2007 Sancerre La Grande Côte, Pascal Cotat
Krystallklar og meget lys gul. Medium intens.
På nese medium minus intens, ren, ung og fruktig. Eple, stein.
I munnen tørr, medium + syrlig, medium + fylde, medium + intens smak av frukt. Konsentrert. Masse mineralitet. Lang avslutning. En vin på den syrlige siden.
88-92 poeng. I strammeste laget idag, men lover godt for 5-10 år fremover.
2007 Tonschiefer Riesling Trocken, Dönnhoff
Krystallklar, meget lys, nesten mot vann.
Ren nese med medium + intensitet, ung. Fruktig, mineralsk, hyperelegant. Svak rieslingnese av epler etterhvert.
Tørr i munnen, høy syre, smal, medium + intens, frukt og mineralitet. En tanke ubalansert mot det syrlige. Konsentrert og medium + lengde.
85-88 poeng.
2003 Vin Santo del Chianti Classico, Castello di Brolio
Lys minus cognac, meget klar, intens farge.
Karamell, tørket frukt, intens, ung, Stram frukt.
I munnen friskt anslag, søt med høy syre, middels fylde, intens. Karamell og tørket frukt. Balansert. Lang.
Litt enkel.
Til vinene serverte min kone en fireretter.
Først syltet ørret og kamskjellcarpacchi med salat. Ørreten hadde vært i saltlake.
Første hovedrett var stekt rullade av torsk, piggvar og sjøkreps i filodeig med tomatisert saus av krepsen. Tomatene var renset og tørket 12 timer ved 50 grader.
Andre hovedrett var pannestekte skatevinger med kamskjell og asparges. Bouillabaissesky.
Dessert vaniljekrem, sjokolade og bjørnebær.
Her fikk jeg en overraskelse. For det første husket jeg Tonschiefer med litt sødme fra en smaking med importør. Den var tiltenkt forretten og den var knusktørr fra første smak. For det andre passet ikke Sancerren til noen av rettene. Den var tiltenkt begge hovedrettene. Er litt usikker på hva som gikk galt med den. Fantastisk alene, men litt bred og flat med maten.
Gleden var at Dönnhoff har laget en aldeles nydelig matvin. Til carpacchioen kom det frem en liten sødme som passet nydelig. Rulladen med tomatisert saus ble fantastisk med rieslingen når sjøkrepsen kom med i smaken, og dette er første gang jeg har funnet en riesling som går bedre til retter med asparges enn sauvignon blanc. Tonschiefer vokste rett og slett med oppgavene.
Desserten var fantastisk. Utrolig fyldig og luftig vaniljekrem. Synd ikke vinen var kompleks nok til å takle den. En god vin, men litt enkel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar