Girardin, Drouhin og Fontodi

Vinklubb hos John

2010 Bourgogne Terroir Noble Rouge, Vincent Girardin

Rød, lys pluss, klar

Middels nese. Frisk og fruktig. Integrert fat som med litt luft blir litt mer tydelig. 

Middels munn. Fruktig, med god struktur. Middels fine tanniner. Pent tørrende. Ganske lang. Lite drag mot det grønne. Mørke syrlige kirsebær. 

God vin.

2012 Gevrey-Chambertin, Joseph Drouhin

Lys rød mot rosa, lys pluss, klar. 

Middels nese. Jordlig mineralitet. Fin Gevrey-frukt. Med luft tydelig fat som ødelegger noe. 

Middels munn. Frisk av stor syre, syrlig og litt tynn frukt som er noe tom eller flat på midten. Fine tanniner tørrer pent. Lett ubalansert mot det syrligtørre. Middels lengde. Frukt av rips og lyse kirsebær. 

Litt for enkel munn, med litt tynn frukt som antagelig er forsøkt dekket med fatbruk. Vet ikke om dette er noe å spare på. 

2010 Chianti Classico, Fontodi

Rød, lys pluss, klar. 

Støvete og litt lukket nese. Urter mot salvie. Mørk frukt bak. Treverk. 

Middels pluss munn. Fruktig med god struktur. Røde modne kirsebær. Middels tanniner. Tørrer pent. Ganske lang. 

Godt laget vin som nok trenger 4-6 år. 

2011 Recioto della Valpolicella Classico, Casotto del Merlo, Guiseppe Compagnola

Mørk rød, mørk minus, klar. 

Lett lukket nese. Mørke søte bær. Lær. 

Middels munn. Middels sødme, lett syrlig frukt, fine tanniner. Mørke modne kirsebær. Tørrer lett. Middels lengde. 

Ingen stor Recioto. 

Rypebryst, kalvefilét fylt med rype, og dessert med molter

Lett vill middag i går, bursdagsmiddag for M-I, med de sedvanlige gjestene i dette årvisse laget. 

Pannestekt rypebryst på spinat. Valnøtter varmet i moltesirup. Balsamico og moltesirup som dressing. Tyttebær. Meget smakfull start med full smaksbredde. Vinvalget falt på en 1995 Riesling Grand Cru Geisberg Vendange Tardive fra Kientzler. Strålende kombinasjon.

Ytrefilet av kalv, skåret opp, fylt med en blanding av kokt rypekjøtt, medisterfarse og urter, og rullet sammen. Stekt i ovn til 62 grader før litt hvile. Tilbehør er selleri og potetpuré iblandet smørstekt traktkantarell, og servert i uthulet ring av spiralloff som ble gnidd med olivenolje, hurtig ovnsstekt og så gnidd med hvitløk og flaksalt. Pannestekte persillerøtter og grønne bønner. En meget smakskraftig, men ikke så tung saus basert på kraft fra de kokte rypeskrogene, med fløte, urter, sitron og smør. Vinfølge var Alain Graillot sin La Guiraude Crozes-Hermitage fra 1999 i magnum. Crozes med litt modning er perfekt til rype, og kalvefiléten laget et nydelig bakteppe. Meget bra match.

Moltemousse, moltegelé, moltecoulis, rømme, og bakelsen ble godt penslet med smør og brunt sukker og toppet med perlesukker. Vinen til, 1988 sauternes fra Chateau Sudiraut var dessverre korket. En reservevin, 2000 trockenbeerenauslese på Blauer Wildbacher fra Domäne Müller i Weststeiermark i Østerrike passet perfekt.

1999 La Guiraude Crozes-Hermitage, Alain Graillot (magnum)

Rød, tett, mørk minus, litt skyet av meget fint bunnfall idag. Hoveddelen av flasken ble drukket i går. Har stått i åpnen karaffel.

Elegant og kompleks rhone-nese. Konsentrert frukt av krekling, blåbær og bjørnebær, med en bakstreng som nærmer seg syrlige kirsebær. Nydelig miks. Røkt bacon, bålplass, animalitet. I går til maten var det lett å kjenne at animaliteten er i form av rypekjøtt.

Meget elegant og middels munn. Konsentrert og syrlig rødfrukt, her mest bjørnebær og syrlige kirsebær. Meget fine tanniner tørrer pent, stor og rolig syre balanserer all frukten. Lekker og sømløs vin, så rik, men allikevel så elegant. Meget bra laget. Lang og svakt syrlig avslutning. Til tross for begynnende tegn på modning er denne på et tidlig stadium. Takler lett 10 år til.

At noen valgte å selge to magnum av denne på siste auksjon på Vinmonopolet er en lykke for meg. Jeg hadde bare tilbake til 2004 i kjelleren.

2002 Pommard, Nicolas Rossignol

Rød med lett orangepreg. Lys pluss og klar.

Middels pluss nese rett fra åpning. Dyp og rød candyfrukt mot modne hagebringebær, og et streif av vanilje. En liten sødme i frukten. Regelrett lekker nese. Med litt luft trekker frukten nærmere mørke modne kirsebær i tillegg til bringebær.

Middels munn. Stram med pen struktur. Tanninene er tydelige, bitre og finkornete. Syren frisk og leker utover. Konsentrert, ren og slank frukt føles som om den er integrert i strukturen, kikker frem på tusen steder. Avslutningen er middels lang og det bitre fra tanninene kommer litt for tydelig frem.

Synd med tanninene. Ikke første gang de ødelegger en ellers nydelig vin. Jeg liker tanniner, men de skal bidra, ikke ødelegge for resten. Hva gjorde Rossignol feil her? Hele klaser uten nødvendig modning? Den var så god når den kom at jeg kjøpte en kasse, måtte til Bergen for å få tak i den. Fire igjen nå. De siste gangene har jeg servert den til middager med gjester. Husker at jeg ikke har vært fornøyd, men har ikke tatt notater.

De fire skal få ligge endel år. Ingen glede å drikke denne nå. Kanskje tanninene brytes ned før frukten forlater flasken.