Først bedrifter som ville bli konsern. Må vokse og bli store for å overleve. Etpar år senere, selger ut for å konsentrere seg om kjerneområdene. Aksjonærene er ute med fortjenesten de skulle ha. Lederne daler ned i fallskjermen. De ansatte og samfunnet lider. Papirpenger er fordelt. Ingen tenker drift og en rolig jevn fortjeneste. Det lærer ikke økonomene på skolen.
Nå har samfunnets forskjellige underleverandører gått i samme fella. Sykehus må bli større for å kunne bygge opp ekspertmiljøer. Har noen glemt hvorfor vi har sykehus? Ikke for å bygge egoet til ledere og leger. Nei, det er for å hjelpe de som er syke.
Renholdstjenester, skoler, kommuner, veivedlikehold, o.s.v.. Store enheter blir uoversiktlige, vanskelige å lede, og de mister enkeltmennesket av syne.
Kjedebutikker. Billige og dårlige varer. Det finnes ikke kvalitet. Vi fyller opp med masseprodusert søppel. Jeg forundrer fortsatt over at et rikt land som Norge har så mange som ikke bryr seg om kvalitet.
Jeg tar endel bevisste valg. Kjøper økologisk fra frittstående nærliggende småprodusenter når det er tilgjengelig. Kjøper nesten ikke halv eller helfabrikata. Unngår alt som har dobbelt innpakning. Kjøper kvalitet fremfor bruk og kast. Det koster endel mer, men bare for meg. Samfunnet blir rikere. Jeg er villig til å senke på mange krav i hverdagen om samfunnet stikker ut en ny kurs. Våre kostnader må ned før vi kan klare å bremse forbruksspiralen som næringslivet presser frem. Alt vokser ikke inn i himmelen. Sett på bremsene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar