Slow food blir ofte godt. Omtanke, tid og nærhet er det beste krydder. I helgen valgte jeg svinenakke til middag lørdag på hytta i Vassfaret. I butikken kaller de det vekselvis nakke og kam. Det er uansett nydelig kjøtt med mye fett imellom.
Jeg har funnet ut at minimum 5 timer på middels varme i grua fungerer. Middels? Tja, passe varmt. Det er så det brenner i klubbene det meste av tiden.
Etter en tur i kuling til varden på Blåfjell ved Domfet, rundt 1200 moh, med utsikt nedover Vassfaret med Nevlingen i det fjerne, er det godt å komme inn foran peisen. Sakte mat og god rødvin lar seg høre.
Jeg bruner nakken i smør i stekepanne og legger det så i folie med smør, litt hvitvin, rosmarin, timian, hvitløk, salt og pepper. To lag folie så ikke den gode kraften som dannes stikker av ved et uhell. Så legger jeg pakken ca 20 cm fra glør og flammer i grua, helst på et lite stativ så varmen fordeler seg pent rundt. Snur pakken i horisontalplanet med jevne mellomrom.
Tilbehør nå var grove biter av rotgrønnsaker med masse urter og hvitløk, stekt i ovn til de er søte og møre. Det tar en snau time på 180 grader.
De timene det tar fylles enkelt med god samtale og rødvin fra Rhone. 2006 Crozes Hermitage fra Alain Graillot er nydelig til denne maten. Når solnedgangen kommer er maten ferdig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar