Flekksteinbit er steinbitenes storebror. Leopardfisken blir opp mot to meter lang og 25 kg tung. Mange er historiene om stor steinbit som tygger i årene så flisene spretter. Det er jeg glad for. Sterke kjever har de fordi de lever av dyr med skall, og det bærer som regel smaken preg av.
Som for hummer, torsk og annet snadder foretrekker vi de store. 2 kg og over for hummer, 20 kg for torsk og 10 kg for steinbit. Det gir mer smak. De har mesket seg med skjell og kråkeboller, krabber og kreps så lenge at smaken er tydelig.
På ICA på Vøyenenga fikk jeg se en diger flekksteinbit i fikedisken. Som vanlig er jeg allergisk mot tynne skiver av god råvare. Disse tre veide nesten 1,4 kg.
Jeg laget en blanding av olivenolje, frisk gressløk, oregano og selleripersille fra hagen, hvitløk, flaksalt, nykværnet svartpepper og sjalottløk. Smurte skivene godt inn og la dem i kjøleskapet etpar timer.
Franske amadinepoteter i kjele med Rørossmør, tørket estragon og gressløk, flaksalt og pepper. Svak varme i nesten en halv time fikk de.
Spisskål er nydelig. Med rørossmør, salt, pepper og litt hvitvin i folie fikk de følge fisken i ovnen.
Det er forståelig hvorfor flekksteinbiten har fått sitt navn.
Servering med pannestekte reddiker.
Vinfølge var 2008 Pascal Cotat Les Monts Damnès. Så frisk syre at det kilte under navelen på første slurk. Litt fet, typisk Cotat stil med masse frukt og fin fylde. En a-typisk Sancerre, men du verden så godt. Altfor ung nå egentlig, men jeg har problemer med å la Cotat ligge lenge i kjelleren. Den gjorde godt sammen med maten !
Du lager mye bra mat Karl Kristian! Og fristende bilder:-) Minner meg på at jeg har glemt å handle inn til middag, og må ta lagehvajegharikjøleskapetvarianten. Der er det dessverre dårlig med fersk fisk..
SvarSlett