Ved en middag på restaurant La Fornace i San Vittorio Olona utenfor Milano sist torsdag fant jeg på vinkartet denne vinen i årgangene 1988, 1990 og 1996. To flasker 1988 var døde og jeg ba kelneren prøve 1990. Den var perfekt. Åpnet noe slitent på nese og i munn, men tok seg opp til store høyder med lufting.
Den ble drukket over mer enn tre timer til diverse retter som skinker og pølser, ravioli med gåselever, og perlehønerullade med sort trøffel og grønnsaker.
Lys, vakkert rød med lite skjær av murstein. Klar.
M+ nese av moden frukt. Litt mørkere toner mot tjære. Litt krydder. Elegant. Friskere med litt luft.
Bløtt medium anslag. Moden rød frukt, M+ syre, balansert, meget lang. Herlig tørr avslutning med liten bitterhet. Friskere også her med luft. Røde kirsebær, om enn modne.
Forbausende kjølig stil. Etter over en time i bred karaffel er frukten til forveksling lik en burgunder på modningens rand. Friske fine bringebær. Lett, elegant, fantastisk syre. Munnen og nesen følges ad hele veien. Det begynner å gå opp for meg at dette kanskje er en av de perfekte vinene, som vi så sjelden finner. Nøt resten til Pink Floyd og Eva Cassidy på stereoen, med Italiensk som bakgrunn.
Lys, vakkert rød med lite skjær av murstein. Klar.
M+ nese av moden frukt. Litt mørkere toner mot tjære. Litt krydder. Elegant. Friskere med litt luft.
Bløtt medium anslag. Moden rød frukt, M+ syre, balansert, meget lang. Herlig tørr avslutning med liten bitterhet. Friskere også her med luft. Røde kirsebær, om enn modne.
Forbausende kjølig stil. Etter over en time i bred karaffel er frukten til forveksling lik en burgunder på modningens rand. Friske fine bringebær. Lett, elegant, fantastisk syre. Munnen og nesen følges ad hele veien. Det begynner å gå opp for meg at dette kanskje er en av de perfekte vinene, som vi så sjelden finner. Nøt resten til Pink Floyd og Eva Cassidy på stereoen, med Italiensk som bakgrunn.
 |
| Nydelig farge etter nesten tre timer i karaffel |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar