Etter alle vinkvelders mor på Casa Rake sist onsdag hadde jeg endel poser med oksehalekjøtt som manglet oksehalekraft. Jeg har alltid likt pai, lager det nesten aldri, men det ligger i bakhodet.
Etter en samtale med studenten på fredag ble vi enige om at oksehalepai skulle på menyen da hun kommer hjem til Jul. Idag var dagen til å prøve ut oppskriften som lå bak i hodet.
Paideig blir fort tung. Jeg scannet nettet etter tips. Det mest tilforlatelige var en amerikansk side som mente smøret måtte i fryseren før bruk. OK.
300g hvetemel
250g iskald margarin
1 ts salt
1 ts sukker
2 ss iskaldt vann
Paiformen er 28 cm og oppskriften holder til den. Hvetemel, salt og sukker blandes raskt i food processor. Så lempes smøret i. Det er i terninger, rett fra fryseren. Kjør processoren i sekvenser til det starter å klumpe seg. Ta da i en og en skje med vann til det blir klumpete. Del deigen i 2 og legg delene i kjøleskapet i plast med litt mel. Etter en time tok jeg den ene ut og kjevlet den med litt mel så den dekket bunnen på paiformen. Inn i ovnen 10 minutter på 200 grader C.
På den timen deigen ble kjølt ned kuttet jeg grønnsakene og hadde i kjele med smør, litt hvitvin og det plukkede oksehalekjøttet. Det fikk surre sammen og litt salt og svartpepper tilsettes.
600g plukket oksehalekjøtt (kokt 8 timer)
1 purre
1/3 sellerirot
3 store gulrøtter
1 stor løk
6 soltørkede tomater
8 små friske tomater
1 dl tørr hvitvin
timian
oregano
Paibunnen taes ut og kjøtt/grønnsaksblandingen fylles i. Den andre delen av deigen taes ut av kjøleskapet og legges over. En pølse av deig brukes som forsegling langs kanten. Lag noen snitt i lokket så dampen kommer ut.
220 grader C i 20 minutter var passe, de siste 10 minuttene med folie over for ikke å brune lokket for mye. Det bobler og koker inne i paien. Kjøtt og grønnsaker var jo nesten ferdig på forhånd.
Jeg serverte paien uten tilbehør. Den inneholder et komplett måltid.
Saftig inni, nydelig sprøtt og tynt pailokk. Skikkelig yummie mat på høsten.
Til paien serverte jeg 2009 Chateau Canon fra Canon Fronsac, en saftig og kraftig vin som gikk meget godt til retten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar