En tur til Porto og Vila Nova de Gaia

Onsdag til søndag hadde vi, to mat og vininteresserte svogere, fra vi dro fra Oslo til vi returnerte dit. Det meste av onsdag og søndag gikk til reise, bortsett fra noen timer sent på onsdag.

Vi skulle smake portvin og se stedene den blir produsert. For å gjøre det klart med en gang, dette er nesten vanskeligere enn å besøke gode vinprodusenter i Burgund.

Porto og Vila Nova de Gaia ligger på hver sin side av Douro elven, nede ved havet. Portvinshusene ligger hovedsaklig i Vila Nova de Gaia, rett overfor det jeg tror er gamlebyen i Porto. Alt dette befinner seg innenfor 3-400 meter langs elven nedenfor den vakre stålbroen på bildene nedenfor.

Tog på det øverste planet og biler nederst. Fotgjengere på begge. Som de ingeniører vi er er dette et interessant byggverk.

Porto vil jeg huske den stablede byen. Jeg har vel aldri sett så mye relativt moderne bygninger og konstruksjoner klatre oppover og bortover. Gamle sansteinsbyer i Italia, ja, med dette var spesielt.

Da er vi over broen og på Gaia siden.

Vårt første blikk på Sandeman var pittoresk, men det skulle vise seg å være bare fasaden. her kommer vi ikke inn. ned til det famcy på kaien må vi da.

Rundt i Gaia er det koselige steinsatte gater og nesten stier.

Første stopp ble Taylors. Etpar glass hører med til omvisningen. Hvitt og LBV tror jeg det var.

Verdens største portvinsfat. 100.000 flasker LBV. Den ligger 4-6 år på dette fatet og er nå av årgang 2006 tror jeg. Skulle tappes i år.

Mengden fat er imponerende.

Etter en hyggelig og OK omvisning betalte vi for å smake noe litt bedre. Dette er virkelig snadder. 30 og 40 års Tawny. Meget delikate. De beste på turen skulle det vise seg. De andre var tyngre og søtere.

Taylors har egen restaurant hvor en lunch med utsikt over Porto på andre siden av elven passer godt. meget bra sted.

Breiflabb lar seg høre.

Meget god tørr hvit Douro vin.

Fra terrassen utenfor restauranten er det nydelig utsikt over Gaia og Porto.

Offley var et trist besøk, men med vanvittige mengder vin, så vi gikk raskt heller helt opp til Grahams. En meget hyggelig og kyndig guide tok imot oss. Et meget profft sted Symington familien har laget. Allikevel uten det store kommers preget vi fant andre steder.

Symington eier mange merker.

Meget store kjellere også her.

Og store fat.

Familens private kjeller ligger her bak mange begitrede avlukker. Dette var de elste.

Utenfor kjellerene ligger en stor smaksplass med mengder av bord og en liten butikk i tillegg til den lange baren. Flere smaksmenyer tilgjengelig. Jeg gikk for Tawny igjen. Meget bra, men 40 års litt i kraftigste laget kanskje. De mente det nok var begrunnet i at hoveddelen av denne var fra 1961, en meget kraftig årgang.

På vei tilbake fra Grahams droppet vi innom Sandeman. Glattslikket og kommersialisert. 

Det ble 40 års Tawny igjen. Joda nydelig vin, men litt for søtladen og dårlig balanse.

Denne lille kneipen var alt Noval hadde å by på. nede på kaiene, ikke langt fra Sandeman sitt show.

Mye rart kunne kjøpes, men til stive priser.

Følte meg snytt når jeg fikk 40 års Tawny som om den var rappa fra minibaren. nydelig også her, men litt plump.

Fra hotellet vårt litt oppe i bakken i Porto, med nydelig utsikt mot potvinshusene i Gaia. Taylor ligger akkurat rett til høyre for det store hvite komplekset.

Oppsummering;

Vintage serveres for smaking bare i 2000, 2003, 2007, og etpar steder 1994. Ingen eldre.

Alle prøver å overstrømme deg med den enkle hvite portvinen, som de anbefaler med isbiter og soda.

Alle prøver a dytte på deg enkel ruby eller LBV og 10 års Tawny.

Veldig mange markedsfører mest sine tørre viner, hvite, rosè og røde.

Smakingene var stort sett dønn kjedelige.

Omvisningene var dønn kjedelige.

Innenfor døren til Burmeister laget de et annet merke, og skulle du smake noe måtte du gå ned til et tredje merke som hadde alle tre.

Mange produsenter har ikke åpent for besøkende.

Gaia og Porto er hyggelig å spasere i, men det meste er turistifisert selvfølgelig.

Drar vi hit igjen? Antagelig ikke. Been there, done that.

Vi hadde store forhåpninger da vi dro opp i dalen. Hadde bestilt rom hos Quinta de la Rosa, rett utenfor Pinhao. Vi hadde en løselig avtale med Niepoort, men den gikk i vasken. Generelt sagt er det ikke mye å se i dette området. Dalen selvfølgelig, vinranker i terrasser. Ellers fint lite. Negativ? Nei realistisk.

Skal du besøke Douro dalen må de ha faste avtaler med de få som tar imot.  Kveldene blir lange uansett. Dette område er ganske enkelt ikke for turisme.  På den positive siden er soloppgangen fra terrassen på Quinta de la Rosa.

Et sted som er vedt å besøke i Porto er La maison des Porto, en meget hyggelig portvinsbar, med masse smakemuligheter.

Gi dere selv en kosestund med -52 golden white port fra Dalva.

Hjemmesiden er her; http://www.lamaisondesporto.com/pageLibre0001000e.html . Den ligger sentralt ett kvartal opp fra elven på Portosiden.

Restaurant DOP, Porto

Rui Paula heter chef'en som leder både DOP i Porto og DOC oppe i Douro dalen. Vi visste ikke om disse to, men fikk en anbefaling på en portvinsbar i Porto. Det viste seg at restauranten lå bare 100 meter fra vårt hotell. Vi fikk plass uten reservasjon og skjønte raskt at her tok de mål av seg til noe spesielt. I starten litt vel tett oppfølging, men etter hvert helt passe.

Bare et par hundre meter opp i byen fra den kjente broen i Porto ligger DOP i Palácio das Artes, Largo de S. Domingos 18.

Stilrent interier, lyst og behagelig.

Vi valgte retter og vår meget kyndige og behagelige kelner ble meget entusiastisk når han innså at vi var over middels interessert i vin og mat. Til forrettene fikk vi en tørr hvit blandingsvin, Aveleda Follies Alvarinho/Loureiro. Nydelig, frisk, fruktig. Sitrus og en touch av tropisk frukt.

Først en kunstnerisk amuse bouche. Røkelaks på pinnen, kald fennikkelsuppe i bollen og tynne sprø potetkjeks med røkelaks krem mellom. Fantastiske smaker, og perfekt med vinen.

Min forrett var blekksprut carpaccio med granateple, olivenolje, olivenoljebomber, ruccola og parmesankjeks. En av de visuelt vakreste rettene jeg har fått noen gang. Riktignok var parmesan og ruccola overkill for blekkspruten, men blekksprut og olivenoljen var perfekte. Igjen var vinen perfekt til. De olivenfargede kulene var små beholdere fylt med olivenolje, laget på kjøkkenet. Så fort de kom i munnen nærmest eksploderte de og ga en fantastisk sterk opplevelse av den nydelige oljen.

Børge fikk hummersalat til forrett. servert med blomster og potetkjeks med hummerkrem mellom. En fryd for øye og gane. Også her god match med vinen.

Vi bestilte begge spegris til hovedrett. Vår venn kelneren anbefalte på oppfordring Murganheira sin -02 Chardonnay Bruto, sprudlende og meget god.

Spegrisen (Leitão) er en tradisjonell og meget vanlig rett i portugal. Denne var laget av kjøtt fra ribbene og det var varmebehandlet i 36 timer på 65 grader C, presset, og sprøstekt svor. Servert med potettårn med litt kjøtt innblandet, grønnsaker og appelsinsaus.

Utvilsomt det beste svinekjøtt jeg har smakt, Så tandert, så saftig, så smakfullt. Tilbehøret perfekt og Murganheiraen var en perfekt anbefaling. Perfect match. For en rett.

Hvilerett. Bringebærbombe. Tynt mykt skall fylt med rå frisk perfekt bringebærsaft. Iblandet en form for bruspulver som ga masse små eksplosjoner i munnen i lang tid. Herlig!

Vi spurte om kelneren kunne be kjøkkenet finne på noe til dessert som kunne matches med en Vintage portvin. De tok utfordringen. Vinen ble en -08 Vintage fra Kopke. Den kjølte han ned etter å ha dekantert den til en mega lang karaffel. Han sto nesten en meter fra bordet og skjenket, litt om gangen.

Først et ostefat med nydelige perfekt modne lokale oster og kandiserte valnøtter. Kjølig Vintage fungerte meget bra.

Til slutt kom en fantastisk kreasjon. Vakker tallerken pyntet med tørkede blomster, bringebærskum og en sjokoladekule.

Inne i kulen var det mousse av hvit og mørk sjokolade. Nydelig, og nok en gang perfekt med portvinen som fortsatt var kjølig.

Så dukket det plutselig opp et par glass på bordet som vi ikke hadde bestilt.

Lys cognacfarge, middels fyldig, tørket frukt, sødme, syre, balanse og eleganse. Kelneren ville ha det moro med oss. Vi hadde smakt -52 hvit portvin tidligere på kvelden på en portvinsbar og gikk nok i den retningen. Han smilte stort og viste flasken.

Ingen dårlig overraskelse.

Dette ble en fantastisk hyggelig og smakfull kveld. Et sted vi mer enn gjerne drar tilbake til. Med en totalpris på 170 Euro er det med en følelse av å ha fått gullegget vi vandrer ut i natten.

Restaurantens hjemmeside finner du her; http://www.ruipaula.com/_apresentacao