1989 Campo delle Piane, Boca (Antonio Cerri)

Rødbrun, lys pluss, litt bunnfall ettersom jeg tok en liggende flaske.

Klassisk moden nebbenese, kompleks, mye konsentrert frukt mot nype/kirsebær. Rosebladparfyme i godt monn. Støvfølelse med tjære. Frukten strammer seg opp og blir en transparent blanding av mørke kirsebær og bringebær. Nydelig! Et lite streif av oksehalekraft, maskulinitet og vanilje, som kan oppsummeres som en tøff brun rom. Hint av fruktsødme. Denne trenger luft.

Middels munn med skarpt anslag. Leskende, mørk, konsentrert og syrlig frukt, meget god syre og deilige og tydelige finkornede tanniner. Elegant. Mørke kirsebær. Balansert fra første treff og en meget lang fruktigsyrlig avslutning. Tørrende. Mye yngre i munnen enn nesen kan gi inntrykk av.

En stor vin, kompleks, ren, meget bra laget. 

Boca, kommunen med sine 1200 innbyggere, 10 kvadratkilometer og bare rundt 15 hektar vinmarker, nordøst for Torino, er Piemontes nordligste appelasjon. Hvilken druemiks denne har er ukjent, men i appellasjonen er det vanlig å bruke hovedsakelig nebbiolo, med et tilskudd av vespolina og uva rara. Nebbe er helt klart største delen her utfra smak, men den leskende fruktigheten indikerer noe mer.

Vinen er laget av Antonio Cerri, men etter hans død kjøpte sveitseren Künzli eiendommen, med kjelleren full av vin på fat tilbake til 1984. Små kvanta gammel vin selges nå og da. Eiendommen heter nå Le Piane.

Dette blir snadder til spansk gris. Kapers, tomat og hvitløk, potet, salvie, rosmarin, timian, man tager hva man haver.

2010 Riesling Trocken, Siefersheimer Heerkretz (1'er), Weingut Wagner-Stempel, Rheinhessen

Gull med tydelig grønnskjær. Krystallklar. Lys pluss.

Middels nese, ren, kompleks, lime, moden ananas, appelsin, sitrus sirup. Svak lys mineralitet. Etterhvert hvit fersken.

Frisk og fruktig inngang i munnen. Stor syre som er godt på den grønne siden. Lime, umoden fersken, litt tropisk frukt, nydelig mineralitet. Konsentrert og balansert på den syrlige siden. Den sitter lenge og kiler lekent.

2010 kommer tydelig frem i denne meget friske utgaven. Høy syre, god frukt. Ingen kosevin for de syreskye, men herlig å analysere over litt tid for de interesserte. Spennende utfordring matmessig. Limemarinert hvitfisk som kveite, med litt finhakket kapers til mineraliteten, er det første som faller meg inn.

Frokost med kaffe og toast, og nylaget bringebærsyltetøy

På Tjøme plukket Solveig bringebær i kratt og kjerr, blanding av ville og hagebær som nå vokser vilt. Hun har overtatt rollen som sylter etter svigerfar Olav som døde i fjor. Nivået fortsetter like høyt.

Jeg høster resultatet. Vi dro fra Tjøme til Vassfaret i forrige uke. Jeg nyter gassblusstoast og nypresset kaffe, selvfølgelig med bringebærsyltetøy.

Molter i Vassfaret

Dette er siste helgen for molter i Vassfaret, på opp mot 900 m.o.h.. Det er mye å ta av. To firetimers turer resulterte i rundt 12 liter nydelige bær.

2011 Les Enseignères, Puligny-Montrachet, Vincent Girardin

Meget lys, gulgrønn, krystallklar.

Elegant nese, ren, klar. Umiddelbart litt lukket, og må kjeles med for å gi fra seg litt mer . Myk, fløyelsaktig allehånde, svak gul frukt bak.

Stor eksplosiv munn. Hvem hadde ventet dette etter den kjølige elegansen på nesen. Frisk, konsentrert frukt, sitrus, gule plommer, middels pluss syre. Pent integrert hint av fat i den lange fruktigsyrlige avslutningen. Lett, lys mineralitet mot slutten. Deilig tørring. Nydelig balansert vin på den fruktige siden idag.

Meget ung naturligvis. Likevel fantastisk drikke til litt filosofering på baktrappen i Vassfaret, med kveldssol og vid utsikt mot Raudfjell og Blåfjell. Miles Davis smektende trompet fra Kind of Blue med Flamenco Scetches ( alternative take) passer perfekt til vinen.

2006 Grotte Alte, Occhipinti, Sicilia

Rød med svakt rosa skjær, lys pluss, klar.

Middels nese med knuste ville bær i klart naturpreg. Urter og litt svartpepper. Ren og elegant.

Fruktig og friskt anslag, konsentrert knust frukt fra røde kirsebær med lett urtepreg og litt sødme, meget god syre, fine tanniner i passe mengde. All frukten balanseres nydelig av strukturen. Lang fruktigsyrlig avslutning med herlig tørring. På den elegante siden, men så pakket med innhold.

Det siste glasset sendte meg til Leroy i Burgund :)

Stangekylling med smak av middelhavet

Kvitseidsmør og god olivenolje. To lår og to vinger av en Stangekylling. Hvitløk, torritotomater, stangselleri, kapers, oliven med stein (skåret), sitronskiver, sjalottløk, rød frisk chili uten frø, timian, salvie, oregano, salt, pepper og chardonnay. 
I stekeovn på 200 grader over og undervarme. Rørte ingen ting. Hvor lenge? Noen glass kokkevin, jeg har ferie.
Servert med brød fra Havbakeriet på Hvasser og en strålende -09 Fleurie fra Jean-Paul Brun. Ren føyel over konsentrert frukt og nydelig struktur. Perfekt til maten.

2006 Vitovska Classica, Vodopivec

Vakkert oransje, mørk minus, krystallklar.

Elegant, frisk og ren nese med mandarin og fersk moden aprikos.

Fruktig, friskt og tørt anslag som fyller munnen. Middels syre, middels pluss fine og behagelige tanniner er tydelig tilstede. Konsentrert og elegant frukt av fersk aprikos, lett steinmineralitet. Lang og balansert på den tørre siden.

Skal jeg foreslå rosmarinstekt svinefilet med fløtestuede ferske aprikoser og smørstekt persillerot? Ja det skal jeg faktisk, herved overbragt :)

Kveite, foliepakke på grillen

I serien av gode "fiskepakker" på grill kom denne langt opp igår. Vi trengte en enkel middag før konsert med Hilde Louise Asbjørnsen på Gamle Ormelet, som forøvrig var meget bra.

Alt i ett er topp. Olivenolje på folien, potetskiver, gulrotskiver, kveite, sukkererter, paprika, fransk estragon, timian, basilikum, salt, pepper og hvitvin. Jeg bruker dobbelt lag folie. Etter et kort opphold over glørne som en kick-start, ligger pakkene i hvilesonen til det har luktet godfisk en liten stund. Kutt grønnsakene tynt, så de blir ferdige samtidig med fisken.

Nakkekoteletter av svin

På Tjøme blåser det hardt nå i kveld, skyene forsvinner etter uværet idag, men grilling med kullgrill er utelukket.
Nakkekoteletter av svin, med ovnstekte poteter og reste-ratatouille fra fryseren etter sist helg, var menyen. Jeg ville prøve noe nytt med kjøttet. Flere ganger før har jeg latt smør, urter og krydder ligge i stekepannen over lang tid for å dra ut og sette smaker. Nå gjorde jeg det med Kvitseidsmør, frisk timian og salvie, samt salt og kværnet svartpepper. Det lå en time på laveste varme på platen. Så la jeg i kjøttet 15 minutter på hver side, og deretter litt opp med temperaturen før nye 15 minutter og så var kjøttet grått. Ut med kjøtt og salviebladene, i med litt olivenolje og så maks temperatur på platen. Etter ett minutt på hver side var kotelettene pent brunet og sprø utenpå.
Innvendig var det antydning til rødt i all kraften som rant ut, men innenfor det trygge. Fantastisk svinekjøtt, kanskje det beste jeg har smakt.