Rapport fra the foggy island !

Britene har sine særegenheter. Ir har jeg vært noen ganger i Leeds. En nydelig by, til min store overraskelse, etter endel år med besøk i Wolverhampton.

Innendørsmarkedet i Leeds har det meste en kan tenke på. Jeg falt for skiltingen i en av flere fiskebutikker. Hvor tar de navnene fra? Eller er det det de ikke gjør? Selv jeg så at de var røde, uten lesebriller. Og ganske store ja, helt riktig.

Drueplanten på terrassen

I år har fokuset vært å klare vekst tvers over terrassen, og det klarte den, med en halvmeters margin. Det ble allikevel noen klaser druer, og de var særdeles smakfulle og søte. Siden vepsene var et annet sted enn Rykkinn i år så hadde jeg heller ingen konkurranse om de lekre druene. Dette er to av klasene i årets avling.

Katz'en Bulles, Audrey et Binner, Alsace

100% Pinot Gris, 100% utuklet :) bruskork, 14% alko
Orangegul, uklar.
Stor nese, fersk frukt, svak sortpepper, fersken, modent James Greve eple. Frisk, ren.
Middels munn, fruktig, frisk og nydelig tørrende. Svak til minimal mousse, masse minimale bobler. Herlig rå fersken, svak sødme, ren og tydelig frukt. Meget godt balansert. Middels avslutning med frukt og litt mineralitet.
Fruen sa fruktchampagne med en gang. Etter det har jeg løpt som et pisket skinn mellom kjøleskapet og glasset hennes. Hun er vant til champagne hver fredag. Ingen champagnelikhet her, men du verden så godt. Perfekt match til Fiskeriets skalldyrpaté på lett salte kjeks. OK til rå laks og kamskjell blanding.
Jeg skulle ønske at flere var villig til å prøve viner som denne, samtidig som dere fortsetter med de klassiske områdene. Det kalles å ha et åpent sinn. Kjøpt på Vikapolet.

2004 Chateau Gombaude-Guillot, Pomerol

Mørk rød med rosa kant. Dyp minus. Klar.
Stor nese. Den første halvtimen mye maskuline stallkrydre, lær, svette, sigar, sjokolade. Deretter lekker, mørk og ren frukt, blå plomme og litt solbær, blyant, et ørlite grønt drag, streif av vanilje.
Middels munn. Gode fine tanniner og god syre. Syrlige blå plommer. Mineralsk mot metall. Balansert, med middels lang avslutning og pen tørring. Relativt elegant og leskende.
Et ungt uttrykk etter litt luft på denne nå, både i øyne, nese og munn. Økologisk sertifisert når denne ble laget, idag biodynamisk. 85% Merlot og 15% Cabernet Franc. Famileeiet i mange generasjoner, drives idag av Claire Laval.
Tror denne blir bra til braisert svinenakke med ratatouille variant. ... og det ble den :)

2010 Pie Franco Verdejo, Vinedos de Nieva

Mellomgul, lys, klar. Lett perlende i glasset.
Middels nese, moden frukt, fersken og litt sitrus. Ren.
Fyldig og fruktig munn, fersken, grapefrukt, lime. God syre og deilig mineralitet, konsentrert, balansert. Lett sødme. Sitter lenge.
Laget på 100% Verdejo fra 100 år gamle upodede stokker blandet med endel yngre utgaver.
For de som sverger til sylskarpe syredrevne viner er ikke dette løsningen. For de fleste andre er dette riktig så godt. For 200kr på polet er det bra.
Gjorde seg bra til pannestekt lysing med puré av jordskokk/hvitløk/sellerirot.

2012 Tenuta delle Terre Nere, Etna Bianco

Lys gul og krystallklar.
Lett og elegant nese med ren, lys og frisk gul frukt. Lys mineralitet.
Frisk og fruktig anslag som raskt får følge av en kraftig mineralitet i en svakt besk form, behagelig allikevel. Samme lyse rene frukt her, men konsentrert. Meget god syre. Den fyller munnen og lever lenge. Det er vanskelig å ikke ta en munnfull til. En nydelig laget vin med god balanse.
Laget på en miks av druer, med carricante som hoveddel med 65%, opptil 60 år gamle vinranker.

1998 Chateau Langoa Barton

3. cru, og søstervin til 2. cru Leoville Barton som ligger sydvendt der Langoa ligger nordvendt. Felles eier som jobber klassisk. Begge da i Saint-Julien på Bordeaux sin vestbredd. Begge vinene lages i kjelleren til Langoa, etter sigende på identisk måte.
En av de vakreste vinene jeg har sett i et glass. Som flytende mørk rød silke, med bare en smal vandig kant. Dyp minus, klar.
Fra nyåpnet flaske og for lav temperatur er det en meget beskjeden nese. Kanskje det er min vikende influensa? Aner mørk, ren og elegant frukt.
Elegant munn med ren, rød frukt og tørre fine tanniner. Jeg må sjekke om jeg har fått med med 2010 årgangen som jeg kjøpte samtidig. Det er ingen tegn til de 15 årene denne har under korken. Her får jeg bare vente på mer temperatur og luft. Hyttetemperaturen er 13 grader og stigende. Jeg klarte ikke vente. Lammeskanken svetter i jerngryten, og der blir den tre timer til. 6 timer er passe. Steinsopprisotto blir tilbehør.
Neste dag, luktesansen tilbake.
På nese nydelig mørk frukt, mest mot mørke syrlige kirsebær, og pen solbær bak. Svak montol. Intens, med svakt fatkrydder.
I munnen utsøkt frukt, så ren og klar. Samtidig konsentrert og elegant. Meget bra struktur som balanserer frukten. Tørre fine tanniner bidrar i den lange avslutningen. Lett fatkrydder i bakgrunnen.
Dette er en nydelig, klassisk vestside Bordeaux. Forbausende ung i uttrykket.

2007 Mersault Les Perrières, Vincent Girardin

Gull mot gul, mørk minus, klar.
Stor kompleks nese, allehånde, anis, lett vanilje, fyldig ren og konsentrert frukt av gul moden plomme, litt sitrus. Etterhvert renere og lysere gulfrukt.
Fruktig munn i stort anslag. Kraftig og homogen syre, steinmineralitet. Syren er litt ubalansert. Ødelegger litt for den elegante og rene lyse gulfrukten. Lang avslutning med nydelig tørring og herlig frukt.
Uvant syresprell fra Girardin. Likevel en nydelig hvit burgunder. Hørte jeg oksydasjon? Nei, lenge siden jeg har hatt det.