Status på tomat og chili, og den ville salaten da...

Først en liten raring. Denne Black Scorpion chilien er sådd samtidig med de andre, men ikke pottet om før tidlig i mai. Jeg har en tvilling som er tomat. Begge ser nå ut til å trives, og særlig tomaten vokser.

Chiliene står litt her og der. Denne må stå på kjøkkenbenken ved østvendt vindu, og trives med det. Det er en Biber Eda.

I rommet ved siden av kjøkkenvinduet står disse. Til venstre min flere år gamle laurbær, den trives stort her mot øst, og varmt pga varmluften fra kjøleaggregatet til vinkjelleren.

De tre andre er chili, Black Scorpion de to yttre og en Hot Lemon i midten.

I stua mot sydvest står tomatgjengen, og en Biber Eda Chili til høyre.

Tomatene er stort sett Tiny Tim, men to Incas F1 til høyre. Incas er noen pingler, lange, tynne skjøre. De knekker av sin egen vekt til tider. Tiny Tim er kraftige og voksevillige. Det er to planter i hver 10 liter potte.

De står ideellt, jeg åpner skyvedøren når temperaturen passer, litt eller helt, så de bør være forberedt nå de skal ut permanent i juni. Jeg har mistet tomatplantene på et mai-stunt, gjør det ikke igjen. 

Nærbilde av den kraftigste Tiny Tim, som har stått nærmest døren en periode.

Salaten, som jeg sådde ute under frost i mars tar helt av for tiden. Den har vokst jevnt og trutt, men som du ser i høyre del så liker den tiden med varme og regn. Nydelig smak med lett bitterhet. Det er plukksalat.

Nå er også bønner (voks og brekk), dill og bladpersille sådd ute ved siden av plukksalaten på terrassebordet. Der kommer snart kruspersille, små auberginer og ruccola også.

Urtene som pleier å ha bordet er flyttet ned i en ledig del av blomsterbedet, til venstre for peoner og liljer på salatbildet. Det blir bak gjerdet, og nesten under syrinen, så vi får se hvordan de liker seg der.

Chiliene vokser bra under lyset. Snart ompotting for andre gang.

Inspirert av et intervju med en dame fra Molde, sådde jeg plukksalat og timian rett i potte og satt på terrassen for tre-fire uker siden. Det har vært frost, og sporadisk vanning. Salaten er ivrig, timian som vanlig treg. Men, det virker å så ute i potte selv om det er frost.

Små museører fra timian

Et par netter har jeg lagt litt strie over potten, ellers står den her på terrassen under tak. Terrassen er sydvendt.

Tomatene ja, de er pottet om til store sommerpotter, og satt ved døren ut til terrassen. De har nettopp overlevet alene hjemme i lang påske. Jeg fylte skålene til "ripa".

Tomater og chili

De vokser og ser ut til å trives. Chiliene i forkant ble plantet et par uker etter tomatene. Vi nærmer oss prikling av tomatene.

Chili er sådd

Da er chilifrø også i jorda, tre typer. Og tomatfrøene spirer villig.

Årets tomater er sådd

Det kom en klar melding fra min datter om at hennes datter Ragna på 19 måneder hadde lyst på tomatplanter i år også. Hun elsker å finne en rød fin tomat å sette de nye tennene i. Noen går på terrassen her, noen på terrassen hos dem, og noen blir med for sommerferie på hytta på Tjøme.

Jeg har blitt veldig glad i busktomater, det er mindre styr, og tomatene passer til det meste, ikke minst  små fingre og munn.

For noen år siden kjøpte jeg plastkasse med lys over fra Impecta. Den fungerer meget bra inntil jeg må plante dem over i litt større potter på ca 10cm diameter. Da flytter jeg dem fra Ytre Kontor og ytterst i stuen, foran skyvedørene mot terrassen. Det har gitt nok lys, men i år har jeg planer om å bruke lyslokket fra plastkassen, og henge det fra taket over plantene etter at de er flyttet til stuen.

Her er et bilde fra 2016, etter første omplanting 28. mars.

Årets tomater starter i plastkassen og små plastpotter plassert oppe i to plastbakker. De fylles med såjord, lite næring og en del sand. Jeg legger to til tre frø i hver potte og dekker såvidt med jord. De små rakkerne av noen frø er elektrisk ladete etter opphold i liten plastlomme i frøbrevet. Ikke alltid lett å ha kontroll på ett og ett.

Deretter vannes pottene ovenfra, og jeg har vann i bakkene, så de kan trekke opp nedenfra det de trenger. Min erfaring er at de trenger regelmessig vann ovenfra i starten, jorden trekker ikke opp nok. Når de har spiret og røttene begynner å strekke seg går det stort sett av seg selv med vann nedenfra.

Ferdig sådd, vannet og merket med små trepinner, jeg legger over litt plast til de spirer. Da forsvinner plasten og jeg monterer lyslokket som hører med til kassen.

I år er det som vanlig Tiny Tim i de fleste pottene, frøbrevet inneholder masse frø. I tillegg kjøpte jeg Incas F1, litt større busk med små plommetomater. I det brevet var det bare 7 frø.

Gleder meg til neste gang Ragna kommer på besøk og finner pottene. Hun er levende opptatt av hvordan alt fungerer. Jeg får prøve å holde fingrene hennes under kontroll, men følge med skal hun.

Risotto med steinsopp

En evig klassiker. Lykkelig er vi som har tørket eller frossen steinsopp.

Start med olivenolje, finhakket sjalottløk, og hvitløk, og litt timian. La det surre på middels varme en stund før riskornene går inn. Ikke noe grøtris please, kjøp kvalitet. Italiensk risottoris, om du da ikke vil vri det til norsk perlotto. Det er mye fine hele korn tilgjengelig i Norge nå.

Etter litt tid hvor risen trekker til seg smak tar du i første øse med kraft. Enten har du kjøpt passende kraft i boks, konsentrat i flaske, en terning, eller du har en pose i fryseren. Jeg serverte lammefrikasé i helgen, så det var litt lammekraft til overs. Den passer fantastisk til sopp. Varm den opp til småkok, og spe med en øse om gangen, rør i risottoen nesten hele tiden. Mer røring, mer kremete.

Og der, i hyllen over de ubrukte spritflaskene står et norgesglass med tørket steinsopp fra 2017. Jeg bløter flakene i vann en liten halvtime, og har dem i risottoen 3/4 underveis til de snaut 20 minuttene til den er ferdig.

Ikke så lenge før det bare er et passe tygg i risen rasper jeg inn en god håndfull parmesan, eller annen god ost.

Spe litt ekstra og server. Nam !

Ostefondue, har du glemt det?

Ostefondue var populært på 70-tallet, eller der omkring. På tide å blåse støvet av pappesken med brenner, stativ, brødgafler og gryte. Den finner du antagelig innerst i boden, på en hylle. Husk å kjøpe rødsprit.

Vi bruker som regel oppskriften jeg fikk i Sveits på slutten av 90-tallet. Gruere, Appenzeller og Emmentaler, i like deler. Erfaring tilsier at opp mot 300g per person er bra, men de fleste bruker 150-200g.

Start med å gni en gryte eller kjele med hvitløk. Bare gni et fedd mot innsiden. Vi bruker en jerngryte som vi etterpå setter rett på spritblusset når fonduen er klar til servering.

I den rasper vi all osten, tilsetter 3ss Maizena til 600g ost og blander godt. Så har vi i 3 dl hvitvin, en litt frisk er godt.

På med varmen, middels til lav styrke, og rør regelmessig. Etter hvert smelter osten og blander seg med vin, pent tyknet av Maizenaen.

Når ostemassen er passe tyknet har du i et lite glass Kirsch (du får det på Polet, spør etter Etter Kirsch), rører litt til og flytter gryta over på spritblusset. 

Tre loffbiten på gaffelen og dypp, snurr og spis. Nam !

Et par tips:

- ostemassen tykner litt når den står over spritblusset, så velg med omhu når du begynner å spise, ikke vent for lenge.

- spritblusset gir en meget konsentrert varme. Det er nesten umulig å ikke brenne fast en god ostemasseklump i bunnen av kjelen. Hvis du har en løs kokeplate, varmeplate, eller induksjonsplate, så dra ut en skjøteledning og bruk den istedenfor spritblusset.

Hvitvin er godt til, og virker å hjelpe litt på fordøyelsen av osten.

Granateple er vakkert

Min favoritt

Mener mobiltelefonen ødelegger kunstopplevelser

– Folk er mer opptatt av å dokumentere kunsten til senere bruk enn av å la den virke i øyeblikket. Det virker fordummende, sier Stian Grøgaard, professor i kunstteori ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Sirkelen er sluttet

Overskriften, og teksten over her står i Aftenposten på nett idag. Dessverre er Aftenposten nok en gang sent ute med nyheter, men denne gangen kan det kanskje unnskyldes. 

Det refereres til alle som er så opptatt av å ta bilder og video på konserter etc. at de ikke tar del i selve opplevelsen.

Jeg kan informere om at dette ikke er en nyhet. Om dere tar en tur inn på Norsk Fjellsenter i Lom, så er det en fin tekst på en vegg der, skrevet av en av pionerene i fjellsporten. Jeg husker den ikke ordrett, men meningen er at den som tar seg tid til å ta bilder går glipp av storheten i naturen.

Torskerygg og gnocchi, søndagsmiddag

Jeg har bestilt endel råvarer fra Dyrket.no de siste månedene. Alt økologisk, høy kvalitet, leverer til avtalt tid, og godt utvalg.

Idag var det torskerygg som sto på planen. Dyrket.no får den fra Brdr. Bergren. Nydelig råvare. Jeg ble inspirert av en oppskrift fra Norges Sjømatråd, og det var kanskje gnocchi som trakk min oppmerksomhet. I tillegg la jeg til sopp og purre.

Grovkuttet aromasopp og finsnittet purre ble surret i smør.

Gnocchi har vært en favoritt fra min tid med jobbreiser til Italia, til Fiorenzuola d'Arda mellom Piacenza og Parma. Ikke så ofte jeg lager det hjemme, men det bør bli mer. 

250g poteter kokes, moses og blandes med 30 g mel, ett egg og en halv teskje salt. Det blir en meget løs deig, som rulles til pølse og kuttes i skiver, en cm tykke. En tynntannet gaffel klemmes lett i hver skive, og de legges rett i kokende vann. Når de flyter opp øser jeg dem ut med hullsleiv, og legger dem rett i stekepanne med smør og høy temperatur. Det er bare for bruning som passer til denne retten. Frossen gressløk fra terrassens avling kjøres med olivenolje i stavmikser og blandes i gnocchi'ene.

Torskeryggen på 500g deles i to, saltes i 30 minutter, vaskes, og stekes på høy varme på skinnsiden, før de får noen minutter på andre siden. Du merker når flakingen starter.

En saus av 1/2dl soyasaus, saft av en liten lime, en teskje hvitvinseddik, 75g smør og en dæsj fløte en nydelig syrlig, og passer perfekt til.

Vinvalg ble en fersk beaujolais, 2016 Régnié fra Antoine Sunier. Antoine lager alltid innsmigrende viner, gode til mat.

Lett middag

Usosiale medier

Hvis noen tror jeg har sperret dere ute på Facebook, så er det meg selv jeg har kastet ut. Etter flere halvlange pauser de siste 3-4 årene slettet jeg det hele tidlig i 2018.

Det er noen fine sider med FB, men de negative er for meg større. Finito.

Jeg er på Snapchat, men utelukkende i en familiegruppe hvor den nærmeste familien deler bilder, spesielt av Ragna og Anna, de to relativt nye jentene i familien.

Bruk telefonen, eller kom innom en tur. Jeg bruker tiden på mer lesing, musikk og barnebarn.

Nå som jeg er morfar til Ragna på 18 måneder så passer denne ....

Surdeigsbrød, første gang

Jeg har lenge hatt lyst til å forsøke meg på surdeigsbrød. For en uke siden ble det satt en starter. Jeg ville lage grovt rugbrød. Inspirasjon kom fra Schakenda sin bakebok.

Starteren på grov økologisk rug virket fast og tørr etter hver foring, men hver gang løsnet den over natten. Etter en uke hadde jeg en godt aktiv surdeig.

Tolmodighet. Bakeriet på Lom er ikke det samme som en leilighet på Rykkinn. 2 ganger 1 time heving i oppskriften etter at litt av surdeigen (50g) er foret og har kommet igang (noe som tok 7 timer, og ikke 4), viste seg å bli 6 timer og 5 timer. Etter de første 7 blandet jeg i mel, vann og salt, og kjørte den 10 minutter i min meget effektive Bjørn Teddy kjøkkenmaskin. Deigen ble løs, men utrolig seig. De siste 5 timene i brødformer foregikk i en vinkjeller ved 12 grader. Overrasket meg, de siste 5, så jeg måtte sette brødene i ovnen etter hjemkomst fra 60-års lag litt utpå natten. Satt ovnen på 2 timer steking ved 180 grader, uten varmluft. Så gikk jeg til sengs.

Brødene fikk altså 2 timer på 180 grader, pluss resten av natten (og litt av dagen) når ovnen sakte kjølte seg av. Den var lunken når jeg tok ut brødene. Resultatet var over all forventning. Veldig saftig, seigt, lekkert surt med et litt salt tillegg. kan skjæres løvtynt uten å gå i oppløsning.

Forbedringspotensialet til neste gang er å skaffe meg høyere bakeformer. Mine vanlige er 6-7 cm. Jeg ønsker meg 12 cm. Ikke lett å finne passende på nettbutikker, enten oppgir de ikke dybde, eller de har ikke så dype. Eva-Solo har, men jeg ble så irritert av alle reklamene som popper opp på siden av jeg droppet det.

Neste oppgave blir å lage en fin surdeig, og så finne fram til en oppskrift som kommer så nær Åpent Bakeri sitt gamle Rustikk brød som mulig. Fint, sprø skorpe, seigt, saftig, med et ørlite grovt preg, kanskje noe fin sammalt spelt? Det er fortsatt min favoritt, selv om jeg ikke får det lenger.

Her er et bilde av den grove surdeigen, etter fire dager i kjøleskap ved 4 grader. Den skal friskes opp idag.