Solveig og Marianne-Isabelle koser seg i høstløvet.
Frokost på Åpent Bakeri, spasering opp Hegdehaugsveien og Bogstadveien, Frognerparken og ned Gyldenløvesgate til bilen. En nydelig lørdag formiddag med blå himmel, sol og 8 grader C.
mandag 19. oktober 2009
SN: NV Rodez, 2006 Trani og 2005 Bonney Doon Syrah
Mandag 12. oktober
Vår lille vinklubb hadde samling mandag og undertegnede sto for mat og vin. Temaet var vilt. Vinene smakes først alene og så til alle rettene, i samme rekkefølge som nedenfor.
Champagne NV Cuvee des Grands Vintages, Grand Cru Brut, Eric Rodez
Krystallklar, lys, gullgul, masse små bobler i gamle hvitvinsglass. Drukket ved 6 grader C og oppover.
På nese modne glassepler som glir over i modne vinterepler med temperatur. Sursøt fantastisk frukt. Dyp og frisk.
Masse mousse i anslaget, nydelig balanse på brut siden, middels+ syre, svak bitterhet i munnfølelse og avslutning. Søtsurt vintereple i frukten, rik. Litt tørr overleppe. Lang avslutning. Stor munnfølelse av tynt bittert skall utenpå en bombe av mousse, sødme og friskhet. Mer, mer !!!
92 poeng
2006 Domaine d'Andezon Trani, Cotes du Rhone Villages, Les Vignerons d'Estezargues
Klar, tett, rødlilla nesten uten kant i Riedel Vinum Bordeaux. Drukket etter nesten 3 timer dekantering i karaffel fra 12 grader C.
Ren, kompleks, krydret nese, røkt bacon, lukten av kaldt bål, mørke røde bær. Medium intens. Ung fortsatt. Urter med mest oregano, litt gasbind.
Endel søtlig frukt i anslaget, middels+ syre som stikker litt i hele munnen. Middels tannin og kropp. Intens frukt av søtlige blåbær. Balansert. Midt i kurven tynner den litt av i kroppen. Avslutningen er lang og søt-fruktig, men ble den litt tynn? Og litt søt? Kanskje var det bare den kraftige inngangen.
84 poeng
2005 Bien Nacido Vineyard Syrah, Santa Maria Valley California, Bonney Doon Vineyard
Klar, tett og massivt rødlilla i Riedel Vinum Bordeaux. Drukket etter nesten 3 timer dekantering i karaffel fra 12 grader C.
Ren nese, medium+, ung. Bjørnebær og blåbær. Kraftig fatkrydder. Sigarkasse.
Stor inngang med meduim+ syre og medium tannin. Søtlig frukt i friskheten med endel fat under. Balansert. Utrolig lang ettersmak.
83-86 poeng
Maten var lettrøkt hvalcarpaccio med timianrømme, traktkantarellsuppe og helstekt indrefilet av elg med röstipoteter, kantareller og saus med innkokt viltkraft, soppkraft og etpar teskjeer rognebærgele.
Champagnen var perfect match til hvalen, nydelig til suppen, men falt litt igjennom til elgen. Trani var også perfekt til hval, god+ til suppen og nydelig til elgen. Bonney Doon ble for søt til hvalen, var OK til suppen og OK minus til elgen.
Suppen hadde 50/50 kylling og soppkraft, 300g traktkantarell, 3 dl fløte og 2 ss creme fraiche. Kantarellen ble kjørt inn med stavmikser. Servert med smørstekte traktkantareller og timian.
tirsdag 6. oktober 2009
Bryllupsdag 28. september, fruen laget middag :)
2007 Sancerre La Grande Côte, Pascal Cotat
Krystallklar og meget lys gul. Medium intens.
På nese medium minus intens, ren, ung og fruktig. Eple, stein.
I munnen tørr, medium + syrlig, medium + fylde, medium + intens smak av frukt. Konsentrert. Masse mineralitet. Lang avslutning. En vin på den syrlige siden.
88-92 poeng. I strammeste laget idag, men lover godt for 5-10 år fremover.
2007 Tonschiefer Riesling Trocken, Dönnhoff
Krystallklar, meget lys, nesten mot vann.
Ren nese med medium + intensitet, ung. Fruktig, mineralsk, hyperelegant. Svak rieslingnese av epler etterhvert.
Tørr i munnen, høy syre, smal, medium + intens, frukt og mineralitet. En tanke ubalansert mot det syrlige. Konsentrert og medium + lengde.
85-88 poeng.
2003 Vin Santo del Chianti Classico, Castello di Brolio
Lys minus cognac, meget klar, intens farge.
Karamell, tørket frukt, intens, ung, Stram frukt.
I munnen friskt anslag, søt med høy syre, middels fylde, intens. Karamell og tørket frukt. Balansert. Lang.
Litt enkel.
Til vinene serverte min kone en fireretter.
Først syltet ørret og kamskjellcarpacchi med salat. Ørreten hadde vært i saltlake.
Første hovedrett var stekt rullade av torsk, piggvar og sjøkreps i filodeig med tomatisert saus av krepsen. Tomatene var renset og tørket 12 timer ved 50 grader.
Andre hovedrett var pannestekte skatevinger med kamskjell og asparges. Bouillabaissesky.
Dessert vaniljekrem, sjokolade og bjørnebær.
Her fikk jeg en overraskelse. For det første husket jeg Tonschiefer med litt sødme fra en smaking med importør. Den var tiltenkt forretten og den var knusktørr fra første smak. For det andre passet ikke Sancerren til noen av rettene. Den var tiltenkt begge hovedrettene. Er litt usikker på hva som gikk galt med den. Fantastisk alene, men litt bred og flat med maten.
Gleden var at Dönnhoff har laget en aldeles nydelig matvin. Til carpacchioen kom det frem en liten sødme som passet nydelig. Rulladen med tomatisert saus ble fantastisk med rieslingen når sjøkrepsen kom med i smaken, og dette er første gang jeg har funnet en riesling som går bedre til retter med asparges enn sauvignon blanc. Tonschiefer vokste rett og slett med oppgavene.
Desserten var fantastisk. Utrolig fyldig og luftig vaniljekrem. Synd ikke vinen var kompleks nok til å takle den. En god vin, men litt enkel.
søndag 27. september 2009
1999 Barolo, San Biagio
Fre Jan 11, 2008
I kveld har jeg hatt en Barolo nedtur. Kona skulle på firmafest og jeg fant fram ingredienser til en sopprisotto. Så gikk jeg i kjelleren og fant en Barolo Sori del Rovere 1999 fra San Biagio. En billig Barolo, men god årgang. Smaksnotatene fra VF og DN i 2006 ga indikasjoner på at den ikke ville holde uendelig, selv om DN sa 2010.
Som alltid smakte jeg vinen rett etter åpning, den holder hos meg da 12 grader. Eddik ? Jeg tok den i en karaffel for lufting. Med erfaring fra en Chateauneauf du Pape en tid tilbake bestemte jeg meg for å la den luftes lenge og følge med underveis. Samtidig fant jeg frem en flaske til av samme vin og åpnet den. En helt annen vin. Klar nebbiolo med aldringsaromaer. Lite frukt og relativt kraftige tanniner. Godt med syre og snev av såpe.
Etterhvert nærmet de to flaskene seg hverandre. Flaske 1 kommer seg sterkt og gir etterhvert litt sjokolade og nøttete portvinspreg. Flaske to litt mer krydrede røde bær, men begge med meget lite frukt. Samtidig har begge kraftige tanniner og mye syre.
Etter etpar timer laget jeg risottoen. Kort fortalt drepte den begge flaskene. Jeg bruker viltfond, ekte kantarell og Reggiano parmesan.
Jeg sitter igjen med inntrykk av en svak Barolo, mer som en tynn Barbaresco, som ikke tåler 10 år i horisontalen. Vinene står fortsatt i karafler, jeg smaker regelmessig. Temperatur hele tiden rundt 18 grader som anbefalt bak på flasken.
Så til dere som har disse liggende, prøv og se om det er liv. Jeg kjøpte mine tidlig i 2007 på polet Holmen i Asker og de har siden ligget mørkt i ca. 12 grader.
En Barolo som ikke tåler Risotto funghi !!
1961 + 1990 + 1998 Borgogno Barolo riserva
Tor Feb 28, 2008
Sist helg på enkel hytte i Vassfaret. Lammestek langtidsstekt (ca 7 timer) på grue. Risotto med steinsopp. Grønne bønner.
1961 tok vi ikke sjansen på å lufte, så den gikk rett i glasset. Klar, lys og oransjerød. På nese litt lær og godt modne søte bær, mot mørke bær. Mest animalsk. Etter 30 minutter begynte den å åpne seg. Frukten gikk mot mer røde bær og læret frosvant nesten helt. Litt anis, litt vanilje. Krydret, litt portvin, blåbær, buljong. Dette virket veldig ungdommelig til en 1961 å være. Korken var skiftet, nesten ny.
Vi opplevde med en gang en ganske fyldig og snerpende vin, frisk, konsentrert og lang ettersmak. Frukt, blomster og animalsk smak som de ledende. Relativt stram, liten men tydelig frukt av modne sursøte kirsebær, uventet mye syre. Etter 30 minutter nydelig frisk, fruktig, krydret konsentrert og søtlig vin. Anbefaler opp mot en times lufting på denne.
1990 og 1998 var ganske like viner, men selvfølgelig yngre. Det tydlige trekket ved disse, og særlig 1998 var et vegetalt preg, mest mot sellerirot. Ikke ubehagelig, men tydelig. I tillegg ganske tøffe tanniner og syre. Ellers klar ren frukt, lær og florale toner.
Oppsummeringen ble uventet. 1961 var klart best egnet både alene og til maten. 1990 og 1998 var begge i yngste laget. 1961 oppfattes som en meget ungdommelig 47-åring.
2001 Puligny-Montrachet 1.er cru Les Folatieres, Gerard Chavy
Fre Mar 07, 2008
Farge gull, nese bare brune aromaer ved ca 10 grader. Smaken hadde mye syre, grapefrukt i enden, og de samme brune aromaene. Vi drakk den til suppen og etterpå over drøyt to timer med økning til omtrent 15 grader. Samme resultet, kanskje litt mer grapefrukt etterhvert i ettersmaken og litt kjernesmak fra fruktsteiner. Ingen frisk frukt ellers, spennende vin, vi ventet stadig på mer, men det var alltid brune aromaer og grapefrukt.
Kanskje den trenger mer tid i karaffel nå. Få luftet av seg lagringsaromaene. Mulig vi drakk den for raskt. Jeg er skuffet.
Mine brune aromaer er til stor del å finne i delvis råtnende eple, eller godt kokt eplemos, pluss noen andre elementer jeg ikke klarer å definere.
Vinen er ikke dårlig, bare mindre frisk og fruktig enn jeg hadde ventet. Har en flaske til, drikker den nok med det første
.............
Har akkurat åpnet den andre flasken. Den var ikke oksydert. En god start på helgen. Smaksnotater kommer jeg tilbake til. Har satt den til lufting.
Etter 2 timers lufting;
Klar, dyp og gyllen farge. Nesen varierte over tid fra god til meget god intensitet med hovedretning mot frukt. Fine toner av lime og grapefrukt litt mot krydret appelsin og hint av syltevoks.
I munnen fyldig, tørr, frisk, konsentrert med meget lang ettersmak. Kraftig syre, men balansert helhet. Lime, gule plommer, litt toast, grapefrukt og litt mineralitet i ettersmak. Mellom det hele svever et streif av tropisk frukt som moden mango.
Vinen oppleves som meget tilstedeværende i munnen med kraftig nesten krydret moden gul frukt og fantastisk syre. Av og til mente jeg å kjenne en litt varm finish, men den forsvant så raskt at det vel så gjerne er en blanding av det tropiske og syren.
Her kan jeg sitte å filosofere i mange minutter etter hver munnfull. Drakk den uten mat og mener i ettertid at det gir vinen mest rettferdighet som den er idag.
2002 Chambolle-Musigny, Ghislane Barthod
Fre Mar 14, 2008
Etter å ha fulgt tråden http://www.vin-forum.no/viewtopic.php?t=66 om årgangsvureringer for røde burgundere, bestemte jeg meg for å åpne den ene flasken jeg hadde av denne. Smaksnotatene bør sees i lys av at jeg ikke har burgund som område og ikke har stor smakserfaring herfra.
For å ta det siste først, jeg tror ikke denne er helt ute av husarresten. En nydelig vin, men den gir hint om at det ligger mer frukt og kompleksitet bak. Et meget hyggelig bekjentskap, som nok skulle ha blitt i kjelleren noen år til.
Klar lys rød farge med rosa skjær.
På nese relativt lukket, men etter etpar timers lufting kommer det nydelig pinotfrukt og bringebær. Streif av animalitet som rå kylling og litt mineralitet mot stein.
I munnen relativt lett, ganske snerpende, frisk og etterhvert ren herlig frukt. Ganske stram med behagelige tanniner og en tørr finish.
1999 Chateau Vieux Moulin, Listrac-Medoc, Fort Dufau
Lør Apr 12, 2008
Drukket til trukket torskenakke med kokte poteter og gulrøtter med smeltet smør. Startet på 14 grader og drukket opp mot 20 grader.
Klar med endel bunnfall. Dyp orangerød farge med bred orange kant.
På nese god intensitet, fruktig, animalsk med vegetale innslag. Tidlig etter åpning lær, etterhvert frisk bark av løvtre og syltede røde bær.
I munn ganske fyldig, litt tannin og overraskende frisk. Konsentrert med lang ettersmak. Fruktig fra modne kirsebær mot tyttebær, rund og krydret, litt tannin og bra syre.
Ganske enkelt en nydelig vin til torsken og en nydelig vin til filosofering.
Nå venter en 1996 Lanson Gold Label til Opera åpningen. Ha en fin kveld !
2005 Il Cuore Barbera, Craton, California
Fre Apr 18, 2008
En litt spesiell smakssekvens på denne. Jeg gikk i kjelleren (ikke vinkjelleren) rett etter påske med lungebetennelse og nogo attåt. Sykemeldt 3 uker, og etter en uke kom min omtenksomme og vininteresserte svoger innom med denne vinen fra Briskeby-polet som en trøst. Jeg åpnet den da, for nesten to uker siden og registrerte bare et søtlig alkosmak. Måtte tømme ut resten av glasset. Etter nesten to uker i kjøleskap med luften trukket ut, tok jeg en ny smak idag (oppe fra kjelleren), og her er resultatet.
Klar og helt mørk, fiolett til mørk rød. På nesen meget god intensitet, og fruktig. Modne kirsebær mot modne røde plommer, gummi (en tanke brent) og blekk. Nesten som om fyllepennen fra barneskolen var tilbake.
I munnen ganske fyldig, med en klar sødme, masse modne kirsebær og kirsebærkjerner etter privat likørproduksjon. Jeg oppfatter den som relativt balansert tross 14,7% alkohol.
Smaken sitter leeeenge, kirsebærene og en behagelig syreavslutning.
Denne vinen er 89% barbera og 11% Zinfandel fra gamle stokker.
Liker jeg den ? Drukket til ingenting er den kanskje litt vel "stor". Allikevel er den behagelig på sin måte.
2003 Amarone Il Sestante vigneto "Monte Masua"
Man Apr 21, 2008
Drukket til sprøstekt og rød reinsdyrbog med hvitløk og timian, raspede gratinerte poteter, smørstekte traktkantareller og kraftig saus kokt av reinlegg og smaksatt med timian, løk, rødvin, og tyttebærsirup.
Fikk lufte seg etpar timer i åpen flaske. Klar, dyp rødfiolett i glasset.
Ganske så skjult på nesen, men litt modne kirsebær og ørlite alkohol kunne kjennes.
I munnen fyldig, ganske frisk, snerpende, konsentrert med lang ettersmak av modne kirsebær og litt bitre kjerner. Kraftig smak av modne kirsebær gjennom hele munnen og kraftig kjernebitterhet. Tydelig og behagelig syre, tydelige tanniner. Mulig noe fat, men kjernebitterheten lå foran og skjulte. Kjente ingen fat i tomt glass. Overraskende lav sødme, både for Amarone og årgang.
Vinen var glimrende til maten og litt stor alene. Når jeg tenker etter var den forbausende lik smaken på amerikanske Il Cuore Barbera som jeg postet notater på for noen dager siden.
Riesling Smaragd Terrassen 2006 og Lehmann Shiraz 2005
Ons Apr 23, 2008
Dagen før en langhelg til Toulouse er det passende å tømme drikkevinene i skapet. Rieslingen ble drukket alene og Shiraz'en til helstekt kylling med helstekte poteter og tomatsalat. Kyllingsen var smaksatt med Herbes de Provence og kraftig Ungarsk parprikapulver.
2006 Riesling Smaragd Terrassen, Freie Wiengartner Wachau
Klar og strågul vin som nærmest funkler i glasset.
På nese god intensitet og fruktig. Først rett fra flasken gule epler, deretter fersken, sitrus og så eplekart.
I munn ganske fyldig, tørr, frisk, konsentrert med lang ettersmak av grønne epler, Sitrus og litt mineralitet mot svart stål. Vinen fyller ganen med nydelig syrlig følelse og kiler nede i munnen. Tørr behagelig avslutning. Det jeg husker best er frukten og syren som fylte munnen. Nydelig vin, mer enn verdt pengene.
2005 Peter Lehmann Shiraz
Klar og så mørk at jeg ikke så noe annet enn rødt. Det røde hadde et blåskjær.
På nesen god intensitet med kraftig blåbær. Klar gummi, krydder og blekk.
Smaken er fyldig, ganske snerpende, frisk og konsentert med lang ettersmak. Blåbær er ledende, med toner fra modne kirsebær og kjerner. Vinen er tørr med klar sødme og en behagelig syre som balanserer.
Jeg liker denne. Har tidligere forsøkt den til trukket klassisk torsk og det fungerte bra. Den kan også fungere som "kosevin" hvis man ikke er for kresen.
Et litt morsomt tillegg;
Valrhona sjokolade 66% Carib til Shiraz. Vinen holder nok ca 18 grader nå. Syrlige syltede kirsebær og en god del lær som å bite i rålær. Syren er i tillegg vesentlig styrket og avslutningen er meget tørr. En god kombinasjon :)
2003 Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett, Ernst Loosen
Tor Mai 01, 2008
Min erfaring er at disse vinene lagrer meget bra. Jeg har fortsatt 1 flaske igjen av 1995 og den nest siste var meget bra ifjor.
Den er klar og gul til lys gul. På nesen ingen tegn til petroleum, god intensitet og fruktig. Nesen gir hint om at dette er en 2003 uten syreproblemer. En litt kriblende følelse. Fersken, modne epler, vanilje og litt som den gamle KIP-tyggegummien (fire fargede biter i klar plast).
I munnen fyldig, frisk, konsentrert og med lang syrlig og fruktig ettersmak. Nydelig syreanslag på tunge, gane og bakover i kinnene, pent pakket inn i herlig sødme med smak av modne epler og fersken. Litt fet følelse. Tar meg selv i å sitte å smatte på smaken. Syren er kraftig og balanserer nydelig den mer enn vanlig kraftige sødmen.
Etter rundt en halv time åpner den mer på nesen og gir aromaer av tropiske frukter og litt sitrus. Smaken forsterker seg og det kommer også streif av honning. Syren virker noe sterkere samtidig.
En fantastisk vin jeg ikke har smakt på etpar år. Mange dømte årgangen nord og ned, men av gammelt bekjentskap la jeg som vanlig inn noen flasker. Heldigvis er det noen igjen.
2006 Hvit Crozes-Hermitage , Guigal
Tir Mai 06, 2008
Første gang jeg smaker hvit crozes. 95% Marsanne og 5% Rousanne.
Først alene og hadde den så til dampet kveite med urter, ansjos, smør, hvitvin, løk, gulrøtter, squash, hvitløk og poteter, alt i folie på grill.
Meget lys vin mot det gule.
På nesen god intensitet med frukt fra melon og gule plommer, litt sitrus i bakgrunnen. Etterhvert litt mer sitrus.
På smak ganske lett og middels frisk. Smaken sitter en god stund med en blanding av gule frukter. Jeg mener å kjenne gule plommer, gule epler og stjernefrukt. I starten har frukten en forkant med metallisk smak. Tydelig syre på tungespiss og bak i kinnene. Etterhvert flater frukten litt ut.
Til maten klarer den seg bra. Ingen stor opplevelse, men grei.
Totalopplevelsen er grei, men ikke mer. Minner til tider om en litt begrenset Chardonnay fra ubestemt område. Mener jeg betalte ca 130,- i tax-free på Gardermoen. Velger heller andre neste gang.
1988 Wehlener Sonnenuhr Auslese Trocken, Markus Molitor
Søn Mai 25, 2008
Drukket alene og til grillet svinefilet fylt med salvie, kruspersille, basilikum, parmesan, salt, pepper og olivenolje, med tomatsalat og asparges.
Klar, lys og et sted mellom gul og gull på fargen.
På nesen middels petroleum med hint av smør og lys frukt, etterhvert søt lukt av moden melon. Melonen er flyktig, når glasset står i ro bygger den seg opp og dempes kraftig når jeg drikker og rett etter.
I munnen relativt lett, tørr, litt gule epler, mineral av stein og litt sitrus. Mangler syre i inngangen, men en god del kommer i avslutningen. Etter en stund i glasset litt kraftigere frukt og litt mer sødme. Jeg savner allikevel kanskje litt på intensiteten.
Vinen klarte seg bra til den relativt kraftig smakende maten. Den renset godt og la igjen en behagelig kjølig lys frukt. 11% alko passer denne meget godt.
2006 Bordeaux, 2005 California Syrah, 2001 Volnay og 2003 Pommard
Tir Nov 18, 2008
Chateau le Gorre, Bordeaux Surerior, 2006
50% MERLOT, 30% CABERNET SAUVIGNON, 20% CABERNET FRANC. Økologisk.
Klar, dyp minus og rubinrød silkeaktig i glasset (Riedel Vinum Bordeaux).
På nesen god intensitet med frukt av solbær, sort te, litt eucalyptus og litt vanilje.
I munnen ganske fyldig, frisk og konsentrert, med relativt lang fyldig munnfølelse. Endel tannin (litt umoden?), røde bær på den søte siden uten å være plump. Nydelig balansert med middels pluss syre.
En overranskende god vin med nydelig munnfølelse og nese. Prisen på 133,- gjør det til et meget godt kjøp for meg.
Sonoma Coast Syrah, Ramey, California, 2005
Kjøpt på Briskeby med beskjed om at den ikke trengte å ligge så lenge. Drukket av Riedel Vinum Bordeaux, etter å ha stått i åpnet flaske med orginalkork over natten.
Klar, mørk som natten i et morelltre sensommers, rød med litt blåskjær.
Intens nese med den kraftigste konsentrerte kreklinglukt jeg har kjent. Kreklingen er foret med en søtlig krydret lukt og litt vanilje, som får den til å minne meg om fabrikklaget mørkt bringebærsyltetøy. Min kone oppfattet samme som skalldyr og crabstick. Etter nesten 45 minutter sprekker kreklingen litt opp og viser litt pepperaktig syrelig kanting på all frukten. Selve kreklingen er bortsett fra konsentrasjonen ikke ulik den jeg har kjent fra fat og unge flasker hos endel produsenter i Cornas. Resten er ulikt.
I munnen fyldig pluss, endel tannin, lite frisk pluss, meget konsentrert og smaken sitter til etter frokost neste dag. Samme krekling med for som på nesen. Massiv i munnen. Relativt tørr avslutning. Også i munnen åpner den seg litt etter 45 minutter med litt peprete syre og mørke+røde bær.
Et beist av en vin. Totalt uelegant. Nesten kvalmende. Parker's kommentarer på denne er som komikveld. Kommentarene mine må muligens sees i lys av at den ble drukket en time etter de to neste vinene.
Volney Santenots-du-Milieu 1'er Cru, Comtes Lafon, 2001
Drukket i Reidel Vinum Bourgogne. Ikke forutgående lufting, drukket over 2-3 timer.
Klar, lys og rød med god orangebrun kant.
På nese god intensitet med meget flyktige aromaer. Bringebær mot den søte siden. Snev av sopp.
I munnen lett fyldig, ganske snerpende, frisk og ganske konsentrert. Syrlige røde bær, mineralsk mot stein/metall. En relativt kraftig syrlig avslutning gjør den noe ubalansert.
Drukket til helstekt kylling med poteter, gulrøtter og erter. På nippet til at den ikke klarte det og den ble i syrligste laget i utgangen av hver munnfull mat.
Pommard 1'er Cru Les Rugiens, De Montille, 2003
Det var 2000 som skulle åpnes, men mangel av briller i kjelleren resulterte i 2003. Drukket i Reidel Vinum Bourgogne. Luftet 3 timer i middels bred karaffel.
Klar, dyp minus og karmosinrød med rosa kant.
God intensitet i nesen med dyp PN og bringebær. Etterhvert kompleks med flere fasetter av frukt.
I munnen ganske fyldig og snerpende, frisk minus og konsentrert. Fruktig og mineralsk. Dyp mangesidig ren frukt med snev av bringebær og mineraliteten fra stein. Nydelig balansert.
Fantastisk til kyllingen, får et nesten krydret tillegg av frukt som hever retten.
Vinen vokser og vokser i glasset over de 2-3 timene den ble drukket, uten noengang å forlate det meget elegante.
Feilplukkingen skal rettes opp. Denne er dyr, men du verden så god. Briskeby får nok snart et besøk. Da skal den ligge mange år.
79-Bordeaux, 81-Rioja, 95-Shiraz Victoria
Ons Nov 12, 2008
Vår lille vinklubb hadde smaking av tre eldre viner. Først smakt og deretter drukket til Parmaskinke, Kyllingbryst med syrlig estragonsaus og Lammefilet+lår med stekt potet. Alle vinene var luftet etpar timer, Cos i smal karaffel de andre i flaskene. Alle ble drukket av Riedel Vinum Bordeaux. Følgende er mine notater;
Chateau Cos de Estournel 1978
Klar, lys og rød med middels orange kant. Svak til god intensitet på nese med vegetale og animalske sider. Svak Roquefort ost, klar grønn frisk paprika, litt lær, etterhvert sigar.
Lett fylde i munnen med en gang, lite konsentrert. Stram og sitter litt under overleppa. Meget syrlig rød frukt som etterhvert oppfattes meget klar og transparent. Vinen klarer ikke parmaskinke, flater ut. OK til kyllingen, men dør sammen med lammet.
Totalt en skuffende vin for alle, mye mindre uttrykksfull enn vi ventet. Den endret seg ikke gjennom de tre timene vi smakte og drakk den.
Vina Bosconia Consecha, R. Lopez de Heredia 1981
Klar, lys og orangerød med bred orange kant. God intensitet på nese, fruktig, animalsk og litt fat. Tørket aprikos i starten. Lær, rått elgkjøtt, syrlig ren rød frukt og lett vanilje. Etter ca 15 minutter i glasset klar dyp jordbær med syrlig kant. Med lam i munnen luktet det meget søt frukt.
Lett fylde og frisk i munnen, endel feste under overleppa etterhvert. Svak syrlig tynn frukt mot jordbær, snev av noe petroleumsliknende. Svakt treverk. Elegant. Til Parmaskinke ble den metallisk. Nydelig til kyllingen. Til lammet syrlig frukt.
Baileys 1920's Block Shiraz 1995
Klar, dyp minus og rød med smal blank kant. God intensitet med frukt, krydder og fat på nese. Syrlig pepper, jod, etterhvert endel røde bær på den søte siden.
Ganske fyldig og frisk i munnen med relativt mye god tannin. Konsentrert med lang ettersmak. Frukt, blomster og mineralsk med litt metallisk ettersmak i starten. Middels frukt som av hibiskus-te og røde bær, som henger og henger i munnen. God til Parmaskinke med masse komplementerende frukt. Kyllingen overstyres av vinen. Til lammet var den god med frisk rød frukt.
Shiraz'en var kveldens gledelige høydepunkt. Rioja'en god og spennende. Cos de Estournel vel en liten nedtur.
2006 Il Poggione Rosso og 2006 Mercurey 1'er Les Champs Martins
Fre Nov 28, 2008
Rosso di Montalcino Il Poggione, Francheschi, 2006
Klar, dyp minus og vakkert rød på den mørke siden.
God minus intensitet på nese med frukt, mineraler og fat. Typisk Sangiovese ren frukt med kjernepreget avslutning, syrlige røde bær, litt kald peis, snev av voks, treverk, og litt mineralitet mot metall i inngangen (14 grader start temperatur).
Middels fyldig minus med litt snerp i munnen og ganske lang avslutning. Tørr med god syre, litt tanninn, typisk Sangoviese med svak pluss frukt av mørke røde umodne kirsebær og kjerner i avslutningen.
Synes jeg får greit betalt i vin for 166,-.
Mercurey 1'er Cru Les Champs Martins, Domaine Michel Juillot, 2006
Klar, lys og gul med snev av gull, nydelig i glasset.
Middels intensitet på nese med frukt og fat. Litt syltet appelsinskall i starten, så gul frukt som i modne plommer, treverk og noe eksotiske frukter. Sitrus mot lime. Med varmere vin (mindre kjølig) ble fatpreget tydligere.
I munnen frisk minus og relativt fyldig med klar smak av gule modne plommer i en kjølig stil, god syre i gane og på tunge. Mineralitet mot tørr skifer. Meget lang ettersmak av gule plommer som sitter og sitter på tungen. Litt preg av toastet fat.
269,- kan forsvares under tvil etter min smak. Uten tegn til oksydering skal de tre andre i kjelleren få noen år til. Ser Vinforum.no anbefaler 4-5 år til. Nå skal resten av denne forsøkes til kongekrabbe naturell.
2006 Equinox, Domaine des Lises
Tor Des 11, 2008
Dette er syrah fra Crozes Hermitage. Tappet på flaske i februar 2007.
Klar, dyp og karmosinrød i glasset, Riedel Vinum Bordeaux, rett fra flasken ved 14 grader.
På nesen kraftig nord rhonsk syrah, ren, lukten minner mest om frisk knust krekling. Ikke noe mer.
I munnen nesten "spritzen". Som ørsmå bobler. Etterhvert avtar det. Fyldig, lett snerpende, frisk, konsentrert og lang ettersmak av frukten. Samme kraftige syrah som på nesen, meget behagelig syre til å balansere all frukten.
Kan ikke huske jeg har smakt noe liknende. Ingen kompleks vin, bare ren frisk kraftig nytelse av herlig frukt. 13% alkohol. Ikke drikk den mens du leser en bok. Du glemmer bare boken og leter i vinen.
Maxime Graillot har kjøpt vinmarker rett bak pappas gård. Alain er ikke klar til å gi seg, så Maxime bygget ut en egen fløy på gården. Kalte det Domaine des Lises, og lager to syrah baserte viner. En vanlig Crozes og denne "tidligvinen" som han kalte den. Begge hans viner var litt mindre elegante enn Alains, mindre tanniner og mer frukt i ung alder. Meget god vin idag ! Såvidt jeg husker kostet den ikke mye over 10 Euro i Tain l*Hermitage.
Ghemme -99 og Barolo -99
Ons Des 10, 2008
1999 Ghemme Collis Breclemæ, Antichi Vigneti Di Cantalupo
Drukket av Riedel Vinum Bourgogne. Luftet i flaske en time for servering.
Klar, lys og rød med bred orange/murstein kant.
På nesen god minus intens med frukt, blomster og animalitet som dominerende elementer. Ferskt lær preger vinen med roser, kirsebær og litt vanilje i bakgrunnen. Etter en stund i glasset lukker den ganske mye, men igjen står det en ren rød frukt mot den mørke siden.
I munnen ganske fyldig minus, relativt mye tannin under leppen, frisk og ganske konsentrert. Middels lang. Den er på den syrlige siden med kraftig treverk, kirsebærfrukt moden minus. Etterhvert i glasset følger den nesen med mørk, moden, ren og klar frukt.
Vi er litt skuffet i starten, vinen er i overkant syrlig og med vel mye treverk. Etterhvert renser den opp og står igjen med den rene gode, nesten transparente mørke frukten. Tror den bør ligge minimum 5 år til. Skal den drikkes nå bør den få minimum 2 timer i karaffel.
1999 Barolo Bricco Luciani, Silvio Grasso
Drukket av Riedel Vinum Bourgogne. Luftet i flaske en time for servering.
Klar, lys og rød med liten murstein kant.
Fantastisk nese intens minus, med frukt, blomster, animalitet og fat. Nydelig kompleks nebbiolo. Flyktige syrer rundt mørk minus frukt av røde bær. Roser, urter, litt vanilje.
I munne ganske fyldig minus, mye tannin som snerper under leppen, ganske frisk pluss, konsentrert og relativt lang ettersmak. Frukt og syrer dominerer. Blanding av jordbær og rips i søt (ikke søtladen) stil, men vanskelig å definere. Meget klar og ren frukt bak teppet av syrer og tannin.
En nebbiolo jeg gjerne bruker 400,- på. Grasso skal være modernist med forsiktig fatbruk. En vellykket kombinasjon.
Begge vinene ble smakt først og så drukket til carpaccio av okse indrefilet med olje, sitron og parmesan, med påfølgende biff tradisjonell med rødvinsky. Ghemme'n klarte seg bare såvidt til maten. Virket som om syrene ikke strakk til. Litt overraskende etter den syrlige stilen. Barolo'en matchet maten perfekt. Særlig carpaccio'en ble en himmelsk match.
Barolo en klar vinner i kveld, men en følelse sniker i bakhodet om at Ghemme'n ikke har vist sitt beste. Den rene frukten som dukket opp etterhvert ga signaler om at den er på vei ut av en litt lukket fase.
2007 Königsbacher IDIG Riesling Trocken GG, A Christmann, Pfalz
Søn Jan 11, 2009
Av en eller annen grunn er dette min første GG. Under ett besøk på Briskeby lørdag ville den absolutt ned i handlekurven. Ettersom så mange anbefaler hvitt til torsk, ble dette en dobbeltprøve for meg som prefererer rødt til torsk, nærmere bestemt trukket torskenakke med poteter, gulrøtter og smør.
Meget klar og lys gul i Riedel Chianti vinum glasset. God intensitet med frukt på nesen. Rett etter åpning sterk ananas, gule plommer og quantalope melon. Ganske raskt forsvant ananasen. Meget ren følelse. Brent krutt og etterhvert en meget fyldig aroma av plomme/melon.
I munnen først massivt mineralsk og etter en stund ganske fyldig. Mye lavere syre enn ventet og konsentrert lang ettersmak av mineralitet mot stein. Frukt som på nesen uten ananas. Etterhvert forsterket frukten seg og demper/balanserer det mineralske noe. Jeg tenker en ukompleks smak av gule plommer, melon og stein. Denne holder seg nesten uendret i den tiden vi drikker vinen. Minner meg litt om en nesten moden 1.er Puligny-Montrachet fra Chave jeg hadde ifjor.
Til maten var den OK, men ikke mer. Den renset fremre del av tungen, men resten av munnnen føltes uberørt av vinen. Maten fikk frem en sødme i frukten, men vi følte ikke at vinen økte gleden ved maten.
Oppsummering; meget god vin, men rettferdiggjør ikke sine drøyt 300,- idag. Jeg savner litt mer kompleksitet. Til trukket torsk fortsetter vi med rødt.
Vintage Port 1977 Magnum, Gould Campbell
Man Des 01, 2008
Tradisjonen tro åpnes en Vintage portvin 1. søndag i advent. Gould Campbell 1977 har jeg smakt før og dette er en moden vintage som fortsatt har mange år foran seg.
Dekantert og fordelt på to mindre flasker hvor luften trekkes ut. Korken var omtrent som ny.
, bare 1 mm inntrengning. Ca. en halv desiliter bunnfall. Drukket fra Riedel Vinum Chianti-glass fra 14 grader.
Klar med litt grums fra bunnfallet til tross for at den sto oppreist ett døgn. Ikke rolig nok under åpning. Dyp minus og rød mot purpur med snev av murstein. Meget liten orange kant.
Intens nese med sødme og massiv tilstedeværelse, sjokolade, røde og mørke modne bær, plommer, lær, flyktige overtoner. Meget kraftig "vintage" nese. Lukker seg litt etter hvert i glasset.
Utrolig anslag, midtparti og utgang i munnen. Den treffer med sødme og en nydelig kraftig tanninstruktur. Meget viskøs. Lær, mørk sjokolade, snev av solbær. Så en nydelig syrestruktur som balanserer fantastisk med sødmen og tanninene. Vinen lever sitt eget liv i munnen i over ti minutter. Plommer. Etterhvert en touch av lønnesirup. Utrolig kompleks. Etter en stund i glasset blir den strammere, sødmen roes og kompleksiteten opprettholdes. Til daddel viser den virkelig frem syrestrukturen. Tomt glass lukter nesten som av syrlig tyttebærsirup, lær og pepper.
Den som venter seg en gammel vin fra denne 31 åringen venter forgjeves. Moden, kompleks, kraftig. Bedre blir det ikke, bare annerledes !
Tir Jan 27, 2009
Jeg fant idag resten av denne portvinen fra Julen i kjelleren. Det var et lite glass igjen fra den ene flasken jeg dekanterte til. Den har da stått siden Jul i 13 graderC med luften trukket ut.
Smaken er fortsatt meget god. Litt mindre fylde, litt mer fremtredende tannin og litt sterkere touch av lønnesirup. Drikker den til en Roquefort Papillon og det går fortsatt bra.
2001 Giovanni Rosso Barolo og 2001 Valdipiatta Nobile
Lør Jan 31, 2009
Begge åpnet fredag, Baroloen luftet 2 timer i bred karaffel, Nobilen i flasken. (Nobilen ble egentlig tatt opp som sky-vin :), men steg i gradene) Baroloen drukket av Vinum Burgund og Nobilen av Vinum Bordeaux. 14% alkohol i begge.
2001 Barolo Serralunga, Giovanni Rosso
Meget klar og lys rød i glasset. Smal kant av murstein.
God til intens nese med blomster, frukt og fat, i den rekkefølgen. Masse roseblader, bringebær og endel tjære. Etterhvert litt fat nesten som XO Cognac.
I munnen ganske fyldig, frisk, snerper en god del, ganske konsentrert og lang minus ettersmak. Her får jeg jordbær med en liten sødme, moderate (men OK) tanniner, nydelig syre og et lite snev av treverk.
En klar, ren og ikke spesielt kompleks vin, som fortsatt er endel år for ung. Årgangstypisk og uten alderdomsaromaer.
2001 Vino Nobile de Montepulciano, Vigna D'Alfiero, Valdipiatta (100% Sangiviese)
Klar og lys rød i glasset, men litt rødere enn Baroloen. Meget tynn lys rød kant.
God intensitet på nesen med brente fyrstikker, frukt og animalitet. Røde bær mot mørke moreller med en liten sødme.
Ganske fyldig minus i munnen, middels snerpende, frisk og konsentrert, og med OK lengde. Frukt og fat i en pent fyldig fremtoning. Ganske stram med endel treverk i siste del av smakskurven. Rød frukt av bringebær/kirsebær med kant fra fatet.
Denne er også fortsatt ung. Ligger gjerne i 3-4 år til.
På fredag spist til biff av okse indrefilet med rødvinssky og potet/persillerot puré og på lørdag drukket til stekte lammekoteletter med stekte poteter, hvitløk og (balsamico) sautert spinat. Begge vinene var meget bra til begge rettene, med Baroloen litt foran til lammet etter min smak. Fruen holdt dem likt. Smak og behag. Nobilen er som vanlig en litt "fyldigere" stil, mens Baroloen har en renhet jeg nesten bare finner i Nebbiolo og Pinot Noir.
Prisforskjellen tatt i betraktning gjør Nobilen det meget bra.
2004 Vino Nobile de Montepulciano, Poliziano
Lør Feb 07, 2009
85% Sangoviese, 5% hver av cannaiolo, colorino og merlot. Drukket av Riedel Vinum Bordeaux. Ikke luftet før smaking.
Klar, dyp og mørk rød nesten uten kant i glasset.
God pluss intensitet, med mørke røde bær, litt støv, syrlig fat som kanting på frukten og svakt florale toner mot roseblader. Litt animalske toner av lyst lær.
Ganske fyldig i munnen med relativt klar frukt, mye tannin og syre. Ganske konsentrert med lang minus ettersmak av kjernebitterhet og mørke røde bær. Godt tørr avslutning. Tidlig virker den litt ubalansert mot det syrlige. Etter en god tid i glasset balanseres det syrlige og det kommer et snev av blekk sammen med den mørke frukten. Totalen blir en balansert men ganske stram, tørr stil. Fortsatt meget ung.
Jeg har ingen erfaring med gamle Poliziano, men har de siste par årene drukket endel 1997 og 1999 Acienda Casale-Daviddi fra samme område. 1997 har vært perfekt etter etpar timer i bred karaffel, 1999 trenger litt mer tid men drikker meget godt med lufting.
Så godt at jeg har fløyet til Roma og kjørt via Montepulciano for å kjøpe disse i butikken Vina Italia, istendenfor å fly via Ancona på vei til Macerata i Marche. Aldeles fantastisk til reinsdyrfilet naturell, bare varmet nær glørne på grua.
Det går noen år før jeg åpner neste flaske Poliziano.
2005 Cornas, Paris og 2000 Blauer Wildbacher TBA, Müller
Søn Feb 15, 2009
Vinene ble åpnet igår til middag i selskap. Cornas drukket til kokt/stekt andelår, stekt andebryst, småløk og appelsinrisotto på andekraft fra lårene. Blauer Wildbacheren drukket til appelsinsoufflé med sorbet.
2005 Cornas Granit 30, Vincent Paris
I Riedel Vinum bordeaux var den klar dyp minus og vakkert karmosin nesten uten kant. På nesen meget fyldig frukt av bjørnebær kantet med krekling. Lite drag mot stall, litt gasbind, litt kaldt røkt flesk og bakerst litt mørk sjokolade.
I munnen oppfattes den klar og ren med ganske stor fylde, endel snerp og godt frisk. Konsentrert med lang ettersmak og pent tørr avslutning. Frukten dominerer. Her får jeg krekling med bjørnebær i bakgrunnen. Frukten sitter og sitter. Nydelig balanse.
Fantastisk match til and og risotto. Stor enighet rundt bordet. Ingen parmesan i risottoen.
2000 Blauer Wildbacher Trockenbeerenauslese, Domäne Müller (7,5% alkohol) Drukket fra 14 grader C.
I Hugh Johnsons gamle rødvinsglass fra Reijmyre Glassverk ser den ut som en klar, vakker, middels lys cognac. Intens nese med meget kraftig og syrlig tørket aprikos. Litt lyst lær.
I munnen viskøs, ganske fyldig, søt, frisk, meget konsentrert og en fantastisk lang ettersmak. Flere minutter. Også her tørket aprikos og en lite snev av petroleum som jeg aldri tok på nesen. Kraftig syre i hele munnen balanserer en stor sødme. Den lever og lever i munnen. Syretørr avslutning backet av frukt som aldri gir seg.
En utrolig vin som matchet appelsinssouffle nydelig, men tapte litt slaget mot Nobel Conditori sin sorbet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)