Jeg har ikke særlig sans for prest Gelius i hans ytterste konsekvens. Forsåvidt har jeg ennå mindre sans for mørkemenn og alle former for fanatisme.
I vårt samfunn står barrierer for fall hele tiden. Få er uenige i at vi mennesker trenger en viss stabilitet for å fungere og utvikle oss. Allikevel omfavner vi all tabloidisering og riving av bastioner. Noen som husker første gang bankene hadde problemer? Sjokk, er det mulig. Antallet rettsaker mot legetabber øker. Advokater er nå bare en latterlig vits som ingen stoler på er ærlige. Rasistisk og nazistisk politi? Politikere er da til å stole på? Hva har vi igjen? Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon holder vel godt stand fortsatt. Likeså har kirken vært et omdiskutert, men forutsigbart fundament i Norge.
Trenger vi nå en kirke med klovneprester? Jeg tror ikke det. De få institusjonene vi har med en viss grad av integritet må få lov til å bestå. Det gavner ingen at kirken er ledende på samfunnsutvikling. Det gavner heller ingen at kirken hiver seg på den tabloidiserte hverdagen. Det er bedre at den ligger litt bak, er stabil og trygg. Noe den som trenger det kan søke til om det kniper.
Så, etter vurdering mener jeg att Gelius bør finne en annen arena for sine krumspring. Jeg tror faktisk at han hemmer en god utvikling av statskirken, vekk fra det svartemannsaktige, mot det åpne og empatiske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar