Lør Apr 18, 2009
Uten notater, men desto større nytelse. Bare noen inntrykk.
1947 Borgogno Barolo (sort hette)
Først middels lys rødbrun i glasset. Ettersom tiden gikk klarere og klarere og fargen gikk mot cognac. Begynte litt uggent på nesen, men etter etpar minutter trakk tåken vekk og viste ren nebbiolo. Med litt mer tid i glasset hadde den en nesten tawny nese med en nesten mørk sødme. I munnen fortsatt litt frukt igjen, og en nydelig syrestruktur. Lang ettersmak. Over toppen, men veldig spennende.
1961 Conterno Barolo Monfortino
Den komplette vin. Maskulin så det holder. Mørk fantastisk frukt i munnen med en utrolig matchende syrestruktur. Fyller hele munnen. Fantastisk mørk barolonese med litt sødme. Herlig balansert. Hadde vi ikke sett fargen som etter hvert gikk fra pen rød mot cognac, kunne den vært 15-20 år. Fullstendig på toppen for meg på dette stadiet.
1957 Cappelano Barbaresco
Det var moro å drikke denne paralellt til Monfortinoen. Virkelig bilder på Barolo og Barbaresco. Dette er feminint og superelegant. Godt med nydelig frukt igjen og en syrestruktur som var mer fremtredende. Også denne fra lyst rød til lys cocnac. Herlig nese. Kunne vært drukket litt yngre, men nydelig nå.
1967 og 1976 Caluso Passito
Fra et lite område nord for Torino. 1967 fortsatt nydelig med en stor sødme med masse tørket frukt. Etter å ha smakt 1976 ser vi at 1967 kanskje var litt på vei ned elller var det årgangsutslag? 1976 har i tillegg til den nydelige sødmen og frukten en fantastisk syre som var vesentlig lavere i 1967. Her er det bare å la munnen fylles av opplevelser og sitte å nyte. Det føles som om den aldri skal slippe taket. Produsenten klarte vi ikke lese fra skjønnskriften på flasken. To herlige viner fra et for meg helt ukjent område, Caluso.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar