Sitter og hører på Bugge Wesseltoft sine fantastiske rolige pianostykker. Klokka er langt over midnatt. Alt er rolig. Har satt meg i en uvant stol i stua for å få et nytt perspektiv. Det er det vante fra en ny side.
Litt endring. M-I har flyttet ut. Kjøpt leilighet i byen, fått jobb i Aker. Hennes rom er blitt "bibliotek" som Sol kaller det. I andre enden av leiligheten er to rom tømt. Vinkjelleren utvides og boden bygges om.
Like fullt er alt innenfor våre fire vegger. Vi fyller dagene og vel så det. Innenfor de fire veggene for det meste. Det faller meg inn at endel forfattere har sett lyset når de er ute i Guds frie natur. Tankene bringer meg opp i Vassfaret. På Veslefjell, ikke det største og høyeste, men du verden så godt det føles når jeg setter meg på en knaus og skuer utover vide horisonter. Total stillhet. Lar tankene fly. Videre til Tjøme, sitte på et svaberg og se horisonten, lang og tom. Høre bølgene slå og en svartbak skrike sine langtrukne klagende skrik. Tankene flyr fritt igjen.
Tilbake mellom de fire veggene. Hvorfor sperrer vi oss selv inne? Hvorfor er vi strålende fornøyd med hvordan vi får det innenfor?
Bugge Wesseltofts piano, en saftig helstekt kylling, moden Chambolle-Musigny i perfekt glass. Sol som sover bak veggen. De nære ting.
Jaget etter nytt, mer, finere, større. Det er der horisontene dekkes. Det er der tankene korrumperes. La tærne berøre bakken, løft blikket og la tankene flyte. Nyt de enkelte gledene og la dem ta del i hverdagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar