1999 Barolo, San Biagio

Fre Jan 11, 2008

I kveld har jeg hatt en Barolo nedtur. Kona skulle på firmafest og jeg fant fram ingredienser til en sopprisotto. Så gikk jeg i kjelleren og fant en Barolo Sori del Rovere 1999 fra San Biagio. En billig Barolo, men god årgang. Smaksnotatene fra VF og DN i 2006 ga indikasjoner på at den ikke ville holde uendelig, selv om DN sa 2010.

Som alltid smakte jeg vinen rett etter åpning, den holder hos meg da 12 grader. Eddik ? Jeg tok den i en karaffel for lufting. Med erfaring fra en Chateauneauf du Pape en tid tilbake bestemte jeg meg for å la den luftes lenge og følge med underveis. Samtidig fant jeg frem en flaske til av samme vin og åpnet den. En helt annen vin. Klar nebbiolo med aldringsaromaer. Lite frukt og relativt kraftige tanniner. Godt med syre og snev av såpe.

Etterhvert nærmet de to flaskene seg hverandre. Flaske 1 kommer seg sterkt og gir etterhvert litt sjokolade og nøttete portvinspreg. Flaske to litt mer krydrede røde bær, men begge med meget lite frukt. Samtidig har begge kraftige tanniner og mye syre.

Etter etpar timer laget jeg risottoen. Kort fortalt drepte den begge flaskene. Jeg bruker viltfond, ekte kantarell og Reggiano parmesan.

Jeg sitter igjen med inntrykk av en svak Barolo, mer som en tynn Barbaresco, som ikke tåler 10 år i horisontalen. Vinene står fortsatt i karafler, jeg smaker regelmessig. Temperatur hele tiden rundt 18 grader som anbefalt bak på flasken.

Så til dere som har disse liggende, prøv og se om det er liv. Jeg kjøpte mine tidlig i 2007 på polet Holmen i Asker og de har siden ligget mørkt i ca. 12 grader.

En Barolo som ikke tåler Risotto funghi !!

1961 + 1990 + 1998 Borgogno Barolo riserva

Tor Feb 28, 2008

Sist helg på enkel hytte i Vassfaret. Lammestek langtidsstekt (ca 7 timer) på grue. Risotto med steinsopp. Grønne bønner.

1961 tok vi ikke sjansen på å lufte, så den gikk rett i glasset. Klar, lys og oransjerød. På nese litt lær og godt modne søte bær, mot mørke bær. Mest animalsk. Etter 30 minutter begynte den å åpne seg. Frukten gikk mot mer røde bær og læret frosvant nesten helt. Litt anis, litt vanilje. Krydret, litt portvin, blåbær, buljong. Dette virket veldig ungdommelig til en 1961 å være. Korken var skiftet, nesten ny.

Vi opplevde med en gang en ganske fyldig og snerpende vin, frisk, konsentrert og lang ettersmak. Frukt, blomster og animalsk smak som de ledende. Relativt stram, liten men tydelig frukt av modne sursøte kirsebær, uventet mye syre. Etter 30 minutter nydelig frisk, fruktig, krydret konsentrert og søtlig vin. Anbefaler opp mot en times lufting på denne.

1990 og 1998 var ganske like viner, men selvfølgelig yngre. Det tydlige trekket ved disse, og særlig 1998 var et vegetalt preg, mest mot sellerirot. Ikke ubehagelig, men tydelig. I tillegg ganske tøffe tanniner og syre. Ellers klar ren frukt, lær og florale toner.

Oppsummeringen ble uventet. 1961 var klart best egnet både alene og til maten. 1990 og 1998 var begge i yngste laget. 1961 oppfattes som en meget ungdommelig 47-åring.

2001 Puligny-Montrachet 1.er cru Les Folatieres, Gerard Chavy

Fre Mar 07, 2008

Farge gull, nese bare brune aromaer ved ca 10 grader. Smaken hadde mye syre, grapefrukt i enden, og de samme brune aromaene. Vi drakk den til suppen og etterpå over drøyt to timer med økning til omtrent 15 grader. Samme resultet, kanskje litt mer grapefrukt etterhvert i ettersmaken og litt kjernesmak fra fruktsteiner. Ingen frisk frukt ellers, spennende vin, vi ventet stadig på mer, men det var alltid brune aromaer og grapefrukt.

Kanskje den trenger mer tid i karaffel nå. Få luftet av seg lagringsaromaene. Mulig vi drakk den for raskt. Jeg er skuffet.

Mine brune aromaer er til stor del å finne i delvis råtnende eple, eller godt kokt eplemos, pluss noen andre elementer jeg ikke klarer å definere.

Vinen er ikke dårlig, bare mindre frisk og fruktig enn jeg hadde ventet. Har en flaske til, drikker den nok med det første

.............

Har akkurat åpnet den andre flasken. Den var ikke oksydert. En god start på helgen. Smaksnotater kommer jeg tilbake til. Har satt den til lufting.

Etter 2 timers lufting;

Klar, dyp og gyllen farge. Nesen varierte over tid fra god til meget god intensitet med hovedretning mot frukt. Fine toner av lime og grapefrukt litt mot krydret appelsin og hint av syltevoks.

I munnen fyldig, tørr, frisk, konsentrert med meget lang ettersmak. Kraftig syre, men balansert helhet. Lime, gule plommer, litt toast, grapefrukt og litt mineralitet i ettersmak. Mellom det hele svever et streif av tropisk frukt som moden mango.

Vinen oppleves som meget tilstedeværende i munnen med kraftig nesten krydret moden gul frukt og fantastisk syre. Av og til mente jeg å kjenne en litt varm finish, men den forsvant så raskt at det vel så gjerne er en blanding av det tropiske og syren.

Her kan jeg sitte å filosofere i mange minutter etter hver munnfull. Drakk den uten mat og mener i ettertid at det gir vinen mest rettferdighet som den er idag.

2002 Chambolle-Musigny, Ghislane Barthod

Fre Mar 14, 2008

Etter å ha fulgt tråden http://www.vin-forum.no/viewtopic.php?t=66 om årgangsvureringer for røde burgundere, bestemte jeg meg for å åpne den ene flasken jeg hadde av denne. Smaksnotatene bør sees i lys av at jeg ikke har burgund som område og ikke har stor smakserfaring herfra.

For å ta det siste først, jeg tror ikke denne er helt ute av husarresten. En nydelig vin, men den gir hint om at det ligger mer frukt og kompleksitet bak. Et meget hyggelig bekjentskap, som nok skulle ha blitt i kjelleren noen år til.

Klar lys rød farge med rosa skjær.

På nese relativt lukket, men etter etpar timers lufting kommer det nydelig pinotfrukt og bringebær. Streif av animalitet som rå kylling og litt mineralitet mot stein.

I munnen relativt lett, ganske snerpende, frisk og etterhvert ren herlig frukt. Ganske stram med behagelige tanniner og en tørr finish.

1999 Chateau Vieux Moulin, Listrac-Medoc, Fort Dufau

Lør Apr 12, 2008

Drukket til trukket torskenakke med kokte poteter og gulrøtter med smeltet smør. Startet på 14 grader og drukket opp mot 20 grader.

Klar med endel bunnfall. Dyp orangerød farge med bred orange kant.

På nese god intensitet, fruktig, animalsk med vegetale innslag. Tidlig etter åpning lær, etterhvert frisk bark av løvtre og syltede røde bær.

I munn ganske fyldig, litt tannin og overraskende frisk. Konsentrert med lang ettersmak. Fruktig fra modne kirsebær mot tyttebær, rund og krydret, litt tannin og bra syre.

Ganske enkelt en nydelig vin til torsken og en nydelig vin til filosofering.

Nå venter en 1996 Lanson Gold Label til Opera åpningen. Ha en fin kveld !

2005 Il Cuore Barbera, Craton, California

Fre Apr 18, 2008

En litt spesiell smakssekvens på denne. Jeg gikk i kjelleren (ikke vinkjelleren) rett etter påske med lungebetennelse og nogo attåt. Sykemeldt 3 uker, og etter en uke kom min omtenksomme og vininteresserte svoger innom med denne vinen fra Briskeby-polet som en trøst. Jeg åpnet den da, for nesten to uker siden og registrerte bare et søtlig alkosmak. Måtte tømme ut resten av glasset. Etter nesten to uker i kjøleskap med luften trukket ut, tok jeg en ny smak idag (oppe fra kjelleren), og her er resultatet.

Klar og helt mørk, fiolett til mørk rød. På nesen meget god intensitet, og fruktig. Modne kirsebær mot modne røde plommer, gummi (en tanke brent) og blekk. Nesten som om fyllepennen fra barneskolen var tilbake.

I munnen ganske fyldig, med en klar sødme, masse modne kirsebær og kirsebærkjerner etter privat likørproduksjon. Jeg oppfatter den som relativt balansert tross 14,7% alkohol.

Smaken sitter leeeenge, kirsebærene og en behagelig syreavslutning.

Denne vinen er 89% barbera og 11% Zinfandel fra gamle stokker.

Liker jeg den ? Drukket til ingenting er den kanskje litt vel "stor". Allikevel er den behagelig på sin måte.

2003 Amarone Il Sestante vigneto "Monte Masua"

Man Apr 21, 2008

Drukket til sprøstekt og rød reinsdyrbog med hvitløk og timian, raspede gratinerte poteter, smørstekte traktkantareller og kraftig saus kokt av reinlegg og smaksatt med timian, løk, rødvin, og tyttebærsirup.

Fikk lufte seg etpar timer i åpen flaske. Klar, dyp rødfiolett i glasset.

Ganske så skjult på nesen, men litt modne kirsebær og ørlite alkohol kunne kjennes.

I munnen fyldig, ganske frisk, snerpende, konsentrert med lang ettersmak av modne kirsebær og litt bitre kjerner. Kraftig smak av modne kirsebær gjennom hele munnen og kraftig kjernebitterhet. Tydelig og behagelig syre, tydelige tanniner. Mulig noe fat, men kjernebitterheten lå foran og skjulte. Kjente ingen fat i tomt glass. Overraskende lav sødme, både for Amarone og årgang.

Vinen var glimrende til maten og litt stor alene. Når jeg tenker etter var den forbausende lik smaken på amerikanske Il Cuore Barbera som jeg postet notater på for noen dager siden.

Riesling Smaragd Terrassen 2006 og Lehmann Shiraz 2005

Ons Apr 23, 2008

Dagen før en langhelg til Toulouse er det passende å tømme drikkevinene i skapet. Rieslingen ble drukket alene og Shiraz'en til helstekt kylling med helstekte poteter og tomatsalat. Kyllingsen var smaksatt med Herbes de Provence og kraftig Ungarsk parprikapulver.

2006 Riesling Smaragd Terrassen, Freie Wiengartner Wachau

Klar og strågul vin som nærmest funkler i glasset.

På nese god intensitet og fruktig. Først rett fra flasken gule epler, deretter fersken, sitrus og så eplekart.

I munn ganske fyldig, tørr, frisk, konsentrert med lang ettersmak av grønne epler, Sitrus og litt mineralitet mot svart stål. Vinen fyller ganen med nydelig syrlig følelse og kiler nede i munnen. Tørr behagelig avslutning. Det jeg husker best er frukten og syren som fylte munnen. Nydelig vin, mer enn verdt pengene.

2005 Peter Lehmann Shiraz

Klar og så mørk at jeg ikke så noe annet enn rødt. Det røde hadde et blåskjær.

På nesen god intensitet med kraftig blåbær. Klar gummi, krydder og blekk.

Smaken er fyldig, ganske snerpende, frisk og konsentert med lang ettersmak. Blåbær er ledende, med toner fra modne kirsebær og kjerner. Vinen er tørr med klar sødme og en behagelig syre som balanserer.

Jeg liker denne. Har tidligere forsøkt den til trukket klassisk torsk og det fungerte bra. Den kan også fungere som "kosevin" hvis man ikke er for kresen.

Et litt morsomt tillegg;

Valrhona sjokolade 66% Carib til Shiraz. Vinen holder nok ca 18 grader nå. Syrlige syltede kirsebær og en god del lær som å bite i rålær. Syren er i tillegg vesentlig styrket og avslutningen er meget tørr. En god kombinasjon :)

2003 Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett, Ernst Loosen

Tor Mai 01, 2008

Min erfaring er at disse vinene lagrer meget bra. Jeg har fortsatt 1 flaske igjen av 1995 og den nest siste var meget bra ifjor.

Den er klar og gul til lys gul. På nesen ingen tegn til petroleum, god intensitet og fruktig. Nesen gir hint om at dette er en 2003 uten syreproblemer. En litt kriblende følelse. Fersken, modne epler, vanilje og litt som den gamle KIP-tyggegummien (fire fargede biter i klar plast).

I munnen fyldig, frisk, konsentrert og med lang syrlig og fruktig ettersmak. Nydelig syreanslag på tunge, gane og bakover i kinnene, pent pakket inn i herlig sødme med smak av modne epler og fersken. Litt fet følelse. Tar meg selv i å sitte å smatte på smaken. Syren er kraftig og balanserer nydelig den mer enn vanlig kraftige sødmen.

Etter rundt en halv time åpner den mer på nesen og gir aromaer av tropiske frukter og litt sitrus. Smaken forsterker seg og det kommer også streif av honning. Syren virker noe sterkere samtidig.

En fantastisk vin jeg ikke har smakt på etpar år. Mange dømte årgangen nord og ned, men av gammelt bekjentskap la jeg som vanlig inn noen flasker. Heldigvis er det noen igjen.

2006 Hvit Crozes-Hermitage , Guigal

Tir Mai 06, 2008

Første gang jeg smaker hvit crozes. 95% Marsanne og 5% Rousanne.

Først alene og hadde den så til dampet kveite med urter, ansjos, smør, hvitvin, løk, gulrøtter, squash, hvitløk og poteter, alt i folie på grill.

Meget lys vin mot det gule.

På nesen god intensitet med frukt fra melon og gule plommer, litt sitrus i bakgrunnen. Etterhvert litt mer sitrus.

På smak ganske lett og middels frisk. Smaken sitter en god stund med en blanding av gule frukter. Jeg mener å kjenne gule plommer, gule epler og stjernefrukt. I starten har frukten en forkant med metallisk smak. Tydelig syre på tungespiss og bak i kinnene. Etterhvert flater frukten litt ut.

Til maten klarer den seg bra. Ingen stor opplevelse, men grei.

Totalopplevelsen er grei, men ikke mer. Minner til tider om en litt begrenset Chardonnay fra ubestemt område. Mener jeg betalte ca 130,- i tax-free på Gardermoen. Velger heller andre neste gang.

1988 Wehlener Sonnenuhr Auslese Trocken, Markus Molitor

Søn Mai 25, 2008

Drukket alene og til grillet svinefilet fylt med salvie, kruspersille, basilikum, parmesan, salt, pepper og olivenolje, med tomatsalat og asparges.

Klar, lys og et sted mellom gul og gull på fargen.

På nesen middels petroleum med hint av smør og lys frukt, etterhvert søt lukt av moden melon. Melonen er flyktig, når glasset står i ro bygger den seg opp og dempes kraftig når jeg drikker og rett etter.

I munnen relativt lett, tørr, litt gule epler, mineral av stein og litt sitrus. Mangler syre i inngangen, men en god del kommer i avslutningen. Etter en stund i glasset litt kraftigere frukt og litt mer sødme. Jeg savner allikevel kanskje litt på intensiteten.

Vinen klarte seg bra til den relativt kraftig smakende maten. Den renset godt og la igjen en behagelig kjølig lys frukt. 11% alko passer denne meget godt.

2006 Bordeaux, 2005 California Syrah, 2001 Volnay og 2003 Pommard

Tir Nov 18, 2008

Chateau le Gorre, Bordeaux Surerior, 2006

50% MERLOT, 30% CABERNET SAUVIGNON, 20% CABERNET FRANC. Økologisk.

Klar, dyp minus og rubinrød silkeaktig i glasset (Riedel Vinum Bordeaux).

På nesen god intensitet med frukt av solbær, sort te, litt eucalyptus og litt vanilje.

I munnen ganske fyldig, frisk og konsentrert, med relativt lang fyldig munnfølelse. Endel tannin (litt umoden?), røde bær på den søte siden uten å være plump. Nydelig balansert med middels pluss syre.

En overranskende god vin med nydelig munnfølelse og nese. Prisen på 133,- gjør det til et meget godt kjøp for meg.

Sonoma Coast Syrah, Ramey, California, 2005

Kjøpt på Briskeby med beskjed om at den ikke trengte å ligge så lenge. Drukket av Riedel Vinum Bordeaux, etter å ha stått i åpnet flaske med orginalkork over natten.

Klar, mørk som natten i et morelltre sensommers, rød med litt blåskjær.

Intens nese med den kraftigste konsentrerte kreklinglukt jeg har kjent. Kreklingen er foret med en søtlig krydret lukt og litt vanilje, som får den til å minne meg om fabrikklaget mørkt bringebærsyltetøy. Min kone oppfattet samme som skalldyr og crabstick. Etter nesten 45 minutter sprekker kreklingen litt opp og viser litt pepperaktig syrelig kanting på all frukten. Selve kreklingen er bortsett fra konsentrasjonen ikke ulik den jeg har kjent fra fat og unge flasker hos endel produsenter i Cornas. Resten er ulikt.

I munnen fyldig pluss, endel tannin, lite frisk pluss, meget konsentrert og smaken sitter til etter frokost neste dag. Samme krekling med for som på nesen. Massiv i munnen. Relativt tørr avslutning. Også i munnen åpner den seg litt etter 45 minutter med litt peprete syre og mørke+røde bær.

Et beist av en vin. Totalt uelegant. Nesten kvalmende. Parker's kommentarer på denne er som komikveld. Kommentarene mine må muligens sees i lys av at den ble drukket en time etter de to neste vinene.

Volney Santenots-du-Milieu 1'er Cru, Comtes Lafon, 2001

Drukket i Reidel Vinum Bourgogne. Ikke forutgående lufting, drukket over 2-3 timer.

Klar, lys og rød med god orangebrun kant.

På nese god intensitet med meget flyktige aromaer. Bringebær mot den søte siden. Snev av sopp.

I munnen lett fyldig, ganske snerpende, frisk og ganske konsentrert. Syrlige røde bær, mineralsk mot stein/metall. En relativt kraftig syrlig avslutning gjør den noe ubalansert.

Drukket til helstekt kylling med poteter, gulrøtter og erter. På nippet til at den ikke klarte det og den ble i syrligste laget i utgangen av hver munnfull mat.

Pommard 1'er Cru Les Rugiens, De Montille, 2003

Det var 2000 som skulle åpnes, men mangel av briller i kjelleren resulterte i 2003. Drukket i Reidel Vinum Bourgogne. Luftet 3 timer i middels bred karaffel.

Klar, dyp minus og karmosinrød med rosa kant.

God intensitet i nesen med dyp PN og bringebær. Etterhvert kompleks med flere fasetter av frukt.

I munnen ganske fyldig og snerpende, frisk minus og konsentrert. Fruktig og mineralsk. Dyp mangesidig ren frukt med snev av bringebær og mineraliteten fra stein. Nydelig balansert.

Fantastisk til kyllingen, får et nesten krydret tillegg av frukt som hever retten.

Vinen vokser og vokser i glasset over de 2-3 timene den ble drukket, uten noengang å forlate det meget elegante.

Feilplukkingen skal rettes opp. Denne er dyr, men du verden så god. Briskeby får nok snart et besøk. Da skal den ligge mange år.

79-Bordeaux, 81-Rioja, 95-Shiraz Victoria

Ons Nov 12, 2008

Vår lille vinklubb hadde smaking av tre eldre viner. Først smakt og deretter drukket til Parmaskinke, Kyllingbryst med syrlig estragonsaus og Lammefilet+lår med stekt potet. Alle vinene var luftet etpar timer, Cos i smal karaffel de andre i flaskene. Alle ble drukket av Riedel Vinum Bordeaux. Følgende er mine notater;

Chateau Cos de Estournel 1978

Klar, lys og rød med middels orange kant. Svak til god intensitet på nese med vegetale og animalske sider. Svak Roquefort ost, klar grønn frisk paprika, litt lær, etterhvert sigar.

Lett fylde i munnen med en gang, lite konsentrert. Stram og sitter litt under overleppa. Meget syrlig rød frukt som etterhvert oppfattes meget klar og transparent. Vinen klarer ikke parmaskinke, flater ut. OK til kyllingen, men dør sammen med lammet.

Totalt en skuffende vin for alle, mye mindre uttrykksfull enn vi ventet. Den endret seg ikke gjennom de tre timene vi smakte og drakk den.

Vina Bosconia Consecha, R. Lopez de Heredia 1981

Klar, lys og orangerød med bred orange kant. God intensitet på nese, fruktig, animalsk og litt fat. Tørket aprikos i starten. Lær, rått elgkjøtt, syrlig ren rød frukt og lett vanilje. Etter ca 15 minutter i glasset klar dyp jordbær med syrlig kant. Med lam i munnen luktet det meget søt frukt.

Lett fylde og frisk i munnen, endel feste under overleppa etterhvert. Svak syrlig tynn frukt mot jordbær, snev av noe petroleumsliknende. Svakt treverk. Elegant. Til Parmaskinke ble den metallisk. Nydelig til kyllingen. Til lammet syrlig frukt.

Baileys 1920's Block Shiraz 1995

Klar, dyp minus og rød med smal blank kant. God intensitet med frukt, krydder og fat på nese. Syrlig pepper, jod, etterhvert endel røde bær på den søte siden.

Ganske fyldig og frisk i munnen med relativt mye god tannin. Konsentrert med lang ettersmak. Frukt, blomster og mineralsk med litt metallisk ettersmak i starten. Middels frukt som av hibiskus-te og røde bær, som henger og henger i munnen. God til Parmaskinke med masse komplementerende frukt. Kyllingen overstyres av vinen. Til lammet var den god med frisk rød frukt.

Shiraz'en var kveldens gledelige høydepunkt. Rioja'en god og spennende. Cos de Estournel vel en liten nedtur.

2006 Il Poggione Rosso og 2006 Mercurey 1'er Les Champs Martins

Fre Nov 28, 2008

Rosso di Montalcino Il Poggione, Francheschi, 2006

Klar, dyp minus og vakkert rød på den mørke siden.

God minus intensitet på nese med frukt, mineraler og fat. Typisk Sangiovese ren frukt med kjernepreget avslutning, syrlige røde bær, litt kald peis, snev av voks, treverk, og litt mineralitet mot metall i inngangen (14 grader start temperatur).

Middels fyldig minus med litt snerp i munnen og ganske lang avslutning. Tørr med god syre, litt tanninn, typisk Sangoviese med svak pluss frukt av mørke røde umodne kirsebær og kjerner i avslutningen.

Synes jeg får greit betalt i vin for 166,-.

Mercurey 1'er Cru Les Champs Martins, Domaine Michel Juillot, 2006

Klar, lys og gul med snev av gull, nydelig i glasset.

Middels intensitet på nese med frukt og fat. Litt syltet appelsinskall i starten, så gul frukt som i modne plommer, treverk og noe eksotiske frukter. Sitrus mot lime. Med varmere vin (mindre kjølig) ble fatpreget tydligere.

I munnen frisk minus og relativt fyldig med klar smak av gule modne plommer i en kjølig stil, god syre i gane og på tunge. Mineralitet mot tørr skifer. Meget lang ettersmak av gule plommer som sitter og sitter på tungen. Litt preg av toastet fat.

269,- kan forsvares under tvil etter min smak. Uten tegn til oksydering skal de tre andre i kjelleren få noen år til. Ser Vinforum.no anbefaler 4-5 år til. Nå skal resten av denne forsøkes til kongekrabbe naturell.

2006 Equinox, Domaine des Lises

Tor Des 11, 2008

Dette er syrah fra Crozes Hermitage. Tappet på flaske i februar 2007.

Klar, dyp og karmosinrød i glasset, Riedel Vinum Bordeaux, rett fra flasken ved 14 grader.

På nesen kraftig nord rhonsk syrah, ren, lukten minner mest om frisk knust krekling. Ikke noe mer.

I munnen nesten "spritzen". Som ørsmå bobler. Etterhvert avtar det. Fyldig, lett snerpende, frisk, konsentrert og lang ettersmak av frukten. Samme kraftige syrah som på nesen, meget behagelig syre til å balansere all frukten.

Kan ikke huske jeg har smakt noe liknende. Ingen kompleks vin, bare ren frisk kraftig nytelse av herlig frukt. 13% alkohol. Ikke drikk den mens du leser en bok. Du glemmer bare boken og leter i vinen.

Maxime Graillot har kjøpt vinmarker rett bak pappas gård. Alain er ikke klar til å gi seg, så Maxime bygget ut en egen fløy på gården. Kalte det Domaine des Lises, og lager to syrah baserte viner. En vanlig Crozes og denne "tidligvinen" som han kalte den. Begge hans viner var litt mindre elegante enn Alains, mindre tanniner og mer frukt i ung alder. Meget god vin idag ! Såvidt jeg husker kostet den ikke mye over 10 Euro i Tain l*Hermitage.

Ghemme -99 og Barolo -99

Ons Des 10, 2008

1999 Ghemme Collis Breclemæ, Antichi Vigneti Di Cantalupo

Drukket av Riedel Vinum Bourgogne. Luftet i flaske en time for servering.

Klar, lys og rød med bred orange/murstein kant.

På nesen god minus intens med frukt, blomster og animalitet som dominerende elementer. Ferskt lær preger vinen med roser, kirsebær og litt vanilje i bakgrunnen. Etter en stund i glasset lukker den ganske mye, men igjen står det en ren rød frukt mot den mørke siden.

I munnen ganske fyldig minus, relativt mye tannin under leppen, frisk og ganske konsentrert. Middels lang. Den er på den syrlige siden med kraftig treverk, kirsebærfrukt moden minus. Etterhvert i glasset følger den nesen med mørk, moden, ren og klar frukt.

Vi er litt skuffet i starten, vinen er i overkant syrlig og med vel mye treverk. Etterhvert renser den opp og står igjen med den rene gode, nesten transparente mørke frukten. Tror den bør ligge minimum 5 år til. Skal den drikkes nå bør den få minimum 2 timer i karaffel.

1999 Barolo Bricco Luciani, Silvio Grasso

Drukket av Riedel Vinum Bourgogne. Luftet i flaske en time for servering.

Klar, lys og rød med liten murstein kant.

Fantastisk nese intens minus, med frukt, blomster, animalitet og fat. Nydelig kompleks nebbiolo. Flyktige syrer rundt mørk minus frukt av røde bær. Roser, urter, litt vanilje.

I munne ganske fyldig minus, mye tannin som snerper under leppen, ganske frisk pluss, konsentrert og relativt lang ettersmak. Frukt og syrer dominerer. Blanding av jordbær og rips i søt (ikke søtladen) stil, men vanskelig å definere. Meget klar og ren frukt bak teppet av syrer og tannin.

En nebbiolo jeg gjerne bruker 400,- på. Grasso skal være modernist med forsiktig fatbruk. En vellykket kombinasjon.

Begge vinene ble smakt først og så drukket til carpaccio av okse indrefilet med olje, sitron og parmesan, med påfølgende biff tradisjonell med rødvinsky. Ghemme'n klarte seg bare såvidt til maten. Virket som om syrene ikke strakk til. Litt overraskende etter den syrlige stilen. Barolo'en matchet maten perfekt. Særlig carpaccio'en ble en himmelsk match.

Barolo en klar vinner i kveld, men en følelse sniker i bakhodet om at Ghemme'n ikke har vist sitt beste. Den rene frukten som dukket opp etterhvert ga signaler om at den er på vei ut av en litt lukket fase.

2007 Königsbacher IDIG Riesling Trocken GG, A Christmann, Pfalz

Søn Jan 11, 2009

Av en eller annen grunn er dette min første GG. Under ett besøk på Briskeby lørdag ville den absolutt ned i handlekurven. Ettersom så mange anbefaler hvitt til torsk, ble dette en dobbeltprøve for meg som prefererer rødt til torsk, nærmere bestemt trukket torskenakke med poteter, gulrøtter og smør.

Meget klar og lys gul i Riedel Chianti vinum glasset. God intensitet med frukt på nesen. Rett etter åpning sterk ananas, gule plommer og quantalope melon. Ganske raskt forsvant ananasen. Meget ren følelse. Brent krutt og etterhvert en meget fyldig aroma av plomme/melon.

I munnen først massivt mineralsk og etter en stund ganske fyldig. Mye lavere syre enn ventet og konsentrert lang ettersmak av mineralitet mot stein. Frukt som på nesen uten ananas. Etterhvert forsterket frukten seg og demper/balanserer det mineralske noe. Jeg tenker en ukompleks smak av gule plommer, melon og stein. Denne holder seg nesten uendret i den tiden vi drikker vinen. Minner meg litt om en nesten moden 1.er Puligny-Montrachet fra Chave jeg hadde ifjor.

Til maten var den OK, men ikke mer. Den renset fremre del av tungen, men resten av munnnen føltes uberørt av vinen. Maten fikk frem en sødme i frukten, men vi følte ikke at vinen økte gleden ved maten.

Oppsummering; meget god vin, men rettferdiggjør ikke sine drøyt 300,- idag. Jeg savner litt mer kompleksitet. Til trukket torsk fortsetter vi med rødt.

Vintage Port 1977 Magnum, Gould Campbell

Man Des 01, 2008

Tradisjonen tro åpnes en Vintage portvin 1. søndag i advent. Gould Campbell 1977 har jeg smakt før og dette er en moden vintage som fortsatt har mange år foran seg.

Dekantert og fordelt på to mindre flasker hvor luften trekkes ut. Korken var omtrent som ny.

, bare 1 mm inntrengning. Ca. en halv desiliter bunnfall. Drukket fra Riedel Vinum Chianti-glass fra 14 grader.

Klar med litt grums fra bunnfallet til tross for at den sto oppreist ett døgn. Ikke rolig nok under åpning. Dyp minus og rød mot purpur med snev av murstein. Meget liten orange kant.

Intens nese med sødme og massiv tilstedeværelse, sjokolade, røde og mørke modne bær, plommer, lær, flyktige overtoner. Meget kraftig "vintage" nese. Lukker seg litt etter hvert i glasset.

Utrolig anslag, midtparti og utgang i munnen. Den treffer med sødme og en nydelig kraftig tanninstruktur. Meget viskøs. Lær, mørk sjokolade, snev av solbær. Så en nydelig syrestruktur som balanserer fantastisk med sødmen og tanninene. Vinen lever sitt eget liv i munnen i over ti minutter. Plommer. Etterhvert en touch av lønnesirup. Utrolig kompleks. Etter en stund i glasset blir den strammere, sødmen roes og kompleksiteten opprettholdes. Til daddel viser den virkelig frem syrestrukturen. Tomt glass lukter nesten som av syrlig tyttebærsirup, lær og pepper.

Den som venter seg en gammel vin fra denne 31 åringen venter forgjeves. Moden, kompleks, kraftig. Bedre blir det ikke, bare annerledes !

Tir Jan 27, 2009

Jeg fant idag resten av denne portvinen fra Julen i kjelleren. Det var et lite glass igjen fra den ene flasken jeg dekanterte til. Den har da stått siden Jul i 13 graderC med luften trukket ut.

Smaken er fortsatt meget god. Litt mindre fylde, litt mer fremtredende tannin og litt sterkere touch av lønnesirup. Drikker den til en Roquefort Papillon og det går fortsatt bra.

2001 Giovanni Rosso Barolo og 2001 Valdipiatta Nobile

Lør Jan 31, 2009

Begge åpnet fredag, Baroloen luftet 2 timer i bred karaffel, Nobilen i flasken. (Nobilen ble egentlig tatt opp som sky-vin :), men steg i gradene) Baroloen drukket av Vinum Burgund og Nobilen av Vinum Bordeaux. 14% alkohol i begge.

2001 Barolo Serralunga, Giovanni Rosso

Meget klar og lys rød i glasset. Smal kant av murstein.

God til intens nese med blomster, frukt og fat, i den rekkefølgen. Masse roseblader, bringebær og endel tjære. Etterhvert litt fat nesten som XO Cognac.

I munnen ganske fyldig, frisk, snerper en god del, ganske konsentrert og lang minus ettersmak. Her får jeg jordbær med en liten sødme, moderate (men OK) tanniner, nydelig syre og et lite snev av treverk.

En klar, ren og ikke spesielt kompleks vin, som fortsatt er endel år for ung. Årgangstypisk og uten alderdomsaromaer.

2001 Vino Nobile de Montepulciano, Vigna D'Alfiero, Valdipiatta (100% Sangiviese)

Klar og lys rød i glasset, men litt rødere enn Baroloen. Meget tynn lys rød kant.

God intensitet på nesen med brente fyrstikker, frukt og animalitet. Røde bær mot mørke moreller med en liten sødme.

Ganske fyldig minus i munnen, middels snerpende, frisk og konsentrert, og med OK lengde. Frukt og fat i en pent fyldig fremtoning. Ganske stram med endel treverk i siste del av smakskurven. Rød frukt av bringebær/kirsebær med kant fra fatet.

Denne er også fortsatt ung. Ligger gjerne i 3-4 år til.

På fredag spist til biff av okse indrefilet med rødvinssky og potet/persillerot puré og på lørdag drukket til stekte lammekoteletter med stekte poteter, hvitløk og (balsamico) sautert spinat. Begge vinene var meget bra til begge rettene, med Baroloen litt foran til lammet etter min smak. Fruen holdt dem likt. Smak og behag. Nobilen er som vanlig en litt "fyldigere" stil, mens Baroloen har en renhet jeg nesten bare finner i Nebbiolo og Pinot Noir.

Prisforskjellen tatt i betraktning gjør Nobilen det meget bra.

2004 Vino Nobile de Montepulciano, Poliziano

Lør Feb 07, 2009

85% Sangoviese, 5% hver av cannaiolo, colorino og merlot. Drukket av Riedel Vinum Bordeaux. Ikke luftet før smaking.

Klar, dyp og mørk rød nesten uten kant i glasset.

God pluss intensitet, med mørke røde bær, litt støv, syrlig fat som kanting på frukten og svakt florale toner mot roseblader. Litt animalske toner av lyst lær.

Ganske fyldig i munnen med relativt klar frukt, mye tannin og syre. Ganske konsentrert med lang minus ettersmak av kjernebitterhet og mørke røde bær. Godt tørr avslutning. Tidlig virker den litt ubalansert mot det syrlige. Etter en god tid i glasset balanseres det syrlige og det kommer et snev av blekk sammen med den mørke frukten. Totalen blir en balansert men ganske stram, tørr stil. Fortsatt meget ung.

Jeg har ingen erfaring med gamle Poliziano, men har de siste par årene drukket endel 1997 og 1999 Acienda Casale-Daviddi fra samme område. 1997 har vært perfekt etter etpar timer i bred karaffel, 1999 trenger litt mer tid men drikker meget godt med lufting.

Så godt at jeg har fløyet til Roma og kjørt via Montepulciano for å kjøpe disse i butikken Vina Italia, istendenfor å fly via Ancona på vei til Macerata i Marche. Aldeles fantastisk til reinsdyrfilet naturell, bare varmet nær glørne på grua.

Det går noen år før jeg åpner neste flaske Poliziano.

2005 Cornas, Paris og 2000 Blauer Wildbacher TBA, Müller

Søn Feb 15, 2009

Vinene ble åpnet igår til middag i selskap. Cornas drukket til kokt/stekt andelår, stekt andebryst, småløk og appelsinrisotto på andekraft fra lårene. Blauer Wildbacheren drukket til appelsinsoufflé med sorbet.

2005 Cornas Granit 30, Vincent Paris

I Riedel Vinum bordeaux var den klar dyp minus og vakkert karmosin nesten uten kant. På nesen meget fyldig frukt av bjørnebær kantet med krekling. Lite drag mot stall, litt gasbind, litt kaldt røkt flesk og bakerst litt mørk sjokolade.

I munnen oppfattes den klar og ren med ganske stor fylde, endel snerp og godt frisk. Konsentrert med lang ettersmak og pent tørr avslutning. Frukten dominerer. Her får jeg krekling med bjørnebær i bakgrunnen. Frukten sitter og sitter. Nydelig balanse.

Fantastisk match til and og risotto. Stor enighet rundt bordet. Ingen parmesan i risottoen.

2000 Blauer Wildbacher Trockenbeerenauslese, Domäne Müller (7,5% alkohol) Drukket fra 14 grader C.

I Hugh Johnsons gamle rødvinsglass fra Reijmyre Glassverk ser den ut som en klar, vakker, middels lys cognac. Intens nese med meget kraftig og syrlig tørket aprikos. Litt lyst lær.

I munnen viskøs, ganske fyldig, søt, frisk, meget konsentrert og en fantastisk lang ettersmak. Flere minutter. Også her tørket aprikos og en lite snev av petroleum som jeg aldri tok på nesen. Kraftig syre i hele munnen balanserer en stor sødme. Den lever og lever i munnen. Syretørr avslutning backet av frukt som aldri gir seg.

En utrolig vin som matchet appelsinssouffle nydelig, men tapte litt slaget mot Nobel Conditori sin sorbet.

1997 Vino Nobile di Montepulciano Riserva, Azienda Casale - Daviddi

Man Mar 02, 2009

Drukket av Riedel Vinum Bordeaux. Ikke dekantert i karaffel, luftet i glasset.

Klar og dyp minus, litt mørk murstein hele veien, ingen kant. God nese med frukt og animalitet. Svak søtlig med stram kjerne bak. Mørke modne moreller, mørke modne kirsebær, litt sviske og lær.

I munnen klar og ganske fyldig i en stram, syrlig stil. Overrasker i forhold til nesen. Behagelig tørr avslutning med modne tanniner og endel syre. Middels konsentrasjon. Modne kirsebær, litt fat, det hele mot en lett søt bakgrunn. Behagelig.

Tok en sjans på maten. Torskeloin stekt i panne med smør og hvitløk, og wok med aspargestopper, sukkererter, squash, cherrytomater, grønn paprika og søt balsamico, svart pepper og salt. En veldig behagelig match for både fruen og undertegnede. Anbefaler ikke dette forsøket med en umoden Nobile.

2007 Spitzer Riesling Steinterrassen Federspiel, Franz Hirtzberger

Fre Mar 06, 2009

Lys gul og krystallklar i glasset, med masse små bobler den første tiden. Skjenket ved 7-8 grader.

God til intens nese av dyp, kraftig gul frukt. Plommer, moden ananas, kraftig mineralitet. Oppleves fyldig. Etter en tid i glasset (antar rundt 10-12 grader) skifter den karakter og blir merkbart friskere ved at ananasen og plommene byttes med syrlig eple. Mineraliteten er der fortsatt og er nå mer fremtredende pga fruktendringen.

I munnen er den først i en fyldig og stram stil. Nydelig balanse, tørr men med kraftig søt frukt og herlig syre. Mineralsk av stein som en resonansbunn for frukten, kantet med syre. Avslutningen er lang med alle elementene med helt ut. Etterhvert skjer det samme som på nesen. Den søte frukten forsvinner og tilbake står det en helt annen vin. Stram, mineralsk, med syligere frukt mot grønt eple. Fortsatt i balanse.

Jeg har sjelden opplevd en så stor endring i denne retningen med varmere vin. Bruker du denne til mat må du være nøye med tempereringen. En meget god vin, jeg bestilte omgående fler på nettpolet.

1999 Graacher Dompropst Spätlese Fass 26, S.A. Prum

Lør Mar 14, 2009

Krystallklar og lys gullgul i Riedel Vinum Riesling glassene.

Petroleum og sødme møter meg før nesen er halveis til stabilt leie. Akkurat sånn jeg liker min Mosel riesling. Jeg åpnet denne på onsdag. Da med sterk petroleum og masse søt frukt med tropisk tilsnitt. Idag først litt tropisk frukt, mineralsk mot stein, sitrus av lime og etterhvert snev av grønne epler.

I munnen en klar, halvtørr, ganske frisk vin, konsentrert minus og med lang ettersmak av både mineraliteten og sødmen. Klar petroleum også her, litt "glatt" følelse i sødmen. Nydelig tørr avslutning. Syren kommer gjennom i de siste 70% av smakskurven. Det gjorde den ikke for tre dager siden. Da viste vinen litt lav syre og nesten plump følelse med sødmen, jeg var skuffet da. Etterhvert idag er avslutningen såpass tørr at overleppa henger på fortennene, uten at sødmen noen gang forsvinner. Frukten er litt kort.

En spennende vin. Utrolige forandringer over tid (3 døgn i kjøleskap uten luften trukket ut) og videre endringer i glasset. Og min hjerne jobber overtid for å følge med. Beklager til dere som sverger til GG. Det er som forskjellen på jordbærkart og modne norske jordbær.

Jeg føler at den mangler litt. Tror det er på sødmen som føles litt glatt. Ellers en utrolig vin til 190,- på polet. Tror jeg må en tur til på Briskeby.

2007 Barbera D'Alba, G. B. Burlotto

Lør Mar 14, 2009

Meget mørk og tett i Riedel Vinum Riesling. Karmosin mot rød-blå, med liten kant som er nesten lilla.

Meget kraftig, klar og ren barbera frukt på nesen. Rett etter trekkes et slør av alkohol over det hele. 14,5 % tåler ikke denne vinen pr. idag.

I munnen relativt klar, middels minus fylde, litt snerp, ganske frisk og ikke så veldig konsentrert. Litt mismatch mellom farge og smaksopplevelse her. Kort pluss ettersmak i en tørr avslutning. Frukten dominerer, den er mer smal, syrlig og nesten elegant enn jeg er vant til med barbera. Desverre ødelegger også her alkoholen.

Etterpå tenker jeg "god frukt i feil innpakning". Som den fremstår forsvarer den ikke sine 170,- på polet for meg.

2002 Sancerre Les Monts Damnee's, Pascal Cotat

Ons Apr 01, 2009

Jeg er på todagers tur i Bergen og gikk først til Kolonialen. Lovet å ta middagen der neste gang. Myke, modne oster, fennikelsalami og Serrano skinke fulgte med meg ut igjen. Tok så en polferd til Valkendorfs gate. Kom ut igjen med Sancerre'en og to 1998 Serafin Bourgogne rouge som lå gjemt på lageret.

Denne vinen kommer fra Pascal Cotat, den ene av de to brødrene Cotat. Deres fedre laget vin sammen og merket dem år for år med hver av deres navn. Tradisjonell Sancerre. Høster godt modne druer, håndpresser, gjæres i gamle eikefat og ingen filtrering.

Stilen er ikke det jeg normalt oppfatter som normal Sancerre. Denne er mye fyldigere, mer som en hvit Bourgogne.

I glasset (kjøpt for anledningen sammen med korketrekkeren :)) krystallklar og lys grønngul.

På nesen ganske intens med først nesle og så moden pære, snev av tropisk frukt og litt røyk. Kjennes frisk.

I munnen klar og ganske fyldig, tørr, frisk, konsentrert og med lang ettersmak. Friskt og fruktig anslag med eple og gul moden plomme. Glatt, rundt og fyldig midtparti med masse frukt. Moderat syre. Tørr behagelig mineralsk avslutning med litt smak av limeskall. Lang ettersmak med frukt, mineralitet og syrlig tørrhet.

Dette er deilig. Går fint alene, fennikelsalami og Serrano klarte den meget godt. ostene får jeg se etterhvert :)

2005 Barbaresco, Produttori del Barbaresco

Man Mar 30, 2009

En rask smak etter hjemkomst fra mitt lokale pol viste nydelig frukt, syre og struktur. Satt så flasken åpen i vinboden som nå holder 11-12 grader. Til middag en halv time etter var den nydelig til spagetti med kraftig tomatsaus og kjøttdeig.

Nå etter 4 timer i åpen tilstand smakte jeg den igjen og tok notater.

Meget klar og lys vakkert rød med en orangekobber kant i Riedel Vinum Bourgogne glasset. Temperatur fra 12-13 grader og oppover i en time.

God intensitet og meget kompleks. Syrlige røde bær, lær, voks, rose, krydret frukt, litt råttent treværk og kaffegrut. Med økende temperatur ble det råtne treverket, rose og voks tydeligere når glasset har stått litt i ro. Fantastisk nese på så ung vin.

I munnen ren klar syrlig frukt, endel fine tanniner og meget tørr i hele munnen. Nesten en medisinsk bitterhet når den er kald. Avslutningen er kort, tørr og litt vandig. Stor forandring på 4 timer. Ikke fornøyd med munnfølelsen nå, men den får få tid. Prøver mer imorgen.

Jeg har tenkt endel på "bitterheten" og den kraftige tørrheten i hele munnen. Har ikke kjent den på denne måten i samme vin i tidligere årganger. Druene til denne vinen ble høstet litt tidligere enn planen var pga tynt skall og sjanse for råte ved regn. Ifølge hjemmesiden til PdB ble avgjørelsen tatt plutselig. Umodne tanniner er kanskje noe av grunnen til det jeg reagerer på.

2007 Riesling Kaisersteinfels Alte Reben, Leitz

Ons Apr 08, 2009

Trakk opp denne tirsdag til pannedampet kveite og brosme, naturlig sjasminris, grønne asparges, dampede blåskjell og kraftbasert saus med litt fløte. Det var endel frisk ingefær, frisk fransk estragon og hvitløk i både både blåskjelldampingen, pannedampingen og sausen. Hadde også litt sauvignon blanc fra BIB i alle tre. En nydelig vin til maten. Naturrisen er ganske mye mer smakssterk enn vanlig polert sjasminris og matched meget bra. Brosmen har en tekstur som gir et mer rustikt preg og utelates neste gang til fordel for mer kveite, selv om den smakte upåklagelig.

Den lille resten ble smakt idag etter et døgn i kjøleskap med luften trukket ut. Krystallklar og lys gul i glasset.

Åpnet med svak minus intensitet på nesen. Fruktig med en klar og ren riesling frukt og en tanke fruktsødme. Etterhvert litt mer "fet" og konsentrert nese. Nesten smøraktig i første sniffet etter litt ro i glasset.

I munnen klar og middels fyldig, frisk, konsentrert og med lang ettersmak. Kjølig riesling frukt i anslaget, så god syre i hele munnen. I avslutningen kjennes frukten som en herlig kjerne i syren, kantet med mineralitet, og alt dette sitter lenge. Nydelig.

Det beste med vinen, foruten å være en fantastisk matvin, er renheten, friskheten og konsentrasjonen. Dette var den siste av endel flasker kjøpt ifjor. Det blir påfyll.

1998 Bourgogne rouge, Serafin Pere et Fils

Ons Apr 08, 2009

Fikk kjøpt med meg to flasker av denne fra polet i Valkendorfsgate i Bergen sist uke. Idag tiltenkt som følge til helstekt kylling (Stange) med poteter stekt med i ovnen og gulrotterninger/grønne erter smørdampet i kjele. Kyllingen gnis inn med smør og soyasaus og saltes litt undeveis, samt overøses med kraften som kommer. Med fransk svigermor er dette en gjenganger hos oss.

Ifølge etiketten holder Serafin til i Gevrey Chambertin. Jeg smakte den rett fra åpning av flasken ved 12 grader og fulgte den i glasset ca 20 minutter opp til omtrent 18-20 grader.

Krystallklar, lys, ren rød med bred orange kant i Riedel Vinum Bourgogne.

Intens nese dominert av frukt, animalitet og fattoner. Inngang med pinot frukt og lyst lær. Rett etter kommer godt hengt elgkjøtt. Etter 2 minutter i glasset "mørkner nesen" mot en blanding av kaffegrut og modent kjøtt. Etter 4 minutter dominerer en gummiliknende lukt som endrer seg mot varm tjære. Etter 10 minutter er det en nydelig ren pinot noir frukt, litt på den mørke siden. Litt floralt mot rose. Etter 15 minutter nydelig ren PN frukt fortsatt, men nå med litt mørkt lær og komplekse fataromaer. Hvilken reise :)

I munnen klar og middels minus fyldig. Godt tørr under overleppa. Syrlig, slank, transparent frukt mest mot kirsebær. Tørr lang avslutning hvor frukten er mest mot bringebær av den syrlige sorten. Slank og stram vin.

Denne vinen drikker nydelig nå, men er ikke antydning til sliten og har fortsatt endel gode år foran seg. Meget godt kjøp til 270,-. Flasken får stå åpen i vinboden ved 12 grader til middag. Blir vel rundt 4 timer lufting.

1997 Muscadet Comtè de Saint-Hubert, Chateau du Coing de Saint-Fiacre

Tor Feb 26, 2009 1:54 am

1997 Muscadet Sevrè et Maine, Comtè de Saint-Hubert, Chateau de Coing de Saint-Fiacre, Veronique Chereau-Günther (puuuuhhhhhh)

Vinverdenens lengste navn ? Eller tyngste flaske, 895 gram !! 12% alkohol.

Jeg smakte denne første gang i regi av Vinakademiet i Oslo (2008 eller 2007) med Veronique Cheron-Günther og mannen tilstede. Husker da at jeg var meget imponert over hvor god lagringsevne vinen hadde, i tillegg til kvaliteten.

Krystallklar og lys gul i Riedel Vinum Riesling glassene. Ingen tegn til aldring.

God minus nese med gule epler og gule plommer (sammen er de litt melon), litt lime og mineralitet som skjellsand. Meget ren og klar.

I munnen er den som et hvitt motstykke til en nebbiolo. Kjølig frukt av gule epler, snev av honning, mineralsk, kompleks, ganske stram, frisk, slank, lett bitter avslutning med tørrende følelse foran i munnen. Lang ettersmak. Utrolig at denne vinen er 12 år.

Vi lot den få prøve seg på tøff mat. Scampi marinert og bråstekt i olje, cayennepepper, hvit pepper, hvitløk, limesaft, flaksalt og hummerfond gav en perfekt match. Asparges med olivenolje og parmesanflak gikk akkurat. Hel kokt artisjokk med vinaigrette ble for tøft.

Ca. 170,- på polet for denne er omvendt ran. En fantastisk vin om du vil ha noe annet enn en lett eiket chardonnay, men ikke helt vil stikke hodet ned i en Sancerre.

-47 og -61 Barolo, -57 Barbaresco og -67 og -76 Caluso Passito

Lør Apr 18, 2009

Uten notater, men desto større nytelse. Bare noen inntrykk.

1947 Borgogno Barolo (sort hette)

Først middels lys rødbrun i glasset. Ettersom tiden gikk klarere og klarere og fargen gikk mot cognac. Begynte litt uggent på nesen, men etter etpar minutter trakk tåken vekk og viste ren nebbiolo. Med litt mer tid i glasset hadde den en nesten tawny nese med en nesten mørk sødme. I munnen fortsatt litt frukt igjen, og en nydelig syrestruktur. Lang ettersmak. Over toppen, men veldig spennende.

1961 Conterno Barolo Monfortino

Den komplette vin. Maskulin så det holder. Mørk fantastisk frukt i munnen med en utrolig matchende syrestruktur. Fyller hele munnen. Fantastisk mørk barolonese med litt sødme. Herlig balansert. Hadde vi ikke sett fargen som etter hvert gikk fra pen rød mot cognac, kunne den vært 15-20 år. Fullstendig på toppen for meg på dette stadiet.

1957 Cappelano Barbaresco

Det var moro å drikke denne paralellt til Monfortinoen. Virkelig bilder på Barolo og Barbaresco. Dette er feminint og superelegant. Godt med nydelig frukt igjen og en syrestruktur som var mer fremtredende. Også denne fra lyst rød til lys cocnac. Herlig nese. Kunne vært drukket litt yngre, men nydelig nå.

1967 og 1976 Caluso Passito

Fra et lite område nord for Torino. 1967 fortsatt nydelig med en stor sødme med masse tørket frukt. Etter å ha smakt 1976 ser vi at 1967 kanskje var litt på vei ned elller var det årgangsutslag? 1976 har i tillegg til den nydelige sødmen og frukten en fantastisk syre som var vesentlig lavere i 1967. Her er det bare å la munnen fylles av opplevelser og sitte å nyte. Det føles som om den aldri skal slippe taket. Produsenten klarte vi ikke lese fra skjønnskriften på flasken. To herlige viner fra et for meg helt ukjent område, Caluso.