Jeg er som kjent svak for de elegante og rene norditalienske nebbioloene. Levende, de snakker til meg, elegante, fantastisk håndverk, holdbare. Nebbiolo på sitt beste. Jeg skulle veldig gjerne ha smakt en Nervi -58 Riserva et halvår etter flasking for å vite hva som var utgangspunktet. Må antagelig skaffe meg en DeLorean og en professor.
Brun med svakt orange skjær. Lys pluss. Skyet. Bunnfallet var et 1mm tykt lag som kom ut i biter, men det var nok endel svevende også. Flasken sto opprett i et døgn.
Nydelig moden nebbenese, maskulint lær, animalitet og et syrlig tilsnitt.
Middels munn. Fruktig og godt balansert med strukturen. Lett fylde i elegansen. Fine tanniner og lekende syre. Når jeg sier fruktig så er det en sannhet med modifikasjoner. Ingen rødfrukt igjen. Det nærmeste er meget modne syrlige kirsebær. Meget lang avslutning hvor frukten holder helt ut. Perfekt balanse.
En god vin, men siden jeg er privilegert med å være født i 1958 må jeg si at frukten her ikke er i nærheten av den i -58 Riserva. Allikevel en god vin som fortsetter seilasen sakte inn i evigheten der fremme om endel år.
Om litt skal den prøve seg på langtidsdampet og sprøgrillet bog av dielam med salater. Det tror jeg faktisk den klarer, hvis bare Sol, M-I og Torbjørn kommer før flasken er tom. Jeg setter penger på at den er tom....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar