søndag 19. oktober 2014

2011 Sancerre Monte de Damnees, Pascal Cotat

Restemat her i Vassfaret. Fiskesuppe på rødspetter, pannestekt kveitefilét og De Cecco tagliatelle. 

Lys gul, lys og krystallklar. Funkler i glasset. 
Middels pluss nese. Moden til overmoden frukt av eple og pære. Ingen utagerende stil, men konsentrert og homogen. 
Stor minus munn. Sødme. Moden pære. Stor steinmineralitet som følger deg helt til du legger deg. Da er pærene fortsatt med, men mer normalt modne. Sødmen er dog fortsatt der og klusser med mineraliteten. 
Det er ikke sånn jeg vil ha en av mine favoritter. Fyldig frukt sammenliknet med det meste av Sancerre vi presenteres for på polet, jada, men hva skjedde med den sødmen? Trenger mange år kanskje, de 10-15 år gamle er gode nå. Litt i tvil her. 
Clape -05 var bedre til fiskesuppen med tagliatelle. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar