Det er med andakt jeg åpner en vin hvor druene ble plukket i en dal litt nordvest for Milano i de samme dager som jeg ble født i september 1958.
Tidligere har jeg smakt nervi sin Gattinara fra 1971 og den ble kveldens vin for meg i et fryktelig sterkt lag, det kan du lese om her; http://karlkristianufiltrert.blogspot.com/2011/03/en-lrdag-pa-kanten-av-det-dekadente.html .
Nervi var en meget anerkjent produsent, men familien som eide gikk på en smell i finanskrisen. Dette førte til at norske investorer og vinelskere har kjøpt Nervi. Det kan du lese om her; http://www.dn.no/vinguiden/article2128389.ece .
Det er godt nivå i flasken og signaler har kommet om en meget bra vin.
Korken kommer lett ut, med flere sprekker etter trekket.
Klar rød kjerne med bred cognac kant.
Middels nese med fuktig uparfymert pipetobakk, rått modent elgkjøtt og et steif av vanilje.
I munnen meget elegant, stor frukt av modne lyse røde kirsebær. Frisk, meget godt balansert og en nydelig struktur. Tørrer deilig utover. Lang avslutning.
En utrolig, gammel vin. Jeg drodlet litt med meg selv om vi begge har holdt oss like godt, men tapte. Den ble drukket i små porsjoner over en ettermiddag og tidlig kveld. Ingen vesentlig endring over tid.
Jeg våger 95 poeng.
Tilbehør fra et område ikke så veldig langt unna er Reggiano parmesan, coppa (fra svinenakke) og salami.
Jeg er ikke lei meg for at det ligger tre flasker til i kjelleren :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar