Urter til daglig forbruk, basilikum, bladpersille, timian og laubærblad

Vi bruker mye urter i vårt daglige matlaging. Om sommeren er det en rekke potter på terrassen, samt oregano og gressløk i blomsterbedet. De høster vi regelmessig og tørker. Lagret på syltetøyglass holder de hele vinteren og lenger.

Det er noen jeg gjerne vil ha ferske gjennom vinteren, og basilikum og timian har vi kjøpt i potter på butikken, bladpersille i bunter.

Etter forsøk med å så selv høst, vinter og vår, og bare fått pistrete planter i vinduskarmen, har jeg nå gått til innkjøp av plantelys og selvvanning. Svenske nettbutikken Impecta, som jeg tidligere har kjøpt solcelledrevet vanningsanlegg på terrassen fra, hadde denne enkle og greie løsningen i plast. Et høydejusterbart tak med to lysrør montert, to bærestenger for taket, et kar med feste for bærestengene, og en opphøyet innsats i karet, med matte som trekker vann. Det fulgte også med plastbakker til å plante i, men jeg fant ut at det er veldig praktisk å sette pottene rett på matten.

Det er plass til mange potter om de står tett. Tanken er å så nye om noen uker, for å ha jevn tilgang på urter.

Basilikum til venstre og bladpersille til høyre.

Timian med sine bittesmå frø spirer litt tregere.

I sommer savnet jeg laubærblader på hytta på Tjøme. Hos det lokale hagesenteret fant jeg en plante som jeg satte i en god potte mellom svabergene utenfor hytta. Der trivdes den. Når vi stengte hytta for vinteren tok jeg den med hjem og satte den i vinduskarmen på Ytre Kontor, mot sydøst. Det får den 2 dl vann annenhver dag, og trives så bra at den rundt nyttår kom med to nye skudd, som nå er fine grønne blader. Til våren skal den få bli med på Tjøme igjen.

Enkelt, men godt. Norsk hvit geitost fra Jæren.

Et av mine beste måltider i 2016. Hvit geitost fra Jæren, baguette fra Åpent Bakeri, topp olivenolje med salt. Du verden for en smaksopplevelse.

Største skuffelse i 2016, kaken forsvant !

Fruen er en meget habil hobbykonditor. Her i november dro hun i gang en spesialversjon av huskaken Fransk sjokoladekake. Orginalen er en oppskrift fra hennes franske mor, som vi bruker i alle fødselsdager etc.. En enkel kake med sjokoladetrekk, saftig og smakfull.

Denne gikk lenger som dere ser.

Hva skjedde? Plutselig var både fruen og kaken borte, dratt på avslutning i ølhønegjengen. Da hun kom hjem var kaketinen tom. Jeg vet hvor de bor, disse spikkerne .....

Salat på en søndag, med blodtrykket oppe

Rolig frokost hjemme. Tour de ski for damer. Deilig treningstur i sol. Alt til rette for en perfekt søndag, inntil jeg kom på at jeg måtte skaffe chevre, tomat og salat til lett søndagsmiddag. På med uteklær, skrape is av bilen.
Smelters på Bærums Verk har ikke i sin en gang så rikholdige ostedisk lenger chevre. Da jeg skulle ha enkelt kjøtt sist hadde de bare selvskutt elg til blodpris. Synd de ikke leverer det jeg trenger, slutter å kjøre bortom da, jeg som kunne vært storkunde. Nødløsning Rema 1000 samme sted var stengt.
Langtur over Steinshøgda og gjennom Bekkestua og Stabekk. Maschmanns på Skøyen har ikke parkeringsplass og etter fire turer frem og tilbake fant jeg ut at det er satt opp bompengekamera for Oslo-adgang rett borte i gata. 4 x 33,- bortkastet. Satset 33,- til på Skafferiet på Frogner. Der hadde de Soignot sine alltid smakfulle chevre ruller. Ikke akkurat det jeg jaktet på, men i nøden o.s.v.. Salat, urter og tomater har de også.
Hvis jeg tar med alle søndagskjørerne på tur så var det en helvetes handletur. Godt da at fruen sa seg villig til å lage middagen, en chevresalat. Salatmix, frisk estragon, tomater, glaserte valnøtter, baguetteskiver med olivenolje, salt og chevre skiver og en tur i ovnen. Balsamico og olivenolje. Nydelig !

1958 Gattinara, Luigi Nervi

Inspirert av Winemakers med Nervi på onsdag, ville jeg smake en av forfedrene for å se linjer, om de er der.

Rødlig cognac, lys, klar. 

Forsiktig nese, men helt ren fra start. En touch av rød bringebær candy svever i utkanten. Litt gammelt løv, og antydning til gammelt fat. 

Frisk munn med pent fragmentert syre. Tanninene går nesten i ett med syren, finkornet, nedslepet og klart tilstede. Bak er en sjenert, men klar og elegant frukt som nesten slipper taket i det røde. Svak bitterhet i en meget lang avslutning. Der frukten en gang først var fyldig, så balanserte strukturen, er balansen i dag litt på den syrligtørre siden. 

Som så mange andre -58 fra Nervi er det ikke buljong eller eddik. Den bare svinner sakte hen. Utrolig med tanke på den bittelille korken, halv lengde av dagens. Kanskje den mindre diameteren har noe for seg? Lillesøster til de fantastiske riservaene, slankere, ennå mer feminin. Ballerinaen blekner. Er dette Molsino om 50 år? Eller den litt tøffere Valferana? Tror mest Molsino. De er begge meget gode, men 50 år …. , det får jeg aldri vite.

Alle disse notatene var tatt rett fra åpning og den første halve timen. Nå etter en time har den strukket på kroppen. Frukten er tydeligere og mørkere. Nesen større og legger til tjære og sorte kirsebær. 

Vi snakker tillært nytelse på denne typen viner. Jeg tror mange ville ha godt av å bruke penger på å smake gamle viner, for bedre å forstå de unge. Vi bruker store penger på å reise til produsentene for å smake stort sett juice. Ikke glem å bruke like mye på godt modne viner. God start på helgen !

2000 Fuori dal tempo Oslavje, Radikon

Lett mørk orange, lys, krystall med ørlite svevestøv etter en tørr kork som satt hardt.

Stor nese, konsentrert blanding av tørket og frisk aprikos. Dyp deilig candy. Åhh det er lekkert. Friskt høstløv og steinmineralitet. Med tid kommer både nytrukket Assam te og et lett maskulint preg. Meget kompleks.

Stor munn. Den samme frukten råder her, men noe mer tilbakeholden. Frisk. Perfekt struktur balanserer. Meget fine tanniner, lekende syre og lett salt mineralitet. Intens vin. Den varer nesten evig. Frisk aprikosfrukt leker med syre mot et pent tørt bakteppe i flere minutter.  

Forrige flaske for rundt et år siden var ikke så god. Der kom alkoholen på 14% igjennom og gjorde den litt kladdete. Det er ikke tilfellet her. Dette må være den beste orangevinen jeg har smakt, og den kommer meget langt opp totalt sett. Når herrens korrekturlakk faller utenfor vinduet, og når september kom og Stanko stilt gikk ombord, hans livbåt ble låra i seks fot med jord, da er det passe å nyte denne fantasktiske vinen.

Pepret tunfisk med fennikel

Fennikel skives og hurtigsyltes med dill og granateple. Syrligheten kommer fra granateple eddik.

Wynad pepper ristes i tørr panne og pulveriseres med havsalt. Dekk tunfiskskivene med pepper/salt og stek dem raskt i panne med god olivenolje.

Med rå kjerne i tunfisken legges fennikel blandingen på fisken og anrettes med syltekraft fra fennikelen.

2013 Brosseau Chalone Chardonnay, Copain

Gullgul, lys pluss, krystallklar.

Stor, frisk nese. Kraftig og ikke helt behagelig moden pære i starten. Diskret floralitet. Etter en liten time reduseres pæren og tilbake står en nydelig ren nøytral gulfrukt med en touch av pære bak. Floraliteten fortsetter.

Stor, frisk munn. Fyldig og kjølig frukt, viskøs og glatt. Ren, lekker og nøytral gul frukt. Nydelig fragmentert syre, nesten som finkornete tanniner i gammel nebbe, tørrer lekkert sammen med lys steinmineralitet. Balansert på den tørre siden. Lang kriblende avslutning.

Dette er godt, og i tråd med det nye vin-California. For meg et godt alternativ til Puligny-Montrachet 1ere til kontemplasjon på baktrappen i Vassfaret, uten sammenlikning forøvrig.

En artig sak med denne er at Chalon appellasjonen var den som brakte frem druene til chardonnay sensasjonen i Paris i 1976, i følge Copain. 2013 er en meget bra årgang.

2006 Crozes Hermitage, Alain Graillot

Trodde jeg tok ut La Guiraude, men det var standarden. Halvmørkt i kjelleren. Luftet i karaffel 3 timer.

Mørk rød, dyp minus og krystallklar. 

Stor nese med konsentrert, frisk og dyp frukt av modne syrlige bjørnebær. Etterhvert også nydelig krekling og lett fruktsødme. Kaldt bål og timian. Begynnende animalsk preg med ustekt bacon. En touch av fat. Nydelig kompleks nese.

Sedvanlig elegant og ren munn. Konsentrert og kjølig frukt, også her bjørnebær blandet med krekling. God syre, fine og en tanke tørre tanniner. Pent balansert. Krekling og tørring følger med veldig lenge.

Jeg pleier å si at standarden er grei fra 7-8 år og La Guiraude fra 10-12 år. Denne har ved 10 år fortsatt ungdommeligheten inntakt, og substans nok til å utvikles videre i mange år.

2011 Blanc de noirs brut, Schramsberg Vineyards, California

89% PN, 11% C fra et utvalg vinmarker.

Julekule matt gull, lys pluss, klar. Små rolige bobler.

Litt gjerrig nese fra start, bare en touch av ingefær. Så fyldig moden sitrus med hint av modne markjordbær. Lett toast.

Ekspansiv mousse, opp som en løve ned som en skinnfell. Stor syre (britene ville kalt den tart) og mineralitet med tydelig bitterhet. Moden sitron og syrlige epler i en pen frukt. God konsentrasjon og fin balanse, deilig på den tørre siden i et lett fyldig og kremete oppsett. Lang ettersmak.

Schramsberg påstår at de slapp den første sprudlende BdN i USA i 1967. Meget behagelige 11,8% alkohol. Dette var en positiv overraskelse. Champagne må se opp. Både Italia, UK og USA servert sprudlende viner som er fullgode erstatninger. De har kanskje ikke toppene foreløpig, men du verden for noen charmerende viner av høy kvalitet de lager.

1963 Vintage Port, Quinta do Noval

Mørk rød med kobberstikk, mørk minus, klar.

Stor nese. Fruktig anslag, moden rødfrukt, lær, sødme. Etterhvert kommer en touch av lønnesirup. 

Intens munn, perfekt balanse mellom sødme, struktur og frukt. Syren sier klart fra, fine tanniner sitter tett. God sødme. Nydelig tørring. Konsentrert og meget lang. En vintage på det elegante. Her snakker vi virkelig stålneve i fløyelstrekk. Lys, lett på tå og frisk i all sin styrke. Med luft slipper noe av rødfrukten og jeg er nesten på en god 20’års tawny.

En veldig bra vintage, med alle elementer i behold, men som bikker nå. Jeg er spent på hvordan den er i morgen…

Risotto med torsk og dill

Risotto er en av mine favoritter etter utallige jobbreiser til området mellom Piacenza og Parma. En enkel, men utrolig god variant er denne.

Beinfri filét av torsk kuttes i terninger og blandes med dill salt og pepper.

Fiskekraft av torskeskinn og bein, samt dillstilkene klargjøres, og risottokjelen starter med olje, smør, hvitløk og sjalottløk.

Resultatet ca 20 minutter senere er en nydelig kremete risotto. Torsken ble tatt i de siste 2 minuttene fra benktemperert tilstand.

Ønskes litt grønnsaker kan du finsnitte fersk fennikel og ha den i risottoen etter 10-12 minutter.

Flatbiff av reinsdyr

Til nyttårsaften valgte jeg flatbiff etter å ha blitt overtalt av en engasjert og flink ansatt på Maschmanns matmarked i Oslo, fra mitt originale valg ytrefilét. Det kalles også reinsdyrplomme. 

Etter bruning i panne av det 1,3 kg store stykket ble den satt i stekeovn på 80 grader, og tatt ut ved 50 grader kjernetemperatur for en halvtimes hvil.

Tilbehør er sopprisotto på viltfond...

... og pannestekt persillerot og små rødløk.

Resultatet ble lekkert, og kjøttet er mørt. Men... det er noe med strukturen jeg ikke liker. Et snev av kremete følelse, eller kanskje riktigere mangel på struktur. Smaken er nydelig, og kjøttet er saftig.

Jeg er kresen på kjøtt. Stekt som biff foretrekker jeg varianter av entrecoté, foran filéter. Like godt er seige biter som langstidsstekes i gryter, skanker, nakke, bog, hale o.s.v.. Jeg har ikke kjøpt flatbiff fra storfe på årevis. Det blir nok ikke vilt flatbiff fremover heller.

2005 Wehlener Sonnenuhr Auslese, Ernst Loosen

Halvflaske. Åpnet rett fra kjelleren ved 12 grader, en liten smak og så til kjøling.

Gull, lys pluss, krystallklar.

Stor nese som drar meg rett til barndommens rabarbra og sukker i eggeglass. Søtt, sylig mikset med den besnærende rabarbra aromaen. Balansert og konsentrert. Bare et bittelite hint av petroleum. Nydelig.

Stor og viskøs munn. Fyldig rabarbrafrukt, meget god sødme og balanserende syre som kiler lett. Veldig lik nesen. Konsentrasjonen bekreftes. Lekker liten mineralitet. Meget lang med alle elementer intakt.

Jeg foretrekker auslese fra Mosel i helflasker ved rundt 20 år, da er de ofte i nydelig balanse, den råe sødmen er foredlet, eller ennå noen tiår da sødmen er nesten borte og elegansen og kompleksiteten på topp. Jeg hadde forventet at denne var kommet lenger, men sødmen sier noe annet. Den følger mer løpet til en helflaske. Heidundrande godt da :)

1980 Vintage Port, Niepoort

Først maskulin, moden vintage-nese. Så rask relativt lukket bortsett fra en brent eim og karamellsaus.

Lett munn som bekrefter nesen. Brent knekk, karamellsaus, alkostikk, relativt tynn, OK sødme, grei struktur. Litt sviende avslutning. Den er ikke ødelagt på noen måte, bare skikkelig dårlige druer og håndarbeid. Den får holde til dadler og peppernøtter. 

Denna har’n itte vøri heldig med! 

2013 Blanc de Noirs Brut Limited Release, Ridgeview

Gull med snev av grønt, lys, krystallklar, små ivrige bobler

Middels nese, litt lukket, en touch av jordbær, ren og frisk.

Fin mousse, stor syre, sursøte jordbær, lime, god mineralitet. Nydelig balansert, konsentrert og meget lang. Tørrer deilig, og syren leker kilent. Vet ikke hva dosage’en er, men kjenner den litt i ettersmaken.

Nok en meget god Engelsk musserende

2014 Derthona Montemarzino Timorasso, Roagna

Etter mange flasker laget på Timorasso fra Massa, har jeg blitt veldig glad i druen. Roagna har lagt seg på en mye strammere stil, slankere, mindre moden frukt.

Lyst gull med hint av grønt, lys pluss, krystallklar.

Middels pluss nese, kompleks med konsentrert gul frukt, sitrus, voks, steinmineraler, stor og kjølig renhet. Veldig nært en sentralburgunder.

Middels munn, god syre, kraftig og lys mineralitet, gult eple og sitron. Konsentrert og perfekt balansert. Tørr og lang fruktig avslutning. Syre og mineralitet i kombo går mot eplekart, deilig friskt.

Høy pris, men sett i forhold til tilsvarende burgundere er det kanskje ikke feil. En meget god vin det blir spennende å følge.

2014 Heimbourg Pinot Noir, Zind-Humbrecht

Nydelig mørk rød med skjær av rosa, lys pluss, klar.

Stor nese, mørke kirsebær, kirsebærstein kjerne, bringebærcandy, saftig, dyp frukt. Lett slør av godt intergrert fat. 

Middels munn, saftig kirsebærfrukt, delikate fine tanniner, god syre som vokser i munnen. Balansert, konsentrert, frisk og stram. Stor frukt av mørke syrlige kirsebær. Deilig tørr munn, og meget lang og intens avslutning.

Heimbourg vinmarken ligger nær Brand og gir både riesling og pinot noir. 18 måneder i barrique som er 3 år eller eldre er perfekt, likeså alkohol på bare 12 %. Jeg har lenge vært fan av Z-H, men dette er den første røde såvidt jeg husker. En vin til å nyte nå i all sin fruktighet, eller legge ned som Z-H anbefaler (2018-2029) Veldig bra !

Fortsatt liv i bloggen :)

Som i 2016 har jeg droppet ut av Facebook i januar. Det tar for mye tid og jeg finner ikke ro til å gjøre andre ting jeg setter høyt, som å lese, høre musikk o.s.v..
Blogg er en roligere måte å få uttrykke seg, så det kan nok hende at det dukker opp noe igjen her. Den som lever får se. Lever gjør virkelig spurvene i hekken rett ved Åpent Bakeri i Inkognitogaten i Oslo, etter frokost lørdag.