1958 Gattinara, Luigi Nervi




Inspirert av Winemakers med Nervi på onsdag, ville jeg smake en av forfedrene for å se linjer, om de er der.

Rødlig cognac, lys, klar. 
Forsiktig nese, men helt ren fra start. En touch av rød bringebær candy svever i utkanten. Litt gammelt løv, og antydning til gammelt fat. 
Frisk munn med pent fragmentert syre. Tanninene går nesten i ett med syren, finkornet, nedslepet og klart tilstede. Bak er en sjenert, men klar og elegant frukt som nesten slipper taket i det røde. Svak bitterhet i en meget lang avslutning. Der frukten en gang først var fyldig, så balanserte strukturen, er balansen i dag litt på den syrligtørre siden. 
Som så mange andre -58 fra Nervi er det ikke buljong eller eddik. Den bare svinner sakte hen. Utrolig med tanke på den bittelille korken, halv lengde av dagens. Kanskje den mindre diameteren har noe for seg? Lillesøster til de fantastiske riservaene, slankere, ennå mer feminin. Ballerinaen blekner. Er dette Molsino om 50 år? Eller den litt tøffere Valferana? Tror mest Molsino. De er begge meget gode, men 50 år …. , det får jeg aldri vite.
Alle disse notatene var tatt rett fra åpning og den første halve timen. Nå etter en time har den strukket på kroppen. Frukten er tydeligere og mørkere. Nesen større og legger til tjære og sorte kirsebær. 

Vi snakker tillært nytelse på denne typen viner. Jeg tror mange ville ha godt av å bruke penger på å smake gamle viner, for bedre å forstå de unge. Vi bruker store penger på å reise til produsentene for å smake stort sett juice. Ikke glem å bruke like mye på godt modne viner. God start på helgen !

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kaningryte med fløtesaus

Kje, nydelig geitekjøtt !

Kanapeer og Champagne !