2004 Chassagne-Montrachet Vielles Vignes, René Lequin-Colin

Nydelig mørk rød, lys pluss og klar.

Diskret nese. Meget elegant, ren, stram og moden bringebærfrukt. Et lite viff av vaskepulver blandet med nesle kommer inn fra siden, og blir der.

Middels pluss munn. Konsentrert frukt som på nesen, samt litt modne, lyse kirsebær. Masse finkornete tanniner tørrer tydelig. God syre. Steinmineralitet. Balansert rett på den tørre siden. Relativt lang.

En vin med ungt uttrykk. Tanninene kan med fordel få flere år. Mineralitet og syre sørger allikevel for struktur nok. Frukten bør også holde. Ingen stor og kompleks vin, og vaskepulveret på nesen henger ved. Frukten hadde nok fortjent litt bedre vinmakerarbeid.

Den skal få prøve seg til kalv, i form av Wiener schnitzel.

2005 Coudoulet de Beaucastel

Mørk rød silke i glasset. Rett og slett vakker. Dyp minus og klar.

Middels nese, men med så innsmigrende rød candy frukt at jeg ikke får tatt første slurken. Modne og mørke kirsebær med innslag av bjørnebær. Svar sødme kanter den meget elegante frukten. Konsentrert.

Middels munn, stram med fine tanniner, ren lekker frukt av mørke kirsebær,  litt vandig smak, leskende, god syre. Tanninene er kanskje litt mye trepreget. Mineralsk, tørr og fruktig langt utover i avslutningen. Ungt preg, ingen tegn til aldring. En stram og tøff vin, med masse frukt. Akkurat hva jeg ville ha til oksehaleraguen som snart skal lages på kjøkkenet. Farge og nese matcher det meste jeg har drukket med silkefarge og den reneste modne frukt. Det er herlig da med en munn som utfordrer på en måte man ikke venter. Gi denne 10-15 år så tanninene rundes litt, så er balansen perfekt. Tror det er nok frukt til å vente. Men, skal du ha den til tøff mat så kan du styre tøflene mot kjelleren.

30% Mourvedre og Grenache, 20% Syrah og Cinsault. De 30 hektarene ligger ved nordgrensen for Chateauneuf de Papes, over veien for Beaucastel-markene. Samme geologiske forhold. Hver drue holdes separat til etter malo. Miksen får 6 måneder i foudres før flasking.

Dette var bra!

SN; Heidsieck, Drouhin, Vietti og Ramonet

2000 Vintage Brut, Charles Heidsieck
Lys gul, lys, klar. Ivrige minimale bobler.
Middels pluss nese. Moden eplefrukt med snev av sitrus i bakgrunn.
Frisk, fruktig og tørr munn. Middels mousse. Ren og moden eplefrukt med lett sødme. Fin steinmineralitet. Det er nok noe dosage her, det kladder litt i munnen i avslutningen.
En behagelig champagne, men jeg vil gjerne ha lavere dosage.

1994 Amoureuses, Chambolle-Musigny, Joseph Drouhin
Lukket og svakt støvete nese. Antydning til mørk og klar frukt under. Lett fat.
Middels munn. Intens. Spillende syre. Ren kirsebærfrukt, leskende. Finkornete tanniner tørrer pent, middels pluss mengde. Lang.
Plutselig er nesen midt i Piemonte. Tjære. Støvete. Kirsebær. Barbaresco.
Denne er god, strammer seg mer og mer opp. Mye mørkere og renere enn en tilsvarende på Gamle Rådhus for tre år siden. Bare mindre tegn på aldring via litt maskulint neseriff.

1964 Barolo, Vietti
Rødbrun, lett skyet, lys pluss.
Ikke helt ren nese. Sopp. Kjøttkraft. Aceton.
Middels munn, uren frukt. God struktur.
Ingen god vin, det er en urenhet mot sopp som ødelegger.

1998 Bienvenue Batard-Montrachet, Domaine Ramonet
Orange, lys pluss, klar.
Våt ull, nøtter, sopp.
Middels munn, syrlig, endel gul frukt, tørrende. Sitrus og mineralitet. Balansert. Lang.
Tror denne bare har blitt gammel, ikke oksydert. Fortsatt drikkbar, og tar seg opp med lufting.

30 Years Tawny, Niepoort

Lys brun, lys pluss, klar.

Alkoholpreget nese. Nesten som en cognac. Tørket frukt og sitrus. Lyst lær.

Superelegant munn. Lett, syrlig, fruktig. God syre, endel tanniner, balanserer godt frukten. Sødmen er bare lett tilstede, kanter avslutningen som er meget lang.

Tawny the Niepoort way. Lett, konsentrert, elegant. Diametral motsetning til Taylor's, og ennå mer Graham's, som begge er søtere og fatpreget. Mest likt Leopold Gourmel sin cognac. Svoger sier det lukter som i lodgene i Villanova de Gaia. 

Dette er snadder til kontemplasjon. Dyrt, nei !

SN; 2009 Sainte Epine, Hervé Souhaut, Saint Joseph, Nord Rhone

Mørk rød fløyel, innslag både av lilla og orange.

Stor og fruktig nese som ikke levner tvil om druen. Konsentrert og dyp frukt i store mengder. Bjørnebær, krekling og en nesten læraktig brun syrlighet. Under aner jeg biter av mørke og modne candy kirsebær. Jeg merker også et kaldt bål med en røkt skive sideflesk hengende over. Komplekst og lekkert!

Stor munn, fylde, frukt og tannin, i den rekkefølgen. Saftig kirsebærfrukt pakket inn i et teppe av en nesten kremete skogsbærblanding. Syren dukker først opp litt senere i lekker lekende versjon. Masse fine tanniner tørrer lekkert. Utrolig konsentrert, perfekt balansert og meget lang. 

Jeg vet av erfaring at denne blir superelegant om 5-8 år, men den er jaggu nydelig nå også. 

Saint Joseph, det glemte området, tvers over Dalen fra Hermitage, og endel oppover og nedover mot Cornas. Det er vel nesten bare Gonon sin fantastiske vin som er litt kjent herfra her hjemme. Etter sigende er alle plantene som brukes til denne vinen over 100 år. De får ett år på bunnfallet i brukte eikefat, etter en relativt naturlig tilnærming fra vinmark til fat. Bare hele klaser med stilker.

Drukket til klassisk trukket torsk med kokte poteter, gulrøtter og smeltet Rørossmør. Alldeles nydelig, så kan dere ha hvitvinen deres i fred til denne retten :)

2012 Mersault Les Genevrières, Domaine Tessier

Lys gul, krystallklar og lys. 

Elegant og fruktig nese. Mandarin og appelsin, moden sitron. Ren. 

Fyldig og fruktig anslag, viskøs, tørrer godt. Syren gjemmes nesten bak all frukten som også bærer endel sødme. Stor steinmineralitet. Pakket med konsentrert frukt, tropisk, hint av appelsin. Balansert i all sin voldsomhet. Meget lang med god syre og frukt. 

En kraftplugg for kjelleren. Eller som erstatning for godteposen til barnetimen på lørdag. 

2002 Clos des Forets Saint Georges, Domaine de l'Arlot

Rød med vekslende orange og brunt skjær. Lys pluss og klar.

Middels nese. Sterke viff av balsamico rett fra åpning, men det forsvinner. Elegant frukt av søte, lyse moreller. En litt mørkere undertone mot lær.

Middels minus munn, syrlig anslag, tørre middels fine tanniner. Noget vill syre som ødelegger balansen. Frukten klarer ikke å dekke opp strukturen, det føles for tynt. Kanskje er frukten på vei ut bakdøren allerede. Den er lite konsentrert og blottet for den lille sødmen jeg foretrekker i røde burgundere. Relativt kort i tillegg, så er slaktet komplett.

Den går i karaffel så får vi se. Korken var helt fin. 

Det blir klassisk helstekt kylling her idag, så vi trenger noe passende. Om den ikke er bedre om en time blir den pensjonert og erstattes av en noe lenger opp langs åsen.

Etter en liten time åpner nesen med et kraftig maskulint preg. Begynnende kjøttkraft. Frukten er mer av mørke, modne og syrlige kirsebær. Litt syltevoks.

Den har tatt inn litt mer frukt, nok for tanninene, men ikke nok til å ta ned den ville syren. Fortsatt kort.

Dette blir ingen stor vin. Finner en annen til kyllingen.

Leclerc Briant champagne

70% PN og 30% PM.

Modne vinterepler på nese, James Greve, og litt umodne Torstein som opptrer som svakt bitter mineralitet.
Delikat og beskjeden mousse, samme modne James Greve og her også moden Torstein, lekker bitterhet. Lang avslutning med herlig frukt og tørring.
Nydelig følge til litt småmat. Laks røket av Fredrik som tidligere drev Fredriks i Sandvika og Fiskeriets sjømatpaté med hummer. Laksen er meget delikat røket, og antagelig den perfekte gourmetlaks med et tygg midt mellom rå og normalt røket.

Rypegryte med rypeboller og lettstekte bryst

Vår lille Vinklubb med fruer skulle ha en helg på hytta i Vassfaret, med god vin og mat. Jeg hadde lyst til å lage noe med rype. Etter litt vurdering ble det rypegryte i en demontert variant. I gryta er det saus og nystekte rypeboller. Ved siden serveres lettstekte rypebryst, i en annen panne småpoteter og småløk og i siste panne rosenkål og gulrøtter.

Jeg startet med 10 skotske ryper. Skar ut brystene og brunet resten i en jerngryte med smør og litt olje. Etter bruning ble de lagt over i en større kjele, sammen med en flaske rødvin, litt sjalottløk, 10 knuste einerbær, et par laubærblader, frisk rosmarin og frisk timian. Bruningsgryten ble kokt ut med litt vann og helt over til rypene, og så etterfulgte jeg med vann til det dekket. God varme på til det koker og så 45 minutter småputring. Rypene løftes så over på et fat for avkjøling, kraften reduseres til rett under halvparten.

Rypeskrogene plukkes nå rene for alt kjøtt, lår, vinger og kroppskjøtt. Kjøttet hakker jeg så fint med en kokkekniv, før det blandes med lik mengde medisterfarse, frisk hakket rosmarin og timian, salt og pepper. Røres til det er en seig fin blanding som får tid til å sette seg litt. Imens siles den innkokte kraften over i en mindre serveringsgryte og får besøk av en boks Avdem rømme, fløte, etpar skiver geitost og smakes til med salt og pepper.
Nå kan jeg rulle små boller ( som en bordtennisball) med hendene og steke en panne om gangen i Røros smør. Når alle er stekt legger jeg dem i sausegryta og varmer opp en panne til rypebrystene. Bruker bare smør i pannen og ganske høy temperatur. Bruner brystene på skinnsiden og lar dem få 30 sekunder på baksiden før de legges i en skål sammen. Når alle er stekt skjæres de skrått og settes på bordet med ved siden av de andre delene. Start steking av potetene først og ta i småløken litt over halvveis. Samme med rosenkålen og de små gulrot terningene litt etter. Smørsteking, med salt og pepper. Rosmarin sammen med potetene.

Det ble et stort måltid, masse mat til 6 personer. Fantastiske smaker. Vinfølge var to flasker Cornas. -03 fra Clape og -05 Granit 60 fra Paris. Suverene rypeviner.

1964 Gattinara Titolare Riserva, Luigi Nervi

Drukket 28.06.14

Jeg er som kjent svak for de elegante og rene norditalienske nebbioloene. Levende, de snakker til meg, elegante, fantastisk håndverk, holdbare. Nebbiolo på sitt beste. Jeg skulle veldig gjerne ha smakt en Nervi -58 Riserva et halvår etter flasking for å vite hva som var utgangspunktet. Må antagelig skaffe meg en DeLorean og en professor.

Brun med svakt orange skjær. Lys pluss. Skyet. Bunnfallet var et 1mm tykt lag som kom ut i biter, men det var nok endel svevende også. Flasken sto opprett i et døgn.

Nydelig moden nebbenese, maskulint lær, animalitet og et syrlig tilsnitt.
Middels munn. Fruktig og godt balansert med strukturen. Lett fylde i elegansen. Fine tanniner og lekende syre. Når jeg sier fruktig så er det en sannhet med modifikasjoner. Ingen rødfrukt igjen. Det nærmeste er meget modne syrlige kirsebær. Meget lang avslutning hvor frukten holder helt ut. Perfekt balanse.

En god vin, men siden jeg er privilegert med å være født i 1958 må jeg si at frukten her ikke er i nærheten av den i -58 Riserva. Allikevel en god vin som fortsetter seilasen sakte inn i evigheten der fremme om endel år.
Om litt skal den prøve seg på langtidsdampet og sprøgrillet bog av dielam med salater. Det tror jeg faktisk den klarer, hvis bare Sol, M-I og Torbjørn kommer før flasken er tom. Jeg setter penger på at den er tom....

2011 Lyra Viognier, Sean Tackrey, California

Drukket 29.07.14

Gull, lys pluss, krystallklar.

Middels nese, fruktig. En anelse sødme over noe grønlig og litt sitrus. Melon gir sødmen, umodne gule plommer det grønlige og en touch av lime. Er det et viff av bålplass?

Fyldig munn. Konsentrert frukt, melon og moden pære, som er mer opptatt av å levere enn å flørte. God syre som er mer brysk enn lekende og god svakt bitter steinmineralitet med et saltstikk. Den virkelig angriper ganen langt utover. Balansert. Ettersmaken sitter i minutter, men om den er behagelig er en smakssak. Svakt kladdete fruktsødme dominerer.

Den er god på en varm terrasse om man liker litt opponering. Til maten derimot, som var grillet kveite, gulrot og rød paprika, kom alkoholen på 14,6 prosent frem. Litt ubehagelig alkostikk. Innrømmer at jeg måtte i kjøleskapet og hente resten av en Wechsler Riesling Westhofen som gjorde et perfekt innhopp. Lyra får vise seg utover kvelden, alene.

Sean Tackery sier " It is not a wine for puritans, oenological or otherwise, and bears little resemblance to most other white wines. Those whom it seduces will revel in the experience." Som amerikanere flest bruker han et stort språk, men at denne gir reaksjoner og ikke nødvendigvis bør prøves av "mainstream" drikkere, er nok riktig.