulrøtter.

Jeg startet med 10 skotske ryper. Skar ut brystene og brunet resten i en jerngryte med smør og litt olje. Etter bruning ble de lagt over i en større kjele, sammen med en flaske rødvin, litt sjalottløk, 10 knuste einerbær, et par laubærblader, frisk rosmarin og frisk timian. Bruningsgryten ble kokt ut med litt vann og helt over til rypene, og så etterfulgte jeg med vann til det dekket. God varme på til det koker og så 45 minutter småputring. Rypene løftes så over på et fat for avkjøling, kraften reduseres til rett under halvparten.

Rypeskrogene plukkes nå rene for alt kjøtt, lår, vinger og kroppskjøtt. Kjøttet hakker jeg så fint med en kokkekniv, før det blandes med lik mengde medisterfarse, frisk hakket rosmarin og timian, salt og pepper. Røres til det er en seig fin blanding som får tid til å sette seg litt. Imens siles den innkokte kraften over i en mindre serveringsgryte og får besøk av en boks Avdem rømme, fløte, etpar skiver geitost og smakes til med salt og pepper.
Nå kan jeg rulle små boller ( som en bordtennisball) med hendene og steke en panne om gangen i Røros smør. Når alle er stekt legger jeg dem i sausegryta og varmer opp en panne til rypebrystene. Bruker bare smør i pannen og ganske høy temperatur. Bruner brystene på skinnsiden og lar dem få 30 sekunder på baksiden før de legges i en skål sammen. Når alle er stekt skjæres de skrått og settes på bordet med ved siden av de andre delene. Start steking av potetene først og ta i småløken litt over halvveis. Samme med rosenkålen og de små gulrot terningene litt etter. Smørsteking, med salt og pepper. Rosmarin sammen med potetene.

Det ble et stort måltid, masse mat til 6 personer. Fantastiske smaker. Vinfølge var to flasker Cornas. -03 fra Clape og -05 Granit 60 fra Paris. Suverene rypeviner.

1964 Gattinara Titolare Riserva, Luigi Nervi

Drukket 28.06.14

Jeg er som kjent svak for de elegante og rene norditalienske nebbioloene. Levende, de snakker til meg, elegante, fantastisk håndverk, holdbare. Nebbiolo på sitt beste. Jeg skulle veldig gjerne ha smakt en Nervi -58 Riserva et halvår etter flasking for å vite hva som var utgangspunktet. Må antagelig skaffe meg en DeLorean og en professor.

Brun med svakt orange skjær. Lys pluss. Skyet. Bunnfallet var et 1mm tykt lag som kom ut i biter, men det var nok endel svevende også. Flasken sto opprett i et døgn.

Nydelig moden nebbenese, maskulint lær, animalitet og et syrlig tilsnitt.
Middels munn. Fruktig og godt balansert med strukturen. Lett fylde i elegansen. Fine tanniner og lekende syre. Når jeg sier fruktig så er det en sannhet med modifikasjoner. Ingen rødfrukt igjen. Det nærmeste er meget modne syrlige kirsebær. Meget lang avslutning hvor frukten holder helt ut. Perfekt balanse.

En god vin, men siden jeg er privilegert med å være født i 1958 må jeg si at frukten her ikke er i nærheten av den i -58 Riserva. Allikevel en god vin som fortsetter seilasen sakte inn i evigheten der fremme om endel år.
Om litt skal den prøve seg på langtidsdampet og sprøgrillet bog av dielam med salater. Det tror jeg faktisk den klarer, hvis bare Sol, M-I og Torbjørn kommer før flasken er tom. Jeg setter penger på at den er tom....

2011 Lyra Viognier, Sean Tackrey, California

Drukket 29.07.14

Gull, lys pluss, krystallklar.

Middels nese, fruktig. En anelse sødme over noe grønlig og litt sitrus. Melon gir sødmen, umodne gule plommer det grønlige og en touch av lime. Er det et viff av bålplass?

Fyldig munn. Konsentrert frukt, melon og moden pære, som er mer opptatt av å levere enn å flørte. God syre som er mer brysk enn lekende og god svakt bitter steinmineralitet med et saltstikk. Den virkelig angriper ganen langt utover. Balansert. Ettersmaken sitter i minutter, men om den er behagelig er en smakssak. Svakt kladdete fruktsødme dominerer.

Den er god på en varm terrasse om man liker litt opponering. Til maten derimot, som var grillet kveite, gulrot og rød paprika, kom alkoholen på 14,6 prosent frem. Litt ubehagelig alkostikk. Innrømmer at jeg måtte i kjøleskapet og hente resten av en Wechsler Riesling Westhofen som gjorde et perfekt innhopp. Lyra får vise seg utover kvelden, alene.

Sean Tackery sier " It is not a wine for puritans, oenological or otherwise, and bears little resemblance to most other white wines. Those whom it seduces will revel in the experience." Som amerikanere flest bruker han et stort språk, men at denne gir reaksjoner og ikke nødvendigvis bør prøves av "mainstream" drikkere, er nok riktig.

2012 Riesling Longuich Maximin Herrenberg Alte Reben Trocken, Carl Loewen, Mosel

Drukket 04.08.14

Gull, mørk minus, krystallklar.

Stor nese. Mørk sødme. Frisk lime. Modent eple. Konsentrert og dyp.

Middels pluss munn. Salt i inngangen. Stor struktur med homogen syre og mørk mineralitet. Konsentrert og ren frukt av eple og honningmelon. Lekkert tørrende, nydelig balansert. Meget tilstedeværende i munnen i flere minutter.

Vinen skiller seg ut. Saltet, den mørke mineraliteten. Nydelig håndarbeid. Denne vinmarken ligger langt vest i Mosel. Loewen tenker terroir og tradisjonell vinifikasjon uten for mye innblanding.
Skulle gjerne hatt en kasse og fulgt den i 24 år :)

En liten brannfakkel til slutt. Det hyles etter luftige og superelegante rieslinger. Jada, de er gode. Men de litt mer kropperte rieslingene fra Tyskland, Frankrike, Australia med flere er virkelig gode. Forskjellen er vel omtrent som forskjellen på Maemo sin totale eleganse målt opp mot et topp brasserie. Eller en anemisk toppmodell målt opp mot en ...... nei, dette er Rune R best på å ordsette, selv om han ikke er enig i vurderingen :)

2011 Barbera d'Alba, Giuseppe Rinaldi

Drukket 06.08.14

Mørk rødlilla, tett og klar.
Middels nese. Mørke modne kirsebær og et tillegg av noe vilt bær som hinter mot nordlige Rhone. Konsentrert. Lett sødme.
Angripende munn. Konsentrert saft av mørke, syrlige kirsebær. Stor, litt uvant syre. Den ligger som et finkornet lag oppå frukten og svir pent hele veien. God tørring fra fine tanniner og en tydelig bitterhet. Et innslag av spritz er det også. Balansert og meget lang.

Alkoholen på hele 14,5% er normalt noe jeg prøver å unngå. Her er det frukt i overflod og god syre så det bærer såvidt. Rinaldi har vært en tradisjonalist, men døtrene som har overtatt har nok lagt på endel frukt i forhold til far. Det holder, men jeg er ikke udelt fornøyd med totalen.

Det blir etpar glass til grillet svinecarré og squash med tomatsalat. Resten skal få stå til helgen, så får vi se hva som har skjedd og hvordan utsikten for resten av kassen er.

1994 Vintage Porto, Cálem

Drukket 11.08.14

Åpnet lørdag, stått med kork og luft til idag mandag.

Mørk rød med lillaskjær. Tett minus. Klar.
Massiv, kompleks nese. Cassis, mørk sjokolade, lær, kaffe, fløte. Ungdommelig.
Stor, viskøs munn. Konsentrert frukt, stor sødme, stor syre og slepne, men tydelige tanniner balanserer nydelig. Meget ungt uttrykk. Cassis, modne mørkerøde moreller og kirsebær. Frukt i overflod. Bitterhet. Litt tynn og middels lang avslutning hvor bitterheten gjør mest av seg.

20 år, og jeg vil tro relativt uberørt av alderen. Smakte den ikke nysluppet. Uten bitterheten og med litt mer fylde utover ville det vært en stor vin. Nå et stykke under toppene, i en fantastisk årgang for portvin.

2011 Les Chamois du Paradis, Jean Francois Ganevat

Drukket 15.08.14

Gullgul, lys pluss og klar.

Stor nese rett fra åpning. Flasken er helt i karaffel, et glass til å følge.
Frisk, ren, intens. Moden sitron, mandarin, smør og nøtter. Konsentrert.

Stor munn. Frukt, syre og mineralitet, i den rekkefølgen. For en vin! Lekker, konsentrert og kjølig frukt, nesten modne eggeplommer og lime. Perfekt balansert. Ung, frisk, ren. Lang avslutning med sitrus og lys mineralitet. Blindt hadde jeg gått til ung premier cru Mersault.

Etter tre timer er vinen akkurat lik. Flasken er tom. No chance for control.

2001 Barolo Bussia Riserva, Fenocchio

Meget mørk rød med begynnende cognac. Tett minus og klar. Den ser ut som silke i glasset.

Stor nese, modne sorte moreller, hint av sort lakris, tørr te, gammelt lær og morkent treverk. Da jeg åpnet den igår var det løsere frukt og en tydelig fruktsødme. Det har den ristet av seg etter et døgn med luften trukket ut.

Stor og frisk munn, angriper kraftig med syre og finkornete tanniner. Rett bak kommer masse konsentrert, ren og mørk kirsebærfrukt. Balansert og elegant barolo. Den sitter lenge med en leskende frukt og pen tørring.

Sånn vil jeg ha min Barolo. Rett på sak, kraft og eleganse. Den er fortsatt ung i uttrykket og på vei oppover. Vanskelig å gjette, men jeg tror på 5-10 år til oppover før den når et platå. Fenocchio leverer både på barbera og barolo.
Igår fikk den prøve seg på en tøff gryte med oksekjake kokt på rødvin, toulousepølse, kantarell, løk, gulrot og potet, basert hovedsakelig på hjemmelaget oksehalekraft. Det klarte den med glans.

2001 Gattinara Tre Vigne, Travaglini

Nydelig mørk rød, lys pluss og klar. Liten orange kant.
Syrligsøt, konsentrert kirsebær på middels nese. Tørr te.
Middels munn, elegant. Kirsebærfrukt med liten sødme, en god del fine tanniner og god syre. Lekker liten kjernebitterhet. Balansert og lang.

Ungdommelig fortsatt. Stram og fruktig. Denne gjør ikke skam på de nydelige nordlige nebbene. Sees om 15-25 år.